ABCNYHETER

Velment forslag, Ole Östlund. En høring kan bidra til at sannheten sånn noenlunde kommer frem. Men det blir nok ingen høring. Det skulle i så fall Skøyteforbundet ta initiativet til. Interessen der er nok laber. Der i huset kjenner man til sannheten. Og den er ikke om hvorvidt det ene eller det andre ble sagt etter en enkelt middag. Saken stikker langt dypere. Dette handler ikke om hvorvidt Müuler brukete det enne eller andre ord. Dette er en langvarig feide som har kommet til overflaten. Peter Müller er en hardbarket type med historikk for å komme i konflikt med folk i sin nærhet, men han er også en av verden beste skøytetrenere. Dette visste Skøyteforbundet når de ansatte han. I Müllers farvann har det vokst frem en todeling i norsk skøyteidrett. Men ingen kan lage en konflikt alene. I denne konflikten er frontene klare. Det har vært Haugli-familien og Trygve Kristiansen på den ene siden og Müller og hans tilhengere på den andre. Nå har førstnevnte fått det som de vil. Nå spørs det om de er i stand til å følge opp det sportslige. Når Maren Haugli sier at hun ikke ønsket å fjerne Müller, må en spørre seg om hvilken kapasitet hun besitter bortsatt fra det fysiske. Det var Maren Haugli som rapporterte saken til Skøyteforbundet. Hva mente hun med det og hvilket formål hadde hun med sin rapport? Man må være meget enfoldig dersom man ikke forsto at dette ville kunne få følgevirkninger. Eller var det kanskje følgevirkningene man var ute etter?

Det er liten tvil om at forholdet mellom Maren Haugli og Peter Müller har vært betent i en årrekke. Det er på det rene at det var hun som rapporterte Müller inn for Skøyteforbundet. At hun kan tenke seg å sette kniven i han som takk for sist, er ikke utenkelig; ja faktisk forståelig. Nå sier hun seg ferdig med saken. Hun og Müller har, etter hva hun selv sier gjort opp dem imellom, og hun har lagt saken bak seg. Jeg vet ikke hvilke rådgivere som ligger bak denne noe naive uttalelse. Dersom den avskjedigede landslagstreneren skulle saksøke skøyteforbundet, vil Maren Haugli være sentral i saken. Da vil hun nok måtte ha fokus på annet enn skøytegåing. Et søksmål fra Müller er interessant også ut fra et arbeidsrettslig synspunkt. For det første får man er rettslig vurdering vurdering av hva som ligger i "seksuell trakassering" og kanskje også om hvorvidt retten legger samme vekt på slike brudd i et så spisset miljø som toppidrett. Dessuten er det interessant å se hvordan retten vil vektlegge begrepet "etiske verdier" i Müllers kontrakt. Etiske verdier må sies å være et ganske så tøyelig begrep. Jeg kjenner mye adferd som folk flest betrakter som uetisk, uten at det av den grunn blir ulovlig. Hvilken etikk styrete idrettslederne etter når de under OL i Beijing valgte å overse alle de alvorlige brudd mot menneskerettighetene i Kina? Er det etisk forsvarlig å blunde for terror og overgrep bare for å tekkes kinesiske ledere. Det må være strenge krav til "etiske verdier", hvis de skal være grunnlag for kontraktheving. Heving av Müllers kontrakt bærer også preg av avskjed. I rettspleien settes det klare krav til oppsigelse. Kravene til avskjed er adskillig strengere. Jeg legger til grunn at Maren Haugli og hennes rådgivere har tenkt nøye gjennom saken. Det kan tenkes at saken blir kostbar både for utøvere og Skøyteforbundet.

Glemte du journalistene her, Jonny?

Glemte du journalistene her, Jonny?

Det skal ikke bli lett å få fram hva som egentlig ble sagt. Norsk presse har bragt sin versjon i et presist sitat som om man skulle stått en halvmeter unna. Men noen sannheter er allerede klarlagt. Det var ingen journalister til stede da ordene falt. Hvem skal man da tro på en presse som ikke var tilstede eller to skøyteløpere som var det? Hvem har historikk proppet av historier med "løgn og forbandet digt". Norsk presse eller idrettsutøverne Bøkko og Flygind Larsen.

Det heter et faktum og flere fakta. Det heter et forum flere fora, selv om mange sier og skriver "et fora".