ABCNYHETER

– Det er helt klart blitt mye tøffere på toppen. Nivået er annerledes nå, men det er jo nettopp det som er den store utfordringen – at det skjer en kontinuerlig utvikling. Jeg mener det hele tiden må skje en endring av kompetanse og atferd, og i boken min stiller jeg spørsmål om vi har vært dyktige nok, sier Bjørge Stensbøl til NTB.

Han var toppidrettssjef og leder for Olympiatoppen i 15 år. Den historien forteller han om i boka «Makten og æren». Han kommer også inn på tiden han hadde i både SAS Braathens og som daglig leder for Tromsø 2018, men det er årene i Olympiatoppen som får mest plass, naturlig nok.

Stensbøl ser også framover, og han stiller spørsmål ved om dagens ledelse av norsk toppidrett gjør det rette.

– Olympiatoppen må være kravstiller og i hvert fall ikke stå på samme side som dem de skal kvalitetssikre, hevder den gamle toppidrettssjefen med ettertrykk.

Dynamikk og temperatur

– Dynamikken, temperaturen, debattene og kravene som ble stilt var annerledes i mine 15 år som toppidrettssjef enn hva tilfellet er nå. Historien får vise hvilken metode som var best.

– Jeg har brukt den objektive medaljeoversikten som bakgrunn for mine vurderinger, men det er helt klart at det bør komme en debatt om ting kan gjøres annerledes framover, for det er liten tvil om at toppidretten møter andre utfordringer nå enn på 1990-tallet, sier Stensbøl.

Han sier at han i boken sin har ønsket å dokumentere den strategien og de grepene som ble gjort for å gjøre Norge til en idrettslig stormakt.

– Jeg ønsker at boka skal bli en dokumentasjon på hvordan jeg tenke, og på hvordan vi jobbet, forteller Stensbøl, som sier at det han savner mest av alt i norsk idrett, og særlig innen toppidretten, er debattene.

Han sier også at kvinneperspektivet i norsk toppidrett er blitt borte. Han frykter at gullalderen er over i norsk idrett, og han mener det skyldes at idretten her i landet er for avhengig av noen få.

– Vi har ikke vært flinke nok til å utvikle bredden i toppen, sier han til NTB.

Inaktiv ungdom

– Undersøkelser viser at bare 50 prosent av ungdommene her i landet holder en helsemessig standard som gjør dem egnet til å drive idrett på et topplan. Det betyr at utvalget det skal velges fra i framtiden blir dramatisk mindre.

– Vi må finne ut hvorfor ungdommen er så inaktiv. Vi må få forskerne på banen, og i Norge har vi som driver med toppidrett, dem i nabobygget (idrettshøyskolen), sier Stensbøl.

Om sin rolle i det norske idrettseventyret på 1990-tallet sier Stensbøl at han var på rett sted til rett tid.

– Timingen var riktig, og jeg var heldig som kunne plukke dyktige folk å ha rundt meg, men jeg mener også at min rolle er blitt overvurdert i mange sammenhenger, og når jeg hevder det, skyldes ikke det falsk beskjedenhet, sier den tidligere toppidrettssjefen.

Pengestrømmen

Han sier også at pengestrømmen inn i idretten var avgjørende for suksessen på 1990-tallet.

– Min metode som gikk ut på å stille store krav med tett oppfølging og etterprøving, skapte stor slitasje hos alle parter, og det var nok også noe av grunnen til at jeg gikk av, sier Stensbøl.

Jarle Aambø kom inn som ny toppidrettssjef etter Bjørge Stensbøl – på anbefaling fra nettopp Stensbøl.

– Jeg synes ikke Aambø er en dårlig leder. Jeg er heller ikke kritisk til ham som toppidrettssjef, men jeg savner debattene, sier Bjørge Stensbøl til NTB.

Og ved siden av å fortelle sin historie om noen av de mest ærerike hendelsene i norsk toppidrett, håper han å kunne starten noen debatter med utgivelsen av boken sin som kommer bare en måned før OL i Vancouver starter. (©NTB)