...er at SV ikke ser ut til å bry seg om at folk misliker deres politikk, men er fortsatt overbevist om sin egen fortreffelighet. Venstre lider forøvrig av noe av det samme syndromet...
Alt dette mens sosialistene svikter sine målgrupper, ved å late som om alt er ved den skjønneste orden. Hvem er verstingen i dette perspektivet? Ikke rør eller snakk med kameraten min, vøttø. Dét blir det fremdrift av...
Man ser jo også litt av hennes særegne personlighet, der hun innbiller seg at det gjenstår å rydde opp etter fadesene. Der andre forlater sin post uten større baluba, virker det som om hun er forberedt til å klore seg fast til THE BITTER END. Bedrevitende jurister er kanskje de verste man kan bli utsatt for, ettersom de har en stygg tendens til å blande sannhet og fiksjon i et salig sammensurium...
Jøss da, en særedeles fantastisk jobb selvfølgelig. All kritikk er uberettiget, selv fra forbundsleder Arne Johannessen i Politiets fellesforbund, må vite. Når selv hennes egen stab og folk innad i den sittende regjering føler at hun er en belastning, så skal vi vel lytte mer til dem enn deg, vil jeg tro. Forutsetter at du er oppegående nok til å forstå implikasjonene i å "antyde" at man er utsatt for et politisk spill. Dette er svært grovt. Da viser man i realiteten at man gir blaffen i hva sine oppdragsgivere måte mene, altså de samme folka som har formidlet retningslinjer til hvordan PST skal operere...
Ved nå å "antyde" politisk spill, stadfester Janne Kristiansen egentlig at hun synes de som kritiserer henne ødelegger for hennes videre arbeid i PST. Underforstått at hun vil ha seg frabedt kritikk, og at man selv fra regjeringshold burde holde smella si. Hun ble tildelt denne stillingen i 2009, og forplikter seg til å innrette seg etter de regler og retningslinjer som Stortinget har bevilget henne. Så for henne å opponere mot sine oppdragsgivere på denne uforskammede måten, forblir uakseptabelt. Hun er i realiteten ferdig som PST-sjef, og nå gjenstår det å få kvinnemennesket fjernet. Dét kan by på problemer, ettersom hun er fylt til randen av arroganse...
Vi er nå vitne til siste krampetrekninger fra denne ubehjelpelige dama, som lever i villfarelsen at hun er skyldfri. Her skal hun og hennes stab lære av feilene, og har sågar satt ned to interne grupper som skal vurdere ulike faktorer i den forbindelse. For hun "antyder" at kritikken nå dreier seg om et politisk spill, som forøvrig den politiske ledelse må svare på. Hva behager?
Om hun tidligere har hatt tillit blant de politiske aktørene, og innad i egen organisasjon, så er nok denne ikke-eksisterende etter dette infantile utspillet. Men hun tar seg selvfølgelig ikke nær av kritikken, og er beredt til å stå i denne stormen. Problemet er at hun ikke har troverdigheten i behold, noe som er en forutsetning om man skal styre ei skute. Nå gjenstår det å få fjernet denne åpenbare inkompetansen fra PSTs lokaler, om så med makt. Tydeligvis skjønner ikke Janne Kristiansen annet enn hardt mot hardt, og her er hun GONER...
Vi er ikke tjent med å unnlate å prate om hendelser som skjedde rundt terrorangrepet. Åpenhet og muligheten til å påpeke mislighold er en selvskreven rettighet, i skarp kontrast til tilstanden i diktaturstater. I slike land dysses alt ned, og jeg stiller spørsmål til at enkelte i Norge anmoder andre å holde kjeft om slike grove tillitsbrudd som vi har vært vitne til. Dét sier ikke rent lite om disse personene...
"På en pressekonferanse få dager etter hendelsen sa imidlertid politiet i Nordre Buskerud at motorstoppen sparte dem for opp mot ti minutter fordi de kom over i raskere båter med større lastekapasitet."
Man tror det ikke før man leser det. I realiteten sparte man ikke tid, men snarere kastet bort tid. Ser ut til at politiet i farten har glemt at de ble tilbudt båter lokalt, noe de avslo. Så forsøkte man å tjuvkoble båter, før man dro til sjøs med en synkeferdig gummibåt med en Suzuki motor som noen hadde glemt å sende på service...
Man blir jo pukka nødt til å være etterpåklok, ettersom fadesene står i kø hver bidige gang noe skjer i samfunnet. Å påpeke grove mislighold er en menneskerett, og i dette tilfellet var det faktisk folk som stilte seg spørrende til fadesene mens de pågikk, Olaf. Da snakker man i realiteten om bedre vitende enn de styrkene som er satt til å ivareta vår sikkerhet på best mulig måte. Dette skjedde ikke den 22. juli, og forsøk på å dysse ned eller skjule de begredelige hendelsene kan betegnes som svikefullt. For skal dét bli kutyme, så frykter jeg virkelig en fremtid preget av ansvarsfraskrivelse, bortforklaringer og tåkelegging som ingen ende vil ta...
Yngvar Spone
9. september 2011 - 10:47
Det paradoksale...