Villa vipper gullet i Barcelonas favør
Superduellen:
FC BARCELONA:
Stiftet: 1899
President: Sandro Rosell
Trener: Pep Guardiola
Meritter: La Liga (20), Copa del Rey (25), Supercopa de Espana (9), Copa de la Liga (2), Serievinnercupen/Champions League (3), Messebycupen (3), Cupvinnercupen (4), europeisk supercup (3), Klubb-VM (1)
Overganger inn: Javier Mascherano (Liverpool), David Villa (Barcelona), Adriano (Sevilla), Alexander Hleb (Stuttgart, tilbake fra lån), Martin Cáceres (Juventus, tilbake fra lån)
Overganger ut: Yaya Touré (Manchester City), Dimitrij Tsjygrinskij (Shakhtar Donetsk), Thierry Henry (New York Red Bulls), Rafael Márquez (New York Red Bulls)
Mulig startellever: Victor Valdés – Dani Alves, Gerard Piqué, Carles Puyol, Adriano – Xavi, Javier Mascherano, Andrés Iniesta – Leo Messi, David Villa, Pedro Rodríguez
REAL MADRID CF:
Stiftet: 1902
President: Florentino Pérez
Trener: José Mourinho
Meritter: La Liga (31), Copa del Rey (17), Supercopa de Espana (8), Copa de la Liga (1), Serievinnercupen/Champions League (9), UEFA-cupen (2), europeisk supercup (1), Klubb-VM (3)
Overganger inn: Mesut Özil (Werder Bremen), Sami Khedira (Stuttgart), Ricardo Carvalho (Chelsea), Ángel di María (Benfica), Sergio Canales (Racing Santander), Pedro León (Getafe)
Overganger ut: Raúl (Schalke), Guti (Besiktas), Christoph Metzelder (Schalke), Marcos Alonso (Bolton)
Mulig startellever: Iker Casillas – Sergio Ramos, Pepe, Ricardo Carvalho, Marcelo – Sami Khedira, Xabi Alonso – Mesut Özil (Kaká, skadet halve sesongen) – Cristiano Ronaldo, Gonzalo Higuaín, Ángel di María
UTFORDRERNE:
Atlético Madrid: Underpresterte stort i ligaen i fjor, men vant Europa League. Spissparet Forlán (kåret til VMs beste spiller) og Agüero kan knekke hvem som helst. Styrket forsvaret med Diego Godín og Filipe Luis.
Sevilla: Nummer fire i fjor. Dummet seg ut i Champions League-playoff og mistet gruppespillet, det kan være en fordel for ligaprestasjonene. Meget gode offensive spillere i Fabiano (stadig undervurdert), Kanouté og Jesús Navas.
Valencia: Klar tredjeplass i fjor, men er sterkt svekket av salgene av David Villa og David Silva. Erstatterne som er hentet inn, mangler mye på duoens klasse. Viktig å beholde Juan Mata.
«La Liga er for kjedelig», lød et utspill i svenske Aftonbladet i fjor høst.
– Det er amatørenes aften annenhver kveld. Vi som forstår oss på fotball, skrur av TV-en etter en omgang.
Det handlet om konsekvensen av at Barcelona og Real Madrid spiser de fleste av sine motstandere til frokost.
Beskrivelsen var presis nok.
Da sesongen var over, hadde Real Madrid på annenplass slått Champions League-klare Valencia med 25 poeng, Sevilla med 33. Da sommeren kom, forsvant de to viktigste spillerne fra Valencia, den beste til seriemester Barcelona.
I morgen står vi der igjen – på trappene til en ny sesong som kommer til å manifestere La Ligas klasseskiller.
Det kommer til å by på noen sovepiller. Men det har jo sin fordel.
Gullduellen generelt, Él Clásico spesielt, kan bli større enn noensinne.
Barcelona-eksperten Mourinho
Det finnes hundre grunner til at Champions League-finalen er den eneste kampen kommende sesong som måler seg med de to som skal spilles på Camp Nou i slutten av november og på Santiago Bernabéu i midten av april.
Den åpenbare er Messi, Ronaldo, Casillas, Xavi, Iniesta, de andre og de nye, som David Villa, Mesut Özil og noen til.
Den viktigste er at de trolig avgjør ligaen. Barcelona vant i fjor fordi de slo Real Madrid to ganger. Seiersmarginen stoppet på tre poeng.
Den spesielle grunnen?
José Mourinho er på plass i Madrid for å vinne titler, helt konkret for å gjøre det ingen gjør bedre enn ham, slå Barcelona.
Hvis årets La Liga følger manus, kan det bli så jevnt at han får sjansen til å avgjøre gullkampen i en ny taktikkduell med Pep Guardiola.
Villa er perfekt for Barça
De fleste husker den forrige, Barcelonas Champions League-semifinaler mot Inter sist vår.
Mourinhos defensive Inter-konstruksjon grenset til det perfekte, både på Giuseppe Meazza og på Camp Nou. Over de to kampene hadde Barcelona ballen i over 70 prosent av tiden uten å trenge igjennom forsvarsmuren mer enn en håndfull ganger.
Mourinho var briljant.
Men en «glemt» kjensgjerning var også at Guardiola begikk en taktisk glipp, som han tok konsekvensen av mot slutten av sesongen. Han brukte Zlatan Ibrahimovic fra start. Og Ibrahimovic ble for stasjonær.
Det var ikke første gang.
Mønsteret var tydelig, Barça fungerte best med en mer bevegelig «nier».
Da det dessuten hadde begynt å murre mellom Ibrahimovic og det katalansk-messianske maktsenteret i garderoben, bestemte Barça seg for å handle.
Når årets liga rulles i gang, kan Zlatan Ibrahimovic være klar for Milan. På topp for Barcelona starter verdens giftigste bevegelige spiss.
David Villa – som kjenner Barcelona-spillerne, Barcelona-mentaliteten og Barcelona-stilen fra det spanske landslaget.
Det lukter fullklaff.
Innarbeidet stil, mer kvalitet
Barcelonas førsteellever kommer til å bestå av disse: Seks startspillere fra den regjerende verdensmesteren. En toppkeeper. En nesten-topp venstreback. Verdens nest beste høyreback. Argentinas landslagskaptein. Og Lionel Messi.
Real Madrid kan ikke matche det – men de mangler ikke mer enn at et Ronaldo-frispark kan avgjøre Él Clásico. De er styrket av fremtidsspillere som Özil, Sami Khedira, Ángel di María og Sergio Canales, et gammelt forsvarslim i Carvalho, og har en litt bredere tropp.
I siste instans handler det om hvor raskt Mourinho kan bygge lag.
– Tilvenningsprosessen gjør at det først er i annen sesong at systemet og filosofien virkelig sitter, sier Mourinho.
I Barcelona kommer treneren og syv av de elleve beste fra ungdomsakademiet, de har spilt sin pasningsfotball hele livet. Den eneste i Real som kjenner Mourinhos filosofi fra tidligere, er nyinnkjøpte Carvalho.
– Barcelona har en annen dynamikk enn Real Madrid. De har en filosofi som strekker seg år tilbake, de har spillere som har spilt lenge sammen, og de har en trener som går inn i sitt tredje år. I Madrid er Iker Casillas (29) den mest rutinerte, og treneren er ny, sier Mourinho.
Hva han vil tilføre?
På grunnplanet handler det om bedre defensiv struktur og balanse, trolig en form for 4-2-3-1 – og vinnermentalitet.
– Noe annet enn seier i La Liga eller Champions League er en fiasko, sier Mourinho. Veien til begge går gjennom Barcelona.
Vi har ikke sett mange større dueller.
Det har ikke dere heller.


Drillo-statistikken sprakk i jubileumskampen
EM 1960 - en franskmann får viljen sin
Festfotball da Guardiola takket av med cupgull