ABCNYHETER

De siste dagers dramatiske hendelser i Danmark får nok en gang telefonene til å kime der journalister lurer på om det samme kan skje her.

Det er ingen dum problemstilling, og de samme telefonene kom da Paris-opptøyene stod på som verst.

Ingen tror at det vil brenne i Oslo, men vi har de samme problemene også her. Opptøyer av denne art har mange årsaker som kan få begeret til å flyte over, men i bunnen ligger en avmaktsfølelse som en del minoritetsungdommer har, som følge av at de anser at de blir oppfattet som og behandlet som annenrangs borgere, som ikke blir hørt eller tatt på alvor.

Dette kan føre til en gi faen-holdning: «Vi har ikke noen sjanse uansett».

Desperate mennesker kan ta desperate valg i håp om at det vil føre til endring.

Det er særlig tre «dråper» som har bidratt til at begeret har rent over i Danmark:

1)Tre menn med minoritetsbakgrunn ble arrestert for å ha planlagt attentat på en Muhammed-karikatur-tegner. To av dem blir utvist uten rettssak, en såkalt administrativ utvisning.

2) Mange andre danske aviser trykket karikaturene som en støtte til den truede tegneren.

3) Forrige uke ble en eldre taxisjåfør med minoritetsbakgrunn behandlet svært dårlig av politiet i København.

Dette er forklaringer og ikke unnskyldninger. Det letteste er å dynge på med politi og fengselsstraffer, men det løser ingen problemer på lengre sikt.

Det er selvsagt lettere å skjelle ut «de andre» og rope på politi og utvisninger... Ingen tror at det vil brenne i Oslo, men vi har de samme problemene også her.

SSBs nye levekårsundersøkelser indikerer at en del av minoritetsbefolkningen har det betydelig verre enn befolkningen ellers:

De bor dårligere, er mer ensomme, mer arbeidsledige, har lavere inntekt og halvparten har opplevd diskriminering.

Systematiske levekårsforskjeller er ikke en resept på opptøyer, men det er en virkelighet som gjør særlig ungdom mer sårbare.

Forskjellene øker i det norske samfunnet, og når avisene peprer oss med store ord om kjøpefest og tidenes lønnshopp, kan det føles ekstra ille å stå helt utenfor den gode økonomiske utviklingen som resten av samfunnet får ta del i.

Kompliserte problemer har sjelden enkle løsninger, men at majoriteten ser litt på seg selv og egne holdninger kan være en god start.

Det er selvsagt lettere å skjelle ut «de andre» og rope på politi og utvisninger, men orker man å se litt lengre enn dagen i dag, kommer man ikke utenom majoritetens ansvar for minoritetens utestengelse.

Det handler ikke om noen andre – det handler om oss.