Denne klimaplanen vil splitte og forandre Norge

En tredobling av CO2-avgiften er noe av det som synes sikkert at blir en realitet, uansett hvilken regjering som styrer etter stortingsvalget. Det vil blant annet gi en bensinpris som langt overgår fjorårstoppen i januar. Bildet er fra Circle K Furuset ved E6 i Oslo.
En tredobling av CO2-avgiften er noe av det som synes sikkert at blir en realitet, uansett hvilken regjering som styrer etter stortingsvalget. Det vil blant annet gi en bensinpris som langt overgår fjorårstoppen i januar. Bildet er fra Circle K Furuset ved E6 i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Like over påske tar Stortinget saken som kan endre Norge kraftigere på ni år, enn vi har opplevd etter krigen. Hvis politikerne får det til, da.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

8. april skal det endelig skje. Norge skal omsider endres til en klimavennlig framtid. En nær framtid.

Denne aprildagen skal Stortinget si sitt om politikken for den viktigste saken de håndterer dette tiåret:

Planen regjeringen la fram 8. januar for hvordan landet konkret skal redusere sine utslipp, med bindende tall for klimakutt år for år fram til 2030.

Vi snakker om store endringer i vilkårene for bil, tog, fly, skip, landbruk, anleggsmaskiner, bygninger og deler av industrien. Og resten av næringslivet.

Våre arbeidsplasser, fritid, energibruk og boliger. Våre penger. Våre liv. Og ikke minst om vår andel av ansvaret for denne kloden.

Vi har allerede startet løpet

Taksameteret er satt på idet du leser dette. Denne gangen skal vi ikke innfri en gang i fjern framtid. Denne gangen er det satt måltall for våre bindende utslippskutt år for år. Og første år er 2021!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge har forpliktet seg i FNs Parisavtale til å redusere sine utslipp med opp mot 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.

For å oppnå det, har Norge sluttet seg til EUs klimakvotesystem, som skal redusere utslippene fra industri- og kraftsektorene ved at de må betale for hvert tonn de slipper ut av klimagasser.

Så har vi inngått en bindende avtale med EU om å redusere norske utslipp i de sektorene som ikke er med i EUs klimakvoteordning, med 40 prosent sammenliknet med nivået – ikke i 1990 – men i 2005. (Komplisert, ja vel, men dette er bare fornavnet).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaplanen 2021-2030 som nå skal opp til doms, dreier seg om det siste, de ikke-kvotepliktige sektorene.

Er redd vi møter veggen

Det er klart at oppfyllelsen av løftet vil forandre det norske samfunnet voldsomt på historisk sett kort tid.

Tenk bare på ett av de utallige tiltakene som foreslås, kanskje det viktigste, nemlig en mer enn tredobling av CO2-avgiften. Den skal trappes opp fra 590 kroner nå – til 2000 kroner tonnet av utslipp i 2030.

Artikkelen fortsetter under annonsen

25. mars viste stortingspartiene fram hva de er villige til å bli enige om i form av en innstilling i Stortingets energi- og miljøkomité. Etter det har jeg jammen begynt å lure på om vi igjen møter veggen.

De hundrevis av merknadene og forslagene partiene og ulike konstellasjoner av partier kommer med der, viser det totale kaos. Dokumentet er bortimot ugjennomtrengelig. NTB har oppsummert at innstillingen inneholder 478 forslag til vedtak, hvorav kun fem, for øvrig fra Frp, ligger an til å få flertall.

I og med at regjeringen ikke har flertall i Stortinget, er mye i det blå.

«Stortinget avsto fra å utøve lederskapet klimapolitikken trenger», skriver redaktør Anders Bjartnes i nettavisen Energi og Klima.

Så hvordan skal vi oppnå forpliktelsen, som i praksis betyr at vi i årene fram til 2030 får slippe ut maksimalt 201,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra ikke-kvotepliktige sektorer, mot de 218,4 tonnene dagens politikk innebærer?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringspartiene skal ifølge NTB være tilfreds med at det ikke ser ut til å bli flertall mot stortingsmeldingen heller.

«Dette er en stor seier», sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til DN om komitéinnstillinga som kom 25. mars. Han er uenig i at den innebærer et mageplask.

Hvem skal styre etter september?

Det betyr at regjeringen kan jobbe videre, og så skyve problemene foran seg til de årlige statsbudsjettene. For der kommer man ikke utenom å måtte ha flertallsvedtak for å få noe til å skje.

Men hvilken regjering? I september er det stortingsvalg. Og siden så mye fortsatt henger i lufta i det som skulle vært en endelig, konkret plan, blir utfallet avhengig av hvem vi velger inn.

Én ting som Arbeiderpartiet vil sikre flertall for, enten de er i opposisjon eller får regjeringsmakt, er målet om mer enn en tredobling av CO2-avgiften.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avgiftshoppet vil merkes både for næringslivet og folk flest. Regjeringen går inn for en utslippspris på 2000 kroner tonnet i alle sektorer, inkludert de som fra før er med i EUs klimakvotesystem.

For eksempel vil pumpeprisen på bensin havne rundt 20 kroner.

Én CO2-avgift – fire svar

Også i dette spørsmålet har partiene ulike svar.

  • Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, MDG og SV vil ikke nøle med opptrappingen.
  • Arbeiderpartiet vil differensiere slik at bensin- og dieselprisen får liten eller ingen økning i distriktene, men desto større i sentrale strøk hvor det finnes bedre utbygd kollektivtransport. Ap vil også ha lavere økning av CO2-avgiften de første årene, for så å øke desto kraftigere i årene deretter, i håp om at det da blir flere utslippsfrie biler i hele landet.
  • Senterpartiet er enig i at en økning av CO2-avgiften trengs, men vil ikke tallfeste det til 2000kr tonnet. I stedet ønsker partiet å gjøre forskjell på områder med tett kollektivtrafikk og distriktene, og å samrå seg med de ulike bransjene i næringslivet om passende størrelse på avgiften.
  • Fremskrittspartiet ønsker ikke et slikt avgiftshopp.


Både regjeringen og Arbeiderpartiet bedyrer at de som blir rammet av spranget i CO2-avgift, skal kompenseres.
Men til dags dato har de ikke klart å vise hvordan det skal skje - uten at klimaeffekten av avgiftsøkning samtidig skal bli borte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også dette spørsmålet skyver regjeringen til statsbudsjettet.

Vi er så langt på året at dersom Venstre, Høyre og KrF der har ideer om en slik kompensasjon, kunne de fortalt oss det nå.

Guffent for oss

CO2-avgiften er bare ett av utallige temaer i redegjørelsen regjeringen har lagt fram for diskusjon i Stortinget, Stortingsmelding 13 (2020-2021), Klimaplan for 2021-2030.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Visjoner om grønn industri, fangst og lagring av CO2, vindkraftverk til lands og til havs, klimasmart jordbruk og skogbruk, elektrifisering samtidig med storstilt eksport av kraft, svirrer i den politiske atmosfæren. Mer og mindre pliktskyldigst nevnes at ingenting av dette skal skade norsk natur.

Venstre og KrF sier seg enig med Høyre om at Norge om nødvendig skal kunne betale seg ut av problemene ved å kjøpe tiltak i andre land, hvis vi ikke kommer i mål her hjemme. Det samme sier Frp og Senterpartiet. SV, MDG og Ap sier nei til det.

Taksameteret fortsetter å gå og gå. Situasjonen er guffen for de av oss som mener Norge må holde hva vi har lovet på klimafronten.

Vi er godt ute i det første året av planen uten at beslutningene er tatt. Og ingen vet hvem som om få måneder skal styre landet idet en eller annen klimaplan skal gjennomføres.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les flere av hans kommentarer her.