(Foto: Andrew Beierle/Stock.xchng)
Redd æ, ø og å skal dø
Tekst:
Æ, ø og å på Internett:
- Frå 2004 har det vore muleg å bruke æ, ø og å i domenenamn på nettet, slik at nettadressa Språkråd.no verkar like godt som Sprakrad.no. Vel å merke viss du har eit tastatur som faktisk har ein å og ein nettlesar som forstår denne bokstaven.
- I dag har 15 500 nettadresser æ, ø eller å i seg. Det er omlag 4,3 prosent av den totalet mengda nettadresser registrert hjå registreringseininga for .no-adresser, Norid. Sjølv om det har vore ein auke i tal domene med æ, ø og å sidan 2004, er delen av den totale mengda synkande.
Dansk Sprognævn og Institutt for Fremtidsforskning har uttrykt bekymring for dei tre sær-skandinaviske bokstavane æ, ø og å. Digitalisering og engelsk språkdominans blir peika ut som syndebukkar , og det blir argumentert med at æ, ø og å ikkje finst på Internett.
Ikkje bekymra
Språkrådet i Noreg er merksame på den frykta engelskspråklege dominans skapar i språkmiljø, men dei deler ikkje danskanes bekymring for at æ, ø og å skal dø ut.
- Eg kan vanskeleg sjå for meg at dei nordiske landa som brukar æ, ø og å skal slutte å bruke desse bokstavane med det første, då hadde vi gjort det for lengst, seier rådgjevar Jan Hoel hjå Språkrådet.
- Viss til dømes bokstaven å vart borte, kva skulle vi bruke i staden?
At vi til dømes vil gå attende til aa i staden for å, held han som lite sannsynleg.
Bjoern Daehlie
Språkrådet er likevel opptekne av problemstillinga kring særteikn, og det starta faktisk med OL på Lillehammer i 1994. Då vart NRK pålagd å bruke engelsk transkripsjon når dei overførte sportssendingane, slik at Anette Bøe og Bjørn Dæhlie fekk namna Anette Boe og Bjoern Daehlie på TV-skjermane i utlandet.
Dette vekte stor merksemd og blei til tider heftig debattert i Noreg på den tida, men for NRK løyste problemet seg med at norske TV-sjåarar fekk særhandsaming og fekk lese namna skrivne med norske bokstavar.
Mange har det
- Vi skal vere klare over at dette med særteikn ikkje er noko spesielt problem for dei skandinaviske landa. Så godt som alle språk har sine særteikn, men vi ser dei sjeldan, fortel Hoel.
Dessutan vert det jobba med løysingar som kan vere med etablere nye område kor æ, ø og å kan brukast.
Internasjonalt blir det brukt store ressursar på å samle inn alle teikna frå all verdas språk til teiknsettet Unicode.
- Ein gong i framtida kan det derfor bli muleg å lage programvare som kan tolke og bruke alle verdas teikn, seier Hoel.
Expert nektet å gi penger igjen for defekt tv
FN-eksperter kritiserer Spania for overgrep mot dommer
Lesernes kommentarer
Odd Johannessen
2. februar 2008 - 10:15
Æ å!
ø er jo egentlig en sammenstilling (ligatur) av oe, likeledes æ = ae og å = aa.
Det hele skal visstnok skrive seg fra den tiden da alt ble skrevet for hånd. For å spare papir, blekk og tid (og noen ganger fordi det tok seg penere ut), ble det funnet opp mange slike ligaturer, f.eks. det etter hvert velkjente @. Noen kaller det alfakrøll eller krøllalfa (Språkrådets anbefaling), svenskene snabel-a eller kanelbulle, men det er egentlig en sammenstilling (ligatur) av "at".
Per morten Jørstad
3. februar 2008 - 12:01
BOKSTAVER
Selv ikke Windows har klart det i løpet av flere års påtrykk, ikke amerkansk film heller og ikke engelsk serie i påsken OG ikke vet de hvem de slåss mot. Nemlig Sylfest. Sylfest Lomheim. Språktalibanlederen som ikke vil gi opp en eneste urnorsk lyd eller tegn og slett ikke skape noe nytt.
Derfor skal vi være glad for tyranniet, Lomheim og at vi bor i en utkantsdel av verden, hvor vi kan holde noe ute og noe innenfor. Selvdefinert er veldefinert.
For en gangs skyld et hurra for noe. Men ikke glem at tyrkisk har noen bokstaver de også... som ligner og dertil- en masse lyder. Som også ligner. På æøå. Men nå som de er her i mangfoldet, er jo det i det minste praktisk. Ikke sant? Ikke glem det russiske alfabetet: der finnes et mangfold av bokstaver og lyder. Som lever. Hva med litt runer in i mangfoldet også?