Kjærlighet og konsekvensene

KJÆRLIGHET: Iselin C. Hermann har skrevet en roman om forelskelse.
KJÆRLIGHET: Iselin C. Hermann har skrevet en roman om forelskelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDet er ikke hver dag man får kjærlighetsråd fra en dansk forfatterinne.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Iselin C. Hermann sitter overfor meg på kafebordet i en glødende oransje drakt og mørkerød leppestift. Som så ofte på kafè er det det kjærlighet det handler om.

Hun flyttet til Paris i et halvt år for å skrive om forelskelse. Det ble til romanen «Domino». Forlaget kaller den en forelskelsesroman, men dette er ikke like betryggende som å se en romantisk komedie. Forelskelse kan lede inn i solnedgangen, men også være strake vei inn i helvete.

- Boken min handler om konsekvensene av å forelske seg, og om å ta konsekvensene av handlingene sine, sier forfatterinnen.

Playeren og kvinnene

Det handler om fransk utroskap på høyt, eller skal vi si lavt plan. I sentrum for handlingen er Zep, en mann som sjonglerer tre forskjellige kjærlighetsforhold.

- Han er ekstrem fordi hans speed (amfetamin) er å holde mange identiteter i spill. Han har ingen indre kjerne, men i tillegg er han veldig sjarmerende, sier Hermann.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Zep er gift med den elegante, men reserverte Manon.

- Hun er kanskje den han beundrer mest, men samtidig er hun helt følelsesmessig avstengt fra ham, forklarer Hermann.

I nabohuset finner vi Rose, som Zep har en affære med. Hun er desperat forelsket i ham, men han fortsetter kun forholdet for å kunne være med datteren deres.

Vi har ennå ikke funnet spilleregler for hvordan frigjorte kvinner og menn skal ha et forhold til hverandre.

- Forholdet mellom de to er veldig hardt. Det jeg ville gjøre med forholdet mellom Rose og Zep er å beskrive det mange mennesker gjør i et forhold. De åpner seg fullstendig. Det tror jeg er det dummeste man kan gjøre, sier Hermann.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når Zep så drar på babyfotografering med datteren faller han for fotografen Sabatine.

Det er her «Domino» blir mer enn en vanlig kjærlighetshistorie. I forholdet mellom Zep og kvinnene beskriver Hermann hvordan samme mann forholder seg i møtet med tre vidt forskjellige kvinner, og hvordan de alle på sitt vis fanges av sitt eget handlingsmønster.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg liker Zep, men i forholdet til Rose oppfører han seg som en idiot. I mange forhold er det slik at jo mer kvinner ber om, jo mindre får de, slik tror jeg at det er med Rose. Hun oppfører seg som en liten hjelpeløs pike og setter ikke foten ned når Zep svikter henne. Hun gjør seg på mange måter mindre enn det hun egentlig er. Rose krever så mye at det blir for mye for Zep. Når hun etterhvert forstår mer av hvordan ting henger sammen blir hun jo sint og viser muskler. Hun viser jo at hun kan være tøff. Kanskje om hun hadde gjort det tidligere så ville forholdet deres blitt annerledes, sier Hermann.

Sakens hjerte

I «Domino» blir kvinnene speilet av hverandre. Den åpne pikeaktige Rose blir en motsetning til den reserverte kvinnelige Manon. De har begge ulykkelige kjærlighetsliv, den ene fordi hun gir for mye av seg selv og den andre fordi hun aldri virkelig har sluppet mannen sin inn på seg. Midt i mellom finner vi Sabatine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hun har et godt liv, men hennes mann har glemt å se henne. Han tar henne for gitt, og da dør forholdet, sier Hermann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er forholdet mellom Sabatine og Zep som gjerne trekkes frem av anmeldere som «Dominos» hjerte. Det er nok fordi Iselin C. Hermann her operer nærest sitt eget hjerte.

- Du har aldri opplevd skilsmisse, har du vel? spør hun. Jeg tror ikke at man kan skrive om følelser som man ikke kjenner.

Nei, jeg rister på hodet.

- Jeg syntes ikke at man skal bruke andre menneskers person og historie som forfatter. Heller ikke min egen. Jeg liker ikke Åsne Seierstads måte å jobbe på. Denne boken er ikke min historie, men følelsene kjenner jeg godt. De er mine. Du kan ikke tenke deg til følelser. Jeg kjenner meg igjen i alle disse kvinnene. Jeg tror ikke at man kan skrive om følelser som man ikke kjenner. Når man forlater den man elsker for en annen, slik jeg gjorde. Jeg forlot min mann fordi jeg hadde forelsket meg i en annen. Jeg skriver ikke for å underholde andre med min historie. Jeg vil gjerne skrive noe mange kan kjenne seg igjen i, sier Hermann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Champagne-lektyre

Det er påfallende hvor ofte champagne nevnes i sammenheng med Hermanns bøker. Forfatterinnens evne til å ta tunge temaer og gjøre dem lette og elegante trekkes ofte frem som en av hennes fremste kvaliteter. Å sprette champagnen for en lesestund i sofakroken faller kanskje ikke naturlig for nøkterne nordmenn, spesielt ikke midt i en finanskrise, men om du noen gang skulle ønske å gjøre det er Iselin C.Hermann altså passende lektyre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg liker motsetninger. Shakespeare var helt fantastisk god på motsetninger. I «Macbeth» rett etter en stor tung dramatisk scene dukker det opp to forfyllede vakter. Jeg liker den motsetningen. Det er viktig å skrive om alvorlige ting på en lett måte, men også å skrive om lette ting på en alvorlig måte. Du har bruk for begge de to, sier Hermann.

Selv mener hun at bøkene hennes handler minst like mye om lengsel som forelskelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Å være forfatter betyr at du gjerne har noen temaer som går igjen. Forelskelse for meg er i familie med lengsel. Jeg tror at for meg er lengselen etter det andre et tema, det annet, et eller annet sted. Lengsel etter å være en annen. Forelskelse er jo en form for sinnsyke. Det er å slippe kontrollen, det er som amfetamin, men også et tegn på at du ønsker forandring. Det er et ønske om at noe er annerledes.


Mer om Litteratur finner du på Startsiden