ABCNYHETER

Et nylig eksempel innenfor strafferetten der det synes å foreligge en total mangel på mulighet for å forutberegne sin rettsstilling, er sakene til tidligere stortingsrepresentant Magnus Stangeland og Anders Tallerås… Det synes, også i denne saken, som om utfallet er et resultat av at domstolen i liten grad har vurdert ansvaret til det offentlige, og lagt alt ansvaret på den svake part. Dette til tross for at granskningen som lå til grunn for siktelsene mot Stangeland og Tallerås var svært kritisk til administrasjonen av stortingspensjonen. Dette også til tross for at det fremkommer av dommen at regleverket var så vanskelig at det omtrent bare var en person i pensjonsstyret som hadde oversikt. Både Stangeland og Tallerås hadde forhørt seg om mulighetene for å få pensjon. Begge hadde snakket med den som hadde mest kunnskap om stortingspensjonen – pensjonsstyrets sekretær, og begge hadde fått den forståelse at det var visse ytelser de ikke skulle oppgi ved søknad om pensjon. De var ikke alene om denne forståelsen, fremgår det av tingrettens dom. Det følger av pensjonsloven § 10 3. ledd at styret skulle ha innhentet nødvendige opplysninger fra søkerne eller andre instanser… Vi kan utlede fra tidligere rettsavgjørelser at det er den som er pliktig til å gi opplysninger som må bære ansvaret for de feil som følger av å ha gitt uriktige/misvisende opplysninger, jf bl.a. Rt 1995:1772. …Disse forholdene tilsier at det er pensjonsstyret, som den profesjonelle part, som må bære hovedansvaret for at Stangeland og Tallerås hadde fått feile utbetalinger. Man kan ikke forvente at Stangeland og Tallerås, eller andre vanlige borgere, skal ha bedre kunnskap enn den profesjonelle part i slike saker. Vi må alle kunne stole på de opplysninger den offentlige part gir. Det er således vanskelig å se at dette er en sak som gjelder likhet for loven, som mange har påstått. ( Kilde: HRA - N "Justismord - en hverdagslig sak")

På Høyesterettsbygningen finner vi disse tre ordene skrevet som et symbol på at borgernes rettssikkerhet skal bli ivaretatt på beste måte. Vi liker også å tro på uttalelser som at det er bedre å la 10 skyldige gå fri, fremfor å dømme én uskyldig. - ”Justismord” har imidlertid i den senere tid blitt et mye brukt ord. Det finnes en del eksempler på at personer/ grupper/ familier etter årelang kamp har fått saken gjenopptatt. Noen har også blitt frifunnet etter sin død. - Rettssikkerheten er med andre ord ikke så god som de fleste liker å tro. Noen saker er det ikke noe stort ønske om å få belyst på nytt, til tross for at nye beviser kunne ledet til et annet resultat. ”Treholtsaken” er et eksempel på en slik sak. I sivile saker får saker som domstolen ikke ønsker belyst ofte en ”bråstopp” ved for eksempel at en anke blir nektet fremmet. For eksempel barnefordelingssaker. Kjell Schevig skrev for en tid tilbake en interessant kronikk som han kalte ”Arbeiderpartidomstolen”. Det ble her stilt spørsmål om ”lovgivende makt”, ”utøvende makt” og ”dømmende makt” var så uavhengig av hverandre som et demokrati forutsetter? Når man ser hvor vanskelig det er å få gjenopptatt en sak, eller opplever at en anke blir nektet fremmet, er det naturlig å spørre seg om domstolens oppgave har blitt å beskytte lov og system, og dommernes oppgave har blitt å motarbeide at borgernes rettssikkerhet blir ivaretatt for å skjule egne og kollegaenes feil?

Forsvarer Geir Lippestad valgte å tenke seg nøye om før han sa ja til å ta dette oppdraget. Hensynet til de demokratiske reglene om at alle har rett til forsvarer - uansett forbrytelse - var avgjørende. Det er selvsagt ikke vanskelig å forstå at enkelte retter sinne og hat mot forsvareren i denne ufattelige og grusomme saken, men man bør tenke på at et angrep på forsvareren egentlig er et angrep på demokratiet. Som statsminister Jens Stoltenberg sa: Vi skal møte denne terrorhandlingen med mer åpenhet, mer demokrati og mer humanitet. La demokrati for alle gjelde også i fremtiden!

For å redusere antall falske fødselsmeldinger vil DNA test ved fødsel, evt. ved henvendelse til det offentlige etter hjemmefødsel, kunne være løsningen. DNA-test ved fødsel vil også være i tråd med barns rett til å "kjenne sitt opphav", idet dette vil bidra til bl.a. at færre barn vokser opp med "feil" far, med de tragiske følgene det kan få når det biologiske slektskapet blir avdekket.

Det finnes mange definisjoner på hva vold er, og volden kan oppleves svært forskjellig for utøveren, den utsatte og eventuelle vitner til volden. En måte å definere hva som er vold er å snakke om ulike former for vold: Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Kontrollerende adferd Økonomisk kontroll Sette barna opp mot partner Trusler Dominerende adferd Sette patner i forlegenhet Isolasjon Materiell vold Alternativ til vold har gitt en god forklaring på hvert enelt av disse punktene, som samlet sett utgjør det regimet som kalles "vold i nære relasjoner". Det er imidlertid viktig å være klar over at alle punktene ikke nødvendigvis må være til stede for å kunne defineres som vold. Ingen har rett til å utøve vold, men ingen skal heller være nødt til å finne seg i å bli utsatt for vold, eller være redd for å miste barna heller. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og derfor er det svært viktig at hver enkelt av oss, det offentlige hjelpeapparatet, politi, dommere og advokater får økt sin kompetanse på både hva som må betegnes som vold/ mishandling, hvilken frykt den voldsutsatte lever med, samt hvilke skader/ senskader en voldsutsatt kan få - spesielt som følge av psykisk vold.

Hvis prisen på drivstoff skal gå ned, må folk boikotte Shell og Statoil og heller handle drivstoff ved andre bensinstasjoner. - Det er først når kundene svikter at den reelle priskrigen starter. - selv handler jeg på Esso, og bruker Coop kortet for å sikre meg medlemsutbytte av kjøpet :)

Du skal ha ros for å klare å presentere aktuelle problemstillinger på en enkel og lettfattelig måte. Både denne, og presentasjonen "Sosiale relasjoner i barnefordelingssaker" burde vært obligatorisk læringsmateriale for alle som har befatning med familesaker. For øvrig er det svært mange som mener at hovedårsaken til konflikt ligger i selve lovverket, all den tid foreldrene i utgangspunktet ikke blir anerkjent på likeverdig grunnlag. Det benyttes heller ikke effektive sanksjonsmidler ovenfor egenmektige foreldre som saboterer samvær. Kompetansen hva gjelder foreldrefiendtliggjøring (PAS) synes også å være svært lav blandt både fagfolk, advokater og dommere. Det samme gjelder håndtering av risikosaker, der det er påstand om vold, rus, overgrep, personlighetsavvik o.l. Tallene viser at det i 80 % av familiesakene er to likeverdige omsorgsgivere i konflikt om barna. De resterende 20 % er å anse som risikosaker. Så dersom delt fast bosted var lovens utgangspunkt ville dette sansynligvis medført en kraftig reduksjon av antall familiesaker for domstolen, og den tidsmessige muligheten for kompetanseheving over håndtering av risikosaker bedres. Godt jobbet, Rune Fardal :)

...og alle satt musestille, og ingen forlangte Stoltenbergs avgang. http://www.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fartikkel.php%3Fartid%3D135360&h=2d91e

Hovedproblemet med dagens barnelovgivning er at det ikke finnes noen entydig definisjon av hva "barnets beste" er, og derfor blir det som Rune Fardal helt riktig påpeker "en subjektiv størrelse, som kan variere med mange faktorer. Det er et begrep uten en velavgrenset definisjon. Det som er barnets beste i en sak, kan være det verste i en annen!" Dersom definisjonen av "barnets beste" var at begge foreldrene i utgangspunktet skal anerkjennes på likeverdig grunnlag som barnets omsorgspersoner, og det ble opp til foreldrene selv å avtale en skjevdelings av omsorgen dersom en 50/50 løsning ikke var mulig eller ønskelig, ville man unngått både mange (langvarige, dyre og skadelige) konfliktet og mange justismord. Det er m.a.o i selve lovverket hovedårsaken til bl.a. foreldrekonfliktet og justismord ligger.

Nå er rett nok mine barn blitt relativt store, men jeg husker jo fremdeles hvordan småbarnsdagene kunne arte seg. Jeg husket også en ganske morsom episode som jeg fikk lyst til å dele her. Min datter var akkurat like dårlig på å huske å videreformidle beskjeder som mange tusen andre barn, og en kveld hun hadde lagt hørte jeg plutselig et "mammmmmma" i fistelstemme fra soverommet. Jeg iler selvsagt inn for å høre hva det er, og får vite at de skal ha karneval på skolen neste dag! OK. Her var det bare å ta frem mine beste pedagogisk evner, så derfor sier jeg "Nei så hyggelig da. Hva har du lyst til å kle deg ut som ?". Etter en liten tenkepause svarer min datter: "Dinosaur". (ÆÆÆH...DINOSAUR!!!!).