ABCNYHETER

(ABC Nyheter): Det kreves en hardkokt realist som Kjetil Rekdal for ikke å la seg rive med av entusiasmen og optimismen som skyller over et Aalesund med fotballfeber på 38,5.

Etter cupfinaleseieren over Molde og forlengningen av eliteseriekontrakten forventes det, like mye fra eksperter som fra klubbens utmerkede fans, at de leverer.

AaFK kan glemme underdogstempelet; de som tippet dem på nedrykk i fjor, peker i retning øvre halvdel i år.

Man tør jo ikke annet.

Ikke etter å ha sett ti tangotrøyer knekke eliteserietoeren med alt de kunne skrape sammen av effektive virkemidler.

Her er struktur, arbeidskapasitet og duellstyrke, her er matchvinneren Anders Lindegaard og verdens høyeste Tor Hogne Aarøy – og var vi nybakt cupmestersjef, ville vi sagt som så:

Her er coaching i absolutt verdensklasse.

Styrken: Det defensive arbeidet

«I» er imidlertid en hardkokt realist, og vet at Aalesund på sitt beste kan slå de fleste, at kvaliteten neppe er der til å gjøre det ofte nok for å nå øvre halvdel – men at de trolig kommer nærmere enn i fjor.

Klubben er ingen overgangsvinner i vinter. Men at laget praktisk talt er det samme som i fjor, betyr at det er ett år mer samspilt, at de viktige unge spillerne er kommet ett år lengre i utviklingen, og at de tar med seg optimismen fra en frigjørende cupseier.

Men samme hvor frigjørende den viser seg å være, vil Aalesunds fremste styrke fortsatt være defensivt slavearbeid.

De er meget gode til å forsvare seg som lag, Rekdal-organisert og med en kombinasjon av duellstyrke og løpskraft over hele linjen.

Aarøy nøkkelmann igjen

Foran matchvinneren Lindegaard, en nøkkelspiller i buret, bidrar forsvarssjefen Arnefjord og trolig talentfulle Tollås for det første i midten, Parr med det siste på venstrebacken, mens jevnt gode Jääger er hentet tilbake som høyreback etter et mislykket opphold i Italia.

Som forsvaret er midtbanen sammensatt av en blanding av rutine og ungdommelighet. Ungguttene Carlsen og Orry Larsen skal løpe, takle og slite, mens veteran Arneng blir dirigent.

Det blir vanskelig å score mot Aalesund. Spørsmålet er hvem som skal score for dem. Svaret er som vanlig Tor Hogne Aarøy – og frykten er som vanlig at laget er for avhengig av ham.

Fyrtårnets scoringsstatistikk er én ting, han har puttet ni i ligaen hvert av de to siste årene, men AaFK har mye å hente ved å utnytte rommet som oppstår når tometeren pådrar seg stor oppmerksomhet.

Bedre støtte fra midtbanen er en nøkkel for å score flere enn fjorårets 34, tredje dårligst i serien, og her får spesielt Orry Larsen en viktig oppgave. En annen, opplagt nøkkel er å skjerpe effektiviteten.

For opptatt av motstanderne?

Det finnes neppe eliteserietrenere som er mer opptatt av motstanderne enn Kjetil Rekdal, og det er liten tvil om at noe tydelighet i spillestil, og trygghet i startoppstillingen, går tapt på veien med formasjonsskifter og spillerbytter.

Men det styrker defensiven, og for en gjeng spillere som begynner å bli godt kjent, bør det bli et stadig synkende problem.

Hvis de unngår langtidsskader på nøkkelspillerne i sentrallinjen, Lindegaard, Arnefjord, Arneng og Aarøy, blir poengfangsten hyggelig.

Aalesund er som en ung og frisk vin, billig og uten for stor smaksfylde, bedre for hver eneste dag som går.

Det sies at den passer godt til reker.

Antatt førsteellever:

Anders Lindegaard – Enar Jääger, Daniel Arnefjord, Jonatan Tollås, Jonathan Parr – Peter Orry Larsen, Johan Arneng, Fredrik Carlsen – Magnus Sylling Olsen, Tor Hogne Aarøy, Demar Phillips

Spillerstallen:

Keepere:

1. Sten Michael Grytebust

13. Anders Lindegaard

Forsvar:

4. Jonatan Tollås

5. Ville Jalasto

15. Daniel Arnefjord

16. Enar Jääger

Midtbane:

2. Amund Skiri

6. Magnus Sylling Olsen

7. Trond Fredriksen

10. Johan Arneng

11. Pablo Herrera

17. Demar Phillips

18. Khari Stephenson

19. Peter Orry Larsen

22. Fredrik Carlsen

Angrep:

8. Tor Hogne Aarøy

9. Glenn Roberts

14. Jonathan Parr

20. Didrik Fløtre

21. Alexander Mathisen

25. Diego Silva