ABCNYHETER

Atombomben over Nagasaki tok livet av 70 000 mennesker 9. august 1945. Dagens våpen er flere hundre ganger kraftigere. Foto: Scanpix/Ap

(ABC Nyheter/Grand Hotell/Oslo) - Jeg er ikke sikker på om alle forstår nøyaktig hvor dødbringende dagens atomvåpen er. De er flere hundre ganger kraftigere enn våpnene som utslettet Hiroshima og Nagasaki, sa Atomenergibyråets leder, Mohammed ElBaradei, ved den internasjonale nedrustningskonferansen «Achieving a World Free of Nuclear Weapons» i Oslo tirsdag.

Det er antatt at det finnes omkring 27 000 atomstridshoder i arsenalet til ni forskjellige land. Russland og USA kontrollerer fremdeles omkring 95 prosent av disse.

- En håndfull raketter på et enkelt bombefly eller en enkelt ubåt vil kunne utrydde hele befolkningen i et land, sa ElBaradei.

Charles Shultz var utenriksminister under Reagan. Foto: Scanpix/Sara Johannessen

Kalde krigere
En av æresgjestene ved konferansen er den tidligere amerikanske utenriksministeren George Shultz, som de siste årene har engasjert seg sterkt i kampen mot atomvåpen.

- Vi må styrke den allmenne oppfatningen om at atomvåpnene er et stort problem, som vil kunne resultere i katastrofe om det ikke løses, sier Shultz til ABC Nyheter.

Shultz var utenriksminister under president Ronald Reagan. Sammen med den tidligere utenriksministeren Henry Kissinger, tidligere forsvarsminister William J. Perry og senator Sam Nunn skrev han i januar artikkelen «Mot en kjernevåpenfri verden» i The Wall Street Journal. De gamle kaldkrigerne har endret posisjon fullstendig i forhold til dagens amerikanske kjernevåpenpolitikk, og skriver om hvordan verdenssamfunnet må jobbe sammen for å kvitte seg med våpnene før de kommer i gale hender. For et år siden tok de til orde i samme avis for å redusere den strategiske avhengigheten av atomvåpen. Bush har blitt beskyldt for å vektlegge kjernevåpen i amerikansk sikkerhetstenkning som aldri før.

- Det som har skjedd etter at vi publiserte den første av artiklene er svært interessant. Omkring tre fjerdedeler av de nålevende personene som har vært utenriksministere, forsvarsministere og nasjonale sikkerhetsrådgivere i USA støtter initiativet, sier Shultz til ABC Nyheter.

I kronikken gås det inn for å utvide Start-avtalen fra 1991, øke tiden som trengs for å avfyre atomvåpen, skrape planer om «massiv gjengjeldelse» fra den kalde krigens dager, gå sammen om å utarbeide multilaterale planer for rakettforsvar og tidlig varsling, og å sikre atomvåpen bedre for å hindre dem fra å havne i gale hender. Utspillet har også høstet støtte fra den tidligere lederen av Sovjetunionen Mikhail Gorbatsjov, den britiske utenriksministeren Margaret Beckett og en rekke fremstående amerikanske politikere.

- Det vi trenger nå er momentum, og det må komme med USA og Russland i spissen, men innsatsen må være flernasjonal, sier Shultz.

Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei hyllet tirsdag president Mahmoud Ahmadinejad for hans «store suksess» med landets atomprogram. Foto: Scanpix/AFP/ISNA/STR.

Iran
- Jeg tror arbeidet for å få Iran til å stanse sin urananriking vil bli styrket dersom landene som leder arbeidet selv er i ferd med å skape en verden uten atomvåpen. Den ambivalens vi har sett fra Russland og Kina i prosessen vil også trolig forsvinne, sier Shultz.

De siste årene har Iran fortsatt sin anrikning av uran, tross sanksjoner fra FNs sikkerhetsråd. Slikt uran kan brukes i kjernekraftverk til å lage strøm, slik iranske myndigheter sier at de ønsker, men kan også brukes i atomvåpen dersom den konsentreres ytterligere. Vestlige medlemsland i Sikkerhetsrådet har varslet at det trolig vil bli stemt over en tredje runde med sanksjoner fredag denne uken.

- Steder med kapasitet for anriking av uran, også i USA, bør bringes under internasjonal kontroll og oppsyn, sier Shultz.

Håper på demokrat
- Jeg tror den generelle interessen for nedrustning har økt vesentlig på verdensbasis, sier den tidligere lederen for Atomenergibyrået og FNs våpeninspektører i Irak, Hans Blix, til ABC Nyheter.

- Jeg tror ikke det finnes noen sjanse for å få den sittende amerikanske regjeringen med i dette arbeidet, men til neste år vil det være en ny president. Dersom dette er en demokrat finnes det håp om å starte opp det nedrustningsarbeidet som lenge har ligget dødt. Jeg bare håper man fremdeles kan få med seg Russland og Kina. Russland har helt klart vært forstyrret av ideen om et rakettskjold i Europa. Man trenger en ny politisk dialog, for militært står USA og Russland langt fra hverandre.

- Har konferanser som denne noen betydning?
- Ja, men først og fremst på amerikansk side. Det er nå en stadig større krets av viktige amerikanske politikere som ønsker en gjenopplivning av nedrustningsprosessen. Denne bevegelsen i USA er viktig.

- Gjennombrudd
- Konferansen er et gjennombrudd og starten på noen helt nytt. Kronikkene Shultz og Kissinger har vært med på å skrive har utløst en prosess der man revurderer atomvåpnenes rolle og verdi i en sikkerhetskontekst, sier Morten Bremer Mærli i den norske Pugwash-komiteen til ABC Nyheter.

- Shultz og de han har med seg er ikke en gjeng hippier, de har vært med som sentrale politikere hele veien gjennom den kalde krigen og kan være med på å sette agendaen for kjernevåpnenes rolle i en ny tid.

Mærli har som forsker jobbet mye kjernevåpenspørsmål.

Siden midten av 90-tallet har den internasjonale nedrustningsprosessen ligget mer eller mindre brakk. Kina og USA er blant landene som fremdeles ikke har ratifisert prøvestansavtalen, strukturene for nedrustning har forsvunnet, og arbeidet har i stor grad handlet om å hindre spredning av våpen til nye aktører snarere enn nedrustning. Parallelt har Nord-Korea testet kjernevåpen, mens Iran mistenkes av vestlige land for å ønske slike.

Norge har siden september 2005 ledet Syvlandsinitiativet, med sikte på å oppnå ytterligere nedskjæringer i antall kjernevåpen og styrke den internasjonale innsatsen for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Gruppen består av både kjernevåpenstater og ikkekjernevåpenstater, samt i-land og u-land.

- Hvis man får til noe i denne gruppen er det lettere å befeste det internasjonalt, sier Mærli.