Miss Landmine provoserer

I dag åpner en kontroversiell utstilling av en alternativ skjønnhetskonkurranse for mineskadde kvinner på Bymuseet i Bergen.

Fakta om prosjektet

* En skjønnhetskonkurranse for kvinnelige landmineofre i Angola.
* Initiativtaker er kunstneren og regissøren Morten Traavik.
* Prosjektet inkluderer også utgivelsen av et motemagasin og en fotoutstilling.
* Illustrasjon hentet fra prosjektets hjemmesider.

Den norske norske kunstneren Morten Traaviks dro i februar rundt på helsestasjoner i Angola for å finne kandidater til kåringen av Miss Landmine, under slagordet «Every body has the right to be beautiful». Traavik kaller prosjektet en krysning av et kunstprosjekt og et konkret humanitært tiltak og har fått en halv million kroner i støtte fra Norsk kulturråd til prosjektet.

Kontroversielt

Morten Traavik ønsker å utfordre skjønnhetsbegrepet og endre holdningene til folk med handikap. Men å bruke mineoffre som objekter for en skjønnhetskonkurranse har skapt reaksjoner, både i Norge og utenlands. Bloggeren Sokari Ekine skrev en harmdirrende slakt av hele prosjektet og mener at prosjektet er en motbydelig utnytting av afrikanske kvinner. Blant kommentarene til innlegget hennes blir prosjektet kalt for amputasjonsofferfetisj og lemlestelsespornografi. Noen peker på at pengene som er brukt på dette prosjektet kunne blitt brukt til å støtte jentene på andre måter som ville satt dem i stand til å forsørge seg selv i fremtiden og gi dem reell kontroll over livene deres.

Til bladet Fett sier Traavik at det er utelukkende «hvite», vestlige bistandsorganisasjoner som har vært skeptiske til dette her.

- Disse organisasjonene har ofte gammelfeminister av begge kjønn høyt oppe i ledelsen, folk som får helt fnatt bare de hører ordet «missekonkurranse». Uansett hva jeg sier etter det ordet, blir det helt feil for dem.

Han forteller at myndighetene i Angola har bevilget 100.000 kroner til prosjektet og at det har blitt godt mottatt lokalt.

Flest landmineskadde i verden

Etter en tjuetre år lang borgerkrig er Angola et av de landene i verden med høyest tetthet av landminer, også de flest landmineskadde i verden. Over 20.000 mennesker har amputasjoner som følge av landminer og sliter med å kunne forsørge seg selv og sin familie.

De ti kandidatene presenteres sammen med fakta om når landmineulykken inntraff og hvilken type mine det var og produksjonsland. Prosjektet har som mål å bli et nasjonalt nettverk for landmineoffre og har ambisjoner om å vokse ut av Angola gjennom internasjonale friville organisasjoner.

Prosjektet skal være utstilt i Bergen frem til 1. september og skal deretter lanseres i Angola.
---

Hva synes du? Er dette en «motbydelig utnytting» av afrikanske kvinner eller god, alternativ måte å sette landmineoffre på dagsorden? Registrer deg her eller logg deg på og kommenter nedenfor.

Lesernes kommentarer

Kjempefint

At noen tør å vise mer enn et ansikt av ofrene for disse forferdelige minene. Å la pene mennesker(jenter) vise tragedien som faktisk har skjedd de, vil kanskje gjøre det lettere å engasjere og identifisere seg med ofrene. Har aldri vært noen stor beundrer eller fulgt med i misse konkurranser selv, det er mer enn nok naturlig flotte jenter å se alikevel, men dette her syntets jeg var et flott tiltak.

TRL

Noe annerledes

Det er på tide at det blir fokus på offrene etter krigen som har pågått over så lang tid. Dette er noe helt annet enn de anorektisk lignende modellene som nesten ikke klarer å stå oppreist. Her handler det om offrene, et fokus på de uskyldige som blir rammet av en krig.
Jeg har sett en del av bildene og blir ikke støtt av dem. Dette handler om de som lider unødig, i en krig som krigsleverandørene har tjent sitt på.

Miss Landmine

Hva blir det neste, miss malaria, miss aids, miss underernært i fattige land/overernært i rike land, osv. Synes det er kjempeflott at noen rette fokus på ofrene av landmine men er sterk imot måten det gjøres på. Hvorfor må mann tyr til misse konkurranse for å få oppmerksomhet rundt ofrenes lidelser. Vil ikke det har vært bedre å bruke de midlene til å hjelpe disse jenter med etablering av inntektsbrigende arbeid a la microcredit? Dette ville har sendt en mer riktig beskjed til jentene at de verdsettes som mennesker med full intergritet enn et salgsbar objekt for et sykt samfunn med fokus på andre ting enn de vesentlige.