ABC Nyheter

Amerikanske forskere har utført et eksperiment på rotter for å finne ut om ensomhet kan påvirke utvikling av brystkreft.

Svulster i bryst oppstår spontant hos rotter, på samme måte som de gjør hos mennesker.

Problematisk ensomhet

Rottene ble delt i to like store grupper. Rottene i den ene gruppen måte leve hver for seg i isolasjon, mens den andre halvdelen fikk leve i grupper på fem.

Det viste seg at de ensomme rottene utviklet betydelig flere svulster i brystkjertlene, både godartede og ondartede.

De hadde også problemer med reguleringer av hormonet kortisol når de ble utsatt for dagligdags stress. Kortisol er kjent som stresshormonet, og er viktig for regulering av stoffskiftet, immunsystemet, hjertet og vekst.

– Spennende, men begrenset

– Dette er en spennende studie, men den har sine begrensninger, sier overlege Anna Barbro Sætersdal ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, til Tidsskrift for Den norske legeforening.

Hun understreker at disse rottene ble utsatt for ekstremt stress over en lang periode av livet, og at det ikke er overraskende at det påvirket rottene biologisk.

Ingen enkle sammenhenger

I studier på hvordan stressende opplevelser påvirker sykdom hos mennesker, har man ifølge Sætesdal ikke klart å finne noen enkle sammenhenger. For eksempel er det en lavere forekomst av brystkreft hos kvinner som var ungdommer under andre verdenskrig, til tross for påkjenningen de da må ha opplevd.

Sætesdal sier at rotteforsøket antyder at isolasjon og andre stressfaktorer spiller en rolle i utviklingen av svulster, men at samspillet mellom biologi, stress og andre miljøfaktorer er svært komplekst.

Regjeringens beslutning om å gi Statnett konsesjon til å bygge et luftspenn over Hardangerfjorden, har vakt sterke reaksjoner langt inn i regjeringspartiene.

Påstander om at sjøkabel er for risikabelt blir avfeid fra eksperthold.

– Sjøkabel vil bli vesentlig dyrere enn luftspenn. Men det er fullt mulig å gjennomføre teknisk uten at man trenger å være urolig for de sikkerhetsmessige sidene, sier teknisk sjef Gunnar Evenset hos kabelprodusenten Nexans til Bergens Tidende.

Feilaktige påstander

Flere andre sjøkabeleksperter som har arbeidet hele livet med sjøkabler i Televerket/Telenor, er enige.

– Jeg har ingen mening om den planlagte kraftlinjen, men jeg reagerer mot de feilaktige påstandene som har kommet om sjøkabler, sier pensjonert sjøkabelsjef fra Televerket, Alf Johan Rykkel.

Han viser til at Televerket la kabel i Hardangerfjorden alt på 1950-tallet.

Aldri feil

– Det var aldri feil eller problemer med denne kabelen så lenge den var i bruk fram til på 1990-tallet, sier Rykkel.

Magnar Greve, som i dag er prosjektkoordinator for kabellegging i Telenor, bekrefter at den gamle kabelen var uskadd da den ble hentet opp etter endt tjeneste.

– Å legge kabler på store dyp er ikke noe problem. I Sognefjorden har vi kabler ned på 1.300 meters dyp og vi skal legge flere kabler der i høst, forteller Greve.

Ikke umulig

– Vi sier ikke at det ville ha vært umulig å legge en sjøkabel. Det vil la seg gjøre. Men vi mener det ville ha vært en dårlig løsning, sier Tor Inge Akselsen i Statnett.

– Det har ikke vært lagt strømkabler av den dimensjonen det her er snakk om på slike dyp i Norge. Vi vet at det er lagt strømkabler på store dyp andre steder i verden, men man må vurdere hvert prosjekt konkret, sier han.

(©NTB)

– Som svar på våre fienders resolusjoner har vi avgjort at romprogrammet skal framskyndes med fem år, sa Mahmoud Ahmadinejad fredag, ifølge fjernsynskanalen Press TV.

I 2009 skjøt Iran opp satellitten Omid, og i februar testskjøt landet en rakett av typen Kavoshgar-3, som på norsk betyr Oppdager 3.

Landet planlegger nok en satellittoppskyting i august.

Planene om et framskyndet romprogram uroer Israel og USA som tror at Iran også forsøker å skaffe seg kjernefysiske våpen.

Også Saudi-Arabia uttrykker bekymring over de iranske planene.

Iranske myndigheter hevder på sin side at disse oppskytningene er nødvendige for å overvåke tegn på jordskjelv samt forbedre landets telekommunikasjon.

Hele 24 prosent av stemmene i tu.nos kåring gikk til den 1.065 meter lange brua mellom Leirfjord og Sandnessjøen.

«Helgelandsharpa», som brua kalles på folkemunne, endret infrastrukturen på Ytre Helgeland radikalt etter åpningen i 1991.

Da var nemlig ikke knutepunktet Sandnessjøen lenger avhengig av ferjeforbindelse til fastlandet.

Skarnsundbrua i Nord-Trøndelag stakk av med andreplassen i kåringen, mens Flisa bru i Hedmark ble kåret til Norges tredje vakreste bru.

Begge disse fikk også en tosifret prosent av stemmene.

Studier har tidligere vist at et varig overforbruk av alkohol kan gå utover intellektet, dømmekraften og fornuften. Nye funn tyder på at langvarig alkoholinntak også kan skade hukommelsen hos unge mennesker, ifølge Forskning.no. 

Les også: Ungdomsfylla på retur

Apeforsøk

For å finne ut hvordan alkohol påvirker unge hjerner under utvikling, brukte forskerne sju rhesusaper på fire til fem år, som i utvikling tilsvarer et menneske i tenårene.

De ga fire av dem alkoholholdig drikk med sitrussmak, mens de tre kontrollapene fikk servert den samme drikken alkoholfri. Apene fikk drikke like mye alkohol som en tenåring bruker for å bli full, i en time hver dag. De fire som kunne, drakk til de hadde en promille høyere enn grensen for å kjøre bil.

Etter elleve måneder var det full stopp på alkoholserveringen. Apene fikk leve i to måneder til, før de ble avlivet under bedøvelse.

Analyserte hjernen

Analyser av hjernene til de døde apene avslørte alkoholens skadelige virkninger. Spesielt var det hukommelsessenteret hippocampus som ble studert.

Alkoholpåvirkningen hadde fått hukommelsessenteret til å skrumpe inn.

Dels hemmet alkoholen stamcellene i hjernen, som danner nye nerveceller, og dels skadet den forbindelsene mellom eksisterende neuroner. Uten forbindelser kan ikke neuronene kommunisere med hverandre, noe som gir redusert mental kapasitet.

– Sårbar periode

Det er amerikanske forskere fra The Scripps Research Institute i California som står bak apeeksperimentet. Penkowa mener det er overførbart til menneskearten.

– Siden aper er menneskers nærmeste slektninger, er det svært sannsynlig at unge mennesker med et stort og varig alkoholforbruk får den samme typen hjerneskade. Skader på stamceller i hippocampus kan få betydning for blant annet læring og hukommelse, sier professor Milena Penkowa til Videnskab.dk.

Les også: Vestkantungdom drikker mest

På Island har nesten 61 prosent av befolkningen nå en profil på nettsamfunnet. Det gjør dem til verdensmestere på Facebook, kun slått av de britiske Jomfruøyene. Der har så mange som 62 prosent av befolkningen Facebook-profil.

Norge har tidligere toppet listen over Facebook-brukere, men har nå falt til 9. plass på listen. Litt over 47 prosent av alle nordmenn bruker nettsamfunnet, ifølge en liste E24 har utarbeidet på bakgrunn av Facebooks egne annonsetall.

Listen over de mest aktive Facebook-landene er preget av små, rike stater. På topp finner vi, etter Jomfruøyene og Island, Gibraltar, Caymanøyene, Monaco, Færøyene, Hongkong, Singapore, Norge og Qatar. Land som Cuba, Kina og Iran glimrer med sitt fravær.

Kommunikasjonsekspert Elizabeth Hartmann i Siste Skrik forklarer dette med økonomi og politisk frihet.

– Ikke bare har vi tid og råd til å være teknologisk aktive. Vi får også lov til det, selv midt i arbeidstiden. I mange land er nettadressen til Facebook sperret, sier hun til E24. (©NTB)

Det viser ferske tall fra det amerikanske værsenteret NOAA, National Ocean and Atmospheric Administration.

Det er kombinasjonen av temperaturen på land og til havs som setter rekord i år.

Juni setter også rekord.

Gjennomsnittstemperaturen i juni ble målt til 16,2 grader, som er 0,68 grader over gjennomsnittet for det 20. århundre.

På land var gjennomsnittsemperaturen i juni 1,07 grader over forrige varmerekord, som var 13,3 grader. Det gjør juni 2010 til den varmeste måneden som noensinne er målt, etter at man fikk globale målinger i 1880.

NOAA kan også fortelle at havisen i arktiske områder aldri har vært mindre enn i siste måned, siden havismålingene startet i 1979.

2010 er også året der flere andre varmerekorder er blitt slått.

For eksempel var mai den varmeste måneden målt i manns minne, helt til juni klarte å slå alle rekorder.

Les også: Varmeste måned i manns minne

Også tiåret 2000-2010 er spådd av klimaforskerne til å bli det varmeste tiåret noensinne.

Les også: - Tidenes varmeste tiår

Les mer om hvordan været blir på ABC Nyheters værside

(ABC Nyheter): Fedme hos barn kan være en årsak til å involvere barnevernet.

Det mener doktor Russell Viner fra University College Londons Institutt for barnehelse, som sammen med flere forskere på barnehelse står bak en artikkel publisert i British Medical Journal fredag.

Sammenhengen mellom omsorgssvikt og barnefedme har vært et hett tema i Storbritannia siden 2007, da Den britiske medisinske foreningen avslo et forslag om at foreldrene til sykelig overvektige barn under 12 år skulle bli anmeldt for omsorgssvikt.

I de senere årene har stadig flere barnevernssaker blitt åpnet på grunn av barnets overvekt, også utenfor Storbritannia.  

Les også: - Ni barn dør årlig av omsorgssvikt

Ble fratatt omsorgsretten

I 2007 ville barnevernet i Skien plassere en 12 år gammel jente i fosterhjem. Anklagene gikk blant annet på at hun var for overvektig, ikke hadde god nok hygiene og at moren ikke var flink nok til å følge opp slanke- og hygienetiltak over tid.

Jenta veide på det tidspunktet 122 kg. Både foreldrene og datteren motsatte seg omsorgsovertakelsen, men Fylkesnemda for barnevernssaker i Telemark bestemte at hun likevel skulle tvangsflyttes. 

Les også: - Depresjon og stress gjør unge jenter fete

Hun bor nå i fosterhjem, har gått ned i vekt, og har det «kjempefint», ifølge Hilde Christiansen, teamleder for barneverntjenesten i Skien.

Christiansen sier til ABC Nyheter at det var flere årsaker til at foreldrene mistet omsorgsretten.

– Det er alltid flere ting som gjør at vi overtar omsorgen. Dersom barnet opplever savn vil det kunne gi seg ulike utslag, og det å spise for mye er ett av dem.

Grunnlag i Barnevernsloven

Forskerne er nøye med å understreke at barnets overvekt alene ikke er årsak til å involvere barnevernet. De mener imidlertid at det bør gjøres hvis foreldrene oppfører seg på en måte som aktivt motvirker vektreduksjon hos barnet.

Slike handlinger kan for eksempel være å ikke møte opp til avtalte timer, nekte å samarbeide med fagpersoner og aktivt motarbeide vektkontroll-tiltak.

Forskerne mener at det kan sammenlignes med foreldre som ikke gir barna sine riktig behandling for kroniske sykdommer som astma, diabetes og epilepsi.  

Christiansen sier at barnevernet i Norge kan frata foreldrene til sykelig overvektige barn omsorgsretten på grunnlag av Barnevernsloven. Der står det at vedtak om overtakelse av omsorgsrett kan treffes dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt barn får dekket sitt behov for behandling. 

Sammenheng med misbruk

De britiske forskerne fant sterke bevis på en sammenheng mellom fedme hos tenåringer og voksne og seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt. Forskerne mener man bør være spesielt på vakt overfor barn som er ekstremt fete.

Blant fete voksne som blir slankeoperert, rapporterer opptil en tredjedel at de har blitt utsatt for seksuelt misbruk, mens en tredjedel har opplevd andre typer overgrep, ifølge The Guardian.

Høyt skolefravær, vold, omsorgssvikt, dårlig hygiene, psykiske problemer hos foreldrene, følelsesmessige problemer og atferdsvansker er andre faktorer som ofte skaper bekymring i tillegg til fedmen. 

Les også: Han kommer fra feil sted

Ny forskning på effekten av populære slankepreparater solgt i apotek og helsekost viser at de ikke bidrar til vekttap utover placeboeffekten.

To studier presentert på fedmekonferansen ICOS mandag, viser at de undersøkte slankeproduktene ikke er mer virkningsfulle enn de falske produktene de ble sammenlignet med.

Ingen effekt

I den ene studien testet forskerne ni populære påstått slankende supplement inneholdende ulike ingredienser som bønneekstrakt, fiber og planteekstrakter opp mot placebopiller. De kjøpte produktene fra tyske apotek, forandret pakningene og produktnavnene, og endret pakningsvedlegg slik at produktnavnet ikke fantes i teksten.

De ga så 189 overvektige middelaldrende forsøkspersoner enten falske piller eller ett av de ni slankemidlene. Gjennomsnittlig vekttap var mellom ett og to kg for syv av produktene, avhengig av hvilket, mens vekttapet for kontrollgruppen som fikk placebopiller var på 1, 2 kg.

Ingen av slankepillene hadde noen effekt av betydning sammenlignet med de falske pillene.

– Bruk reseptbelagte preparater

– Dette er den første studien som inkluderer ni forskjellige supplement med ulike påståtte virkemåter, og vi fant at ikke ett produkt var mer effektivt på vekttap i de to månedene studien varte enn placebopillene, sa doktor Thomas Ellrott ved Institutt for ernæring og psykologi ved Universitetet i Göttingen, som ledet den ene studien.

Også den andre studien som ble presentert konkluderte med at slankepreparater inneholdende for eksempel CLA, kalsium, grønn te og chitosan ikke har noen bevist virkning.

Ellrott mener at overvektige som har behov for slankepiller heller må bruke reseptbelagte legemidler med dokumentert effekt.

Milliardindustri

Hvert år selges det slankesupplement for over 13 milliarder dollar verden over. Slankeindustrien i Nord-Amerika er verdt over 50 milliarder dollar, og amerikanerne bruker over 1,6 milliarder dollar årlig på produkter som skal gi vekttap. I Vest-Europa ble det solgt slankeprodukter for 1, 4 milliarder dollar i 2009.

Forskeren bak den andre studien, doktor Igho Onakpoya fra Universitetet i Exeter og Plymouth, er bekymret: