ABCNYHETER

:-)

Faktisk så godt skrevet at Thomas Sandnæs, som har skrevet det, burde blitt nevnt også ... http://www.filologen.no/?p=624

Ja, jeg kan godt stå for en ateist-betegnelse i den betydning at jeg er uten gudstro. Nå har det seg slik at et reelt forhold som et menneske kan ha til et gudevesen og andre vesen som ikke viser seg og verken legger igjen direkte eller indirekte spor, kun kan være i form av tro. Skal man VITE så må man på en eller annen måte bevise det den ene eller andre veien. Så en teist kan ikke VITE men bare TRO, ateisme er da fravær av denne troen. Å hevde at ateisme er å VITE at Gud ikke eksisterer blir feil, fordi det blir å hevde at ateismen innebærer å mene at det er mulig å motbevise eksistensen til noe som ikke kan påvises. Så ateisme er ikke nødvendigvis motpolen til C. Jungs: "Jeg VET at Gud eksisterer". [Vil også legge til at ateisme, i seg selv, ikke er en religion. Slik det å ikke samle frimerker heller ikke er en hobby.]

Med "her" mener jeg "i denne debatten", men kan godt strekke den utenfor også. All verdens guder består av mer enn 1 000 000 enkeltguder/guddommer, noen overslag gir et langt høyere tall (http://atheism.wikia.com/wiki/How_many_gods%3F). Majoriteten av, ja kan godt dra det til verdens befolkning, er ateistisk i forhold til de fleste gudene. Ja tilogmed hinduistene er ofte ateistisk i forhold til de gudene innen hinduismen som de ikke har som tradisjon å tilbe. (Ateisme er også en retning i hinduismen. Du behøver ikke tro på noen av gudene for å kalle deg hinduist.) Det er også relevant å trekke inn de "glemte" guder fra egyptisk, gresk, romersk, norrøn mytologi, osv, osv. Så, tror du på: Tor, Odin, Loke, Zevs, Apollon, Hermes, Thoth, Osiris, Isis, Anubis, Set, Nut, Horus, Ra, osv, osv? Og det å ikke tro på Odin, er ateisme i forhold til guden Odin, osv, osv. Er du kristen så tror du på Gud, resten av gudene tror du vel ikke på? Jeg ville blitt forundret om en kristen, muslim, buddhist, osv, sa at han/hun tror på Tor og Odin. Sannheten, som jeg så sterkt uttrykker det, er at majoriteten vil avfeie 99,9999% av alle gudene med ikke-tro. (99,9999% er basert på 1 000 000 million guder, men har ingen betydning utover det å illustrere at ateisme ikke er slik et ekstremt standpunkt slik det ofte fremstilles.)

Det lave antallet dyr og mennesker ombord i Arken, som du nevner, umuliggjør også det mangfoldet av arter, samt mangfoldet innen artene, som vi kan observere i verden i dag, hvis kreasjonist-argumentet:"mutasjoner er kun skadelige og kan ikke føre til ny informasjon", skulle være gyldig. I tillegg ville den nødvendige mutasjons-raten som kan samsvare med at dette har skjedd på de få tusen årene siden denne påståtte hendelsen, vært så høy at det meste av liv ville vært utryddet av kreft og genetiske sykdommer få år etter hendelsen.

" ... jeg oppfatter ateismen så bombastisk at det bør kunne kreves bevis for skråsikkerheten." Dette er din personlige oppfatning av saken, men jeg vil likevel komme med en kommentar: En konsekvens av dette er at du også må mene at vi må være agnostisk i forhold til alver i hagen, nisser på låven, flygende spagetti-monster og B. Russells tekanne, for å nevne noen, for det å avfeie deres eksistens er for bombastisk. Hvis ikke, hva er forskjellen? Problematikken med å motbevise eksistensen til noe, som det i utgangspunktet ikke kan bevises eksistensen til, er åpenbar, men når sannsynligheten for eksistensen til de forskjellige påståtte vesener er så lav ser jeg ikke på valget, å ikke tro, som skråsikkerhet. Det være seg alver, nisser, tekanner eller guder. Bevisbyrden ligger ikke hos den som ikke tror på noe, når det i utgangspunktet ikke kan vises å eksisterer. Sannheten er nok at alle her er 99,9999% ateister i forhold til all verdens forskjellige guder, hvorfor dette problemet med denne ene? (Ateisme er ikke nødvendigvis den direkte motpol til: "Jeg VET at gud eksisterer".)

Du tror fremdeles at naturens oppførsel, som vi matematisk prøver å definere, er lover i samme betydning som feks en grunnlov og at siden en grunnlov er "designet" av vesener så er også naturlovene det? I tillegg mener du at siden en romferge er "designet" så må universet også være det? Romfergen er et resultat av "Tingenes Evolusjon" over mange tusen år og alle dens deler og konsept er et resultat av en lang rekke av hendelser og tilfeldigheter som er en langt bedre analogi til evolusjon enn "design". Rakettmotorene, feks, er et resultat av en oppfinnelse pga matmangel under Napoleon-krigene -> hermetikk. Datamaskinene er et resultat av utviklingen av vevstoler. Osv, osv. "Kan materie finstemme seg selv?" prøver du retorisk å spørre. Ja Ole, atomer "finstemmer" seg ved å alltid gå til den mest "behagelige" tilstanden. Feks på Sola går hydrogen over til helium for å bli "mer finstemt", altså opp i Det Periodiske System. (I Supernovaer "finstemmer" atomene seg helt opp til de tyngste grunnstoffene i DPS.) Og på jorden går feks isotoper ned DPS for å "finstemme" seg. Spørsmålet, "Er vi designet?", er blitt spurt mange ganger, og tilogmed gått helt opp til Høyesterett i USA. Dommen ble: Nei, intelligent design er ikke vitenskap, og bevisene på at liv er "designet" holder ikke vann. Ingenting av det du sier her kan få et tenkende menneske med en viss intelligens å finne argumenter som støtter det du ønsker å oppnå. Om du mener at jeg som ateist er i en fantasiverden så gjør det meg ingenting, for din argumentasjon her viser meg at jeg både vet mer og forstår mer enn deg om dette. Du skjønner ikke det du er motstander av engang!

Når du sitter og leser dette, er du i ro? I forhold til Jorden, ja. I forhold til Sola da? Nei, du beveger deg i ca 100 000 km/time i bane rundt Sola. I tillegg beveger Sola seg rundt sentrum av Melkeveien i ca 800 000 km/time. Og Melkeveien beveger seg mot stjernen "Hydra Centauri" i ca 2 000 000 km/time. Så hvilken hastighet har du egentlig, er du i ro eller i noen av de andre hastighetene? Universet har intet referansepunkt som du kan beregne din egentlige hastighet ut i fra, og uten akselerasjon er din hastighet i et tomrom, med eller uten annen materie til stede, like godt 0 km/s som 299 000 km/s. Hvis du satte ut fra solsystemet vårt i en rakett som gikk i 800 000 km/time i motsatt retning av rotasjonsretningen til solsystemet vårt så ville du stå dønn stille i galaksen mens solsystemet ville fortsatt sin rotasjon rundt senteret av Melkeveien. Og selv med alle disse forskjellige hastighetene vi kan si at vi beveger oss i, så er lyshastigheten målt, fra alle disse objektene den samme. Det som er viktig å huske er at i nær lyshastighet så er ikke tid og rom det vi vanligvis måler det til å være. Hvis vi skal dra til en galakse 3 millioner lysår unna og vi trykker klampen i bånn til 99,999999% av lyshastigheten så vil det ikke ta 3 millioner år å komme frem, men kanskje 50 år. For tiden stopper nesten, og avstandene krymper. Og når du da måler lyshastigheten med en 99,999999% stoppet klokke og en krympet meterstokk så måler du lyset til å ha samme hastigheten som det pleier å ha. Hvis du vil ha litt innsikt på en lett forståelig måte så anbefaler jeg heller denne boken: http://www.amazon.co.uk/Why-Does-mc2-Should-Care/dp/0306817586 , for jeg er ikke kvalifisert til å lære noen om dette :-)

www.forskning.no/artikler/2009/desember/236792 viste ingen uttalelse fra Samset om dette som jeg kan se. Jeg kan på ingen måte legge meg ut med en fysiker og jeg har ikke funnet på dette selv :-) Men relativitetsteorien og fysikerne, som har uttalt seg om saken, sier at observatørens eller lyskildens hastighet har ingen påvirkning på den lyshastigheten som måles i et vakuum. Men svar på hypotetiske spørsmål, som bilen i lyshastighet, blir ofte bare spekulasjoner. Noen kilder, som mener at det likevel kan gis et svar: http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/ask_astro/answers/970102c.html http://www.desy.de/user/projects/Physics/Relativity/SpeedOfLight/headlights.html http://www.physlink.com/education/askexperts/ae169.cfm http://van.physics.illinois.edu/qa/listing.php?id=1355 http://www.einstein-online.info/elementary/specialRT/speed_of_light

Et annet eksempel som viser hvor rar verden egentlig er og som relativitetsteorien forutså: Et myon er en partikkel som er likt et elektron, men levetiden til disse partiklene, i stillstand, er bare 2.2 mikrosekund. I en gitt partikkel-akselerator, ca 44 meter i omkrets, hvor myonet akseleres opp til 99,94% av lyshastigheten, skal myonets levetid tillate at den rekker 15 runder i akselatoren før den forsvinner. Men i praksis så eksisterer den i 60 mikrosekund og klarer 400 runder før den forsvinner. Hvordan er dette mulig? Jo, sett fra partikkelfysikernes "verden" så går tiden saktere for myonet, som i forhold til dem beveger seg i nær lyshastighet, og dette alene er jo rart. Men i tillegg kommer dette: hvis du hypotetisk kunne bevege deg sammen med myonet og målt dets levetid så ville du målt bare 2.2 mikrosekund! Så hvordan kan observatørene observere at myonet, og du, tok 400 runder i løpet av 60 mikrosekund, når levetiden du målte bare var 2.2 mikrosekunder som med partikkelakseleratorens omkrets, og en hastighet nær lysets, tillot bare 15 runder? Jo, rommet "bøyes" og avstanden minker, og i dette eksempelet vil det si at omkretsen som myonet beveget seg i ble mindre enn det vi vet at omkretsen er. Dette er ikke et optisk bedrag eller noe, men en fysisk realitet. Hvem trenger fiksjon?