ABCNYHETER

Da må vi jo få øl rør også da. Og godteri rør. Egentlig burde vi kanskje ikke hatt varer i butikkene i det hele tatt. Spilleautomater burde bli usynlige og alle burde pakke seg inn i tykke skumgummidrakter slik at vi ikke risikerer å skade noen. Alle penger må brennes sånn at vi unngår ran. Biler burde også fjernes kanskje? Det er jo litt vanskeligere å kjøre på noen når man ikke er i bilen liksom.... Nei, nå har jeg det!! Vi forbyr rett og slett livet:-) Da får vi jo løst alle problemene våre, for du vet Sylvia, hvis vi ikke ser livet så får vi nok ikke så lyst til å leve det heller.....

Hvem har rett til å bestemme hvem som skal få lov til å avlive hvem? Vold avler vold og hevn har vel sjelden gitt store positive ringvirkninger på lang sikt. Alt vi gjør får konsekvenser, og slik vil det alltid være. Men hva skal få hvilke konsekvenser? Er det riktig å pine andre fordi de har pint noen fordi de selv ble pint? Hvor slutter sirkelen?

Mixede lag?? Av de bedrifter som har ulike lag i ulike idretter, er det da bare menn mot menn og kvinner mot kvinner? Jeg trodde ikke kjønnet spilte noen rolle i vennskaplige sportsarrangement mellom kolleger. Skulle kvinnene bare bli utelatt automatisk da, uansett om prestene hadde valgt å ha fotballkamp mot f. eks Jehovas vitner eller Pinsevennene?

9 år for tyve års misbruk. For de to millionene kan jo jenta kjøpe seg ny hukommelse og nye følelser. Man kan jo undre seg, er det sølibatet som gjør at prester stadig forgriper seg på folk? Det var ikke bare på Jesu tid det var mirakler og undre. Det er kanskje et vel så stort under at slike handlinger fremdeles foregår, i nettopp Jesu navn....

En drapssiktet person kan altså henges ut på internett og utsettes for hetsing. Hva er da årsaken til at denne grunnleggeren av gruppen ønsker å være anonym? Den drapssiktede er faktisk bare siktet, ikke dømt. De som skriver i gruppen er bevist skyldige i å opptre ufint mot andre i form av det de skriver på nettet. Er det flere enn meg som ser en viss dobbeltmoral her?

Jeg er kanskje på tynn is med denne uttalelsen men jeg føler den har en plass i debatten likevel. Kanskje noen menn føler seg krenket av kvinners ytringsfrihet? Eller rettere sagt at vi bruker den på en så tydelig måte at hele verden kan se? Når kvinner blogger er det på eget initiativ, med egne ord og tanker, etter eget behov og for å tilfredstille sin egen trang til å ytre seg. Dette er noe annet enn en dagbok, som ligger i nattbordskuffen, som ingen får se. Kanskje det er truende for enkelte menn at vi har egne meninger og ønsker å dele dem. Det kanskje handler om kontroll?

Jeg har bitt meg merke i at grensen for å uttale seg nedlatende om andre er utrolig mye lavere på nettet enn i en "live" debatt. Mange går også til personangrep veldig raskt hvis man ikke er enige om et tema. - Da har det tikket inn beskjeder à la «du burde bli hengt i en gapestokk og bli voldtatt og sodomert av alle de kriminelle og psykisk syke innvandrerne dere har importert til lander vårt». Er det vanlig at folk sier sånt som dette til hverandre når de sitter rundt samme bord? Det er mye lettere å skrive ting til folk man ikke aner hvem er. Jeg prøver å ha som regel at jeg skriver bare ting jeg kunne ha sagt rett opp i ansiktet på folk. Det er stor forskjell på hva folk gjør her og hva de gjør på gaten. Kanskje det er vanskelig å forholde seg til at nettet faktisk er like virkelig som resten av verden fordi man bare sitter foran en skjerm. Det virker ikke som at alle tar det ansvaret vi alle har for å ivareta medmenneskelighet, men bruker nettet mer som en kanal hvor de kan få utløp for ting som ellers ikke er akseptert i samfunnet. Jeg finner forbausende færre ubehagelige innlegg og kommentarer på sider hvor man må registrere seg med fullt navn og adresse. Det tyder kanskje på at de som er ufine mot andre på nett er veldig klar over at det de gjør ikke godtas. Det gjør kanskje saken enda værre?

Jeg må få si at det faktisk har kommet endel nye og utfordrende herremoter de siste årene. Flere designere tør å bryte med tradisjoner og prøve nye ting. Jeg bare lurer på om det hjelper noe særlig med kreative designere hvis mennene selv ikke vil bruke det? Jeg er veldig enig i at det trengs en debatt, men kanskje man bør starte den på et litt lavere nivå først. Det er jo en kjennsgjerning at dersom det er et marked vil produktet komme fortere en julekvelden på kjærringa. Menn må ønske seg en forandring selv først. Det må bli et aktuelt tema for dem, dette med mote. Klart de har blitt litt flinkere til å våge å velge den lilla genseren istedet for den marineblå, men det er nok et stor lerret å bleke før de vil våge noe mer. Hvor mange dresser har hvermansen i skapet sitt og hvilken farge har den? Hvor mange kjole/skjørt/topper/drakter/dresser/jakker har hvermansens kone i sitt skap, og hvilke farger har de? Og hvor i all verden har det blitt av hodeplaggene? Har inntrykk av at caps er det eneste en mann med respekt for seg selv kan tillate seg å bruke hvis han er på ferie med tennissokker oppi sandalene. (Du vet, en slik som det står uni storebrand eller prior på..)

Hm.... Er det bare de som bor eller arbeider i Fredrikstad som bruker veiene rundt byen? Er det kommet noen forslag som viser hvor denne ringen er tenkt satt opp? Fredrikstad må så absolutt få lov til å være herre i egen by og bestemme over sine egne veier, men! Det finnes flere som bruker dem uten at de skal noe som helst i Fredrikstad, de skal bare gjennom, forbi, bortom for å svinge av, etc. Byen er tross alt et form for knutepunkt. Har f. eks. langtransport næringen fått uttale seg om hva de syns om enda en bomring? Det er klart at det er like slitsomt for dem med et trafikkaos, men allikevel... Jeg syns det mangler litt evne til å være rettferdig oppi alt dette. Jeg er selv en STOR motstander av bomringer på grunnlag av mye av det Gard allerede har nevnt. Så hvorfor kan ikke de som så gjerne vil betale to ganger for ting bare samle inn penger seg imellom, for så å gi dem til staten så staten kanskje gidder å bygge vei til dere om en tyve års tid? Da blir jo alle fornøyde, eller? Kanskje dere bare kan bygge den selv? Sett noen sekstenåringer på skolebenken i veibygging. Den tiden det tar å utdanne dem, gi dem arbeidspraksis og det å faktisk bygge veien, vil gå mye raskere enn å la staten få oppdraget. Billigere blir det sikkert også. Jeg ser ikke helt poenget med å tvinge frem et forslag som går ut over alle. Det er lov å tenke utradisjonellt. Bompenger er et onde som rammer hardest hos de som bruker veien mest. Vi hadde en lignende debatt i lokalmiljøet for noen år siden. Mange syns det var helt greit at det ble bom, for de kjørte jo nesten aldri der... Vi som kjører inn og ut av ringen flere ganger i døgnet må betale for en vei vi ikke rekker å få kjørt på, for innen den kommer så sitter vi på gamlehjem! Da er det jo godt å vite at de som ikke bruker veien fikk igjennom flertall for bomring!!!Dessuten så kunne sikkert mange ta seg utmerket godt frem på sykkel! Den tar jo litt mindre plass.... Dessuten lurer jeg litt på hvor de gode bompengefinansierte veiene i resten av Norge er, og hvis Fredrikstad tror at de er de eneste som venter på julenissen, så må dere tro om igjen. Vi har hatt bompenger i flere år og har fortsatt ikke noe ny vei..

Det later til at vi alltid er mye flinkere til å vite hva som er best for andre, men ikke for oss selv. For det er det andre som vet bedre enn oss. Da er det jo litt spesielt at nettopp overgripere får så stor innflytelse sammen med en "hjelper", at de kan avgjøre hva som er best for f. eks. et barn de har forgrepet seg på. Hvis overgriperen var så flink til å vite hva som var best for barnet, hadde han vel ikke forgrepet seg? Det er i alle fall logisk for meg, at en hendelse som fører til store skader på et barn, umulig kan være særlig bra. Mekling kan sikkert være et godt tilbud i saker hvor BEGGE PARTER har et stort ønske om forsoning. Men det er faktisk ikke alle som har det, så tilbudet burde være nettopp det, et frivillig tilbud. Noen burde kanskje sette seg ned å se litt nærmere på hva ordet frivillig faktisk betyr... Hørt om uutalt "frivillig" tvang ved tålmodig press kamuflert som ekspertise? Jeg syns ofte jeg ser at ofre i forskjellige sammenhenger blir "fratatt" muligheten til å bestemme over eget velbefinnende, og bare det er et stort overgrep i seg selv. Det kan kanskje være en liten medvirkende årsak til at nettopp overgrep av forskjellige slag blir så utrolig traumatisk for de innvolverte. Man blir jo ikke ferdig med det! Har det først skjedd en vond ting, så følger det bare rekke på rekke med ubehagelige opplevelser. Skyldfølelse, "umyndiggjøring", psylologbehandling, media, lokalsamfunnets reaksjoner, splittelse i familien etc. etc... Man kunne fortsatt i timesvis med alle de konsekvensene som følger i kjølvannet av vonde hendelser. Når skal man få slippe? Når skal vi begynne å verne om ofrene og ikke overgriperne? De har per idag et godt nok nettverk i hjelpeapparatet. Hvordan hjelper vi de som ble rammet? Vi leser eller hører i media at en far snakker ut om hva han gjorde mot sin datter. Der kan vi lese at jo, han har forstått at han er syk, men kunne ikke hjelpe for at han fant sin treårige datter så fristende. Så er det meningen at vi skal syns synd på mannen. Hvordan forteller vi til datteren som nå er blitt seksten - sytten år, som tror at det var hennes skyld og har strevet med å komme videre for å få et tilnærmet normalt etc., at joda: "Det er helt sant det som står i avisen. Pappaen din syns du var så fin at han ikke greide å holde seg, han bare måtte ødelegge livet ditt. Det er han veldig lei seg for og det var derfor du måtte møte han en gang i måneden i alle de årene du gikk på barneskolen. Det er vi som sannsynligvis ikke har opplevd overgrep selv som vet hva som er best for deg, og vi kunne jo ikke la pappa savne deg sånn ikke sant? Men det er ikke din skyld altså, pappa er veldig glad i deg...." Hadde ovenstående blitt sagt rett ut til et offer av en fagperson ville antagelig vedkommende mistet lisensen sin på stedet. Det bedrøvelige er jo at det er slik det foregår i virkeligheten, hvis man leser mellom linjene. Og så lenge ofret ikke vet hva som er best for seg, fordi det er så opprørt, er det helt i orden å behandle mennesker på denne måten. Jeg kan ikke se at mekling kan ha noen som helst positiv virkning for ofrene, det får heller det motsatte. Unntaket ville være som nevnt, dersom begge parter uavhengig av hverandre oppsøker tilbudet på eget initiativ, uten på forhånd å ha blitt fortalt hvor mye bedre alt vil bli "hvis du bare gjør som vi sier". Ofre skal tross alt ha en tilværelse ETTER overgrepet også. Er det noen som tenker på det? Man skal leve videre, og blir hele tiden oppmuntret til at, det går nok bra skal du se, tiden leger alle sår osv. Hvordan leges et sår som blir klort opp med jevne mellomrom av velmenende "bedre vitere"? Selvfølgelig befinner man seg i en fryktelig krise når overgrep skjer, men man kommer faktisk på et vis til seg selv igjen og kan klare å tenke seg om på egen hånd. Overgrep gjør veldig mye med et menneske, men jeg kjenner ikke til et eneste tilfelle hvor ofret har blitt stokk dum av det!