Illustrasjonsfoto: Scanpix.
Vil ha strengere straff for seksuelle overgrep
Den strengeste straffen som er idømt for seksuelle overgrep mot barn i Norge er ni års fengsel, selv om loven åpner for 21 år. Både politikere, fagfolk og jurister ønsker å skjerpe straffenivået.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta
* En av fem kvinner og en av ti menn har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år.
* Dette inkluderer blotting, posering, filming, forslag/krav om seksuelle ytelser, nesten-voldtekter, beføling, masturbering, samleielignende forhold.
* Størstedelen av overgrepene er begått av en som barnet/ungdommen kjenner.
* Overgrepene kan vare fra ett overgrep til gjentatte overgrep over mange år.
* Gjennomsnittlig pågår gjentatte overgrep i fem år.
* Omkring 80 prosent av overgrepene begås av menn.
* Ofrene får ofte store problemer i ettertid, de vanligste elementene er gjenopplevelse av traumene, unngåelsesatferd (prøve å unngå alt som minner om traumet), nummenhet og depresjon og hyperaktivering (irritabilitet, eksplosivt sinne, konsentrasjonsvansker, søvnvansker).
(Kilde: Stiftelsen Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep, FMSO) (©NTB)
For åtte år siden ble minstestraffen for seksuelle overgrep mot barn økt fra ett til to år, høyeste straff er 21 års fengsel. Justiskomiteen stilte seg da tvilende til at domstolene ville ta de politiske signalene, men det gjorde de.
– Det har vært en betydelig skjerping av straffenivået de senere årene. Bakgrunnen er økt kunnskap om de skadevirkningene seksuelle overgrep har for ofrene. Stortinget har dessuten gitt klare signaler om at de ønsker å heve straffenivået i disse sakene. Vi mener dette er en utvikling som ikke er avsluttet, sier statsadvokat Johan Kr. Øydegard ved Riksadvokatembetet.
Til tross for hevingen, blir det sjelden gitt strenge fengselsstraffer. Av 215 dommer for incest og overgrep mot barn i 2006 var bare seks av dem fengsel i mer enn fire år.
– Jeg syns ikke dette er greit. Man bruker aldri strafferammen fullt ut. Man burde kunne idømme opp mot 21 år for de verste overgrepene, sier advokat Hege Salomon til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTidenes verste
Salomon var bistandsadvokat i det som omtales som norgeshistoriens verste gruppevoldtektssak. Det 16-årige offeret fortalte hvordan seks menn hadde det moro med å høre henne skrike mens de etter tur misbrukte henne på det groveste i et halvt døgn. Hun er blitt 40 prosent medisinsk invalid etter grusomhetene. To av mennene hadde deltatt i enda en gruppevoldtekt og ble dømt til fengsel i henholdsvis åtte og syv år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvorfor blir voldtekt og overgrep maksimalt straffet innenfor nedre tredel av strafferammen, mens det for drap og narkotikahandel er noe helt annet, spør Salomon.
Statsadvokat Erik Førde er en av dem som må legge ned påstand om straff i denne typen saker.
– Man kan spørre seg hva som skal til for å gi strengere straffer? Venter vi på den grusomste saken før man bruker straffene som loven åpner for, spør han.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen rekordlange straffen på ni år, en incestdom fra 2006, gjaldt alvorlige, langvarige overgrep, fysisk og psykisk terror. Aktors påstand var opprinnelig åtte års fengsel. I Høyesterett ble det lagt på ett år til.
Ny straffelov
Riksadvokatembetet er øverste sjef for påtalemyndigheten i Norge. Statsadvokat Øydegard forsikrer at spørsmålet om straffeutmåling er høyaktuelt:
– I løpet av kort tid vil det komme et utkast til helt ny straffelov. Det blir en gyllen anledning for Stortinget til å avveie blant annet hvor hardt vi skal straffe overgrep mot barn, sier Øydegard.
I fjor ble 748 tilfeller av seksuelle overgrep mot barn anmeldt, i tillegg til 48 tilfeller av incest. Trolig representerer dette bare en brøkdel av overgrepene som skjedde. Mange forteller ikke at de er blitt misbrukt før de er med i spørreundersøkelser, og undersøkelser viser at så mange som 5 prosent av befolkningen utsettes for overgrep før de er myndige. Gjerningspersonen er oftest en mann som står offerets familie nær og ikke vekker mistanke. Det betyr at de aller fleste kan ha en overgrepsperson i sin omgangskrets.
– Helt vanlige mennesker begår grusomme handlinger. Den menneskelige grusomheten ligger på lur under normaliteten i hele samfunnet, sier statsadvokat Førde. (©NTB)
