ABC Nyheter

(ABC Nyheter/Nobels Fredssenter): Norges og Storbritannias utenriksministere møttes i Oslo torsdag og fredag. På spørsmål fra ABC Nyheter bekrefter begge at det vil ta tid å kvitte seg med sine respektive klasevåpen.

- Nå har vi kommet i gang med del to av prosessen, der del en var å komme til enighet om avtaleteksten. Nå er vi enige, og kan begynne planleggingen av den praktiske gjennomføringen. Det vil nok ta litt tid, og i traktaten er det satt av åtte år til destruksjon av disse lagrene, svarer utenriksminister David Milliband.

Stor og dyr jobb

- For Norge er det snakk om å ødelegge 40 prosent av all artilleriammunisjonen vi har, så det er en stor jobb. Prosessen skal også ta hensyn til miljøet, så det kommer til å koste ganske mye. Jeg tror åtte år er det riktige perspektivet for denne jobben, men vi vil følge nøye med på hva andre vil gjøre, sier Jonas Gahr Støre på spørsmålet.

Den internasjonale pressen, som også var tilstede i Oslo, var svært opptatt av spørsmålet om hvor sterk traktaten egentlig er, så lenge USA, Russland, Kina og Israel ikke er med.

- Det er ikke tvil om at traktaten hadde vært sterkere, og det hadde vært bedre om USA og de andre var med. Men det tar ikke vekk det faktum at vi nå har klart å legge en norm. Da landminetraktaten ble underskrevet var det først bare 120 land som var med. I dag er tallet 150. Det er den samme typen utvikling vi ønsker oss her. Samtidig er det slik at vi ikke stigmatiserer dem som ikke har signert. Vi ønsker å samtale med dem om klasevåpen, selv om de har sine grunner til ikke å signere denne traktaten, sier Støre.

Også David Milliband hadde klare synspunkter på verdien av avtalen.

Må begynne et sted

- Hele ideen med Oslo-prosessen har vært å sette fart på arbeidet med å forby klasevåpen. Den jobben har Norge gjort veldig bra, og vi i Storbritannia har også hele tiden sagt at vi ville signere en god avtale. Det er det vi har fått nå. Jeg synes det er for tidlig å si noe om dem som ikke er part i traktaten. Som Støre sier vil landene som ikke er med nå måtte forholde seg til den normen som blir satt gjennom traktaten. Så får tiden vise hvordan det hele ender, sier Milliband.

At britene i det hele tatt støttet opp om traktaten kom som en overraskelse på mange. De er blant de 14 landene som noensinne har brukt klasevåpen i krigssituasjoner, og ifølge britiske medier var det statsminister Gordon Brown selv som skar gjennom og ga beskjed om at britene skulle signere uansett. Det er en fremstilling Milliband ikke deler.

- Ingen u-sving

- Vi har hele tiden sagt at vi kom til å godta en god traktat. Sånn sett så er ikke dette en u-sving fra britisk side, eller noen form for avvik fra den kursen vi har planlagt. På en måte kan man si at dette er det motsatte av det typiske politiske renkespillet.

Milliband benyttet også muligheten til å skryte av det norsk-britiske forholdet:

- Ikke bare at jeg og Støre har et veldig godt personlig forhold, men jeg vil også si at Norge og Storbritannia har et utmerket forhold som stater, smilte utenriksministeren.