Skottland - Herre i høylandet

SKOTTLAND (ABC Nyheter): Når du tar av fra hovedveien mellom Inverness og Aberdeen endrer landskapet seg dramatisk. Veiene blir svingete, smale - og eimen av landbruk påtrengende. Du girer automatisk ned, også mentalt.

Regnet bøtter ned denne kvelden, men jeg finner både hytta og nøkkelen som avtalt henlagt under en stein like ved inngangsdøra. På enga overfor beiter en klynge med kyr, som nysgjerrig kikker opp når jeg åpner porten med et knirk inn til den lille, men velstelte hagen rundt hytta. De er tydeligvis ikke vant til besøk, men vender fort tilbake til sitt forehavende.

Regnet er redusert til lett yr når høstmørket hyller meg inn i ensomheten. Bare lyden av iherdig gressing og langtrukne hyl fra en musvåk forstyrrer stillheten …

Nytt liv på godset

Cawdor-godset ligger ikke langt unna området der den populære engelske tv-serien ”Kar for sin kilt” ble spilt inn, og jeg utelukker ikke at man har hentet mye inspirasjon til intrigene fra disse omgivelsene. Cawdor-familiens historie ligger også mistenkelig tett opptil dramaet som utspiller seg på Glenbogle.

Men den fiktive Glenbogles 16 000 mål blir smått sammenlignet med lord og lady Cawdors 250 000.

Da Hugh Cawdor, den tidligere lorden på godset – 6. jarl og 24. Thane* av Cawdor – døde i 1993 bare 60 år gammel, måtte sønnen Colin (den gang knapt 30 år) overta. Det var lenge før verken han eller den da 28 år gamle hustruen Isabella Stanhope hadde tenkt tanken om å overta. Som moteredaktør for magasinene Vogue og Elle var hun vant til et helt annet liv.

Her kan du bo kongelig

LES SAKEN

Sammen med ektemannen dro hun likevel – om enn litt motvillig – til det skotske høylandet og det 700 år gamle godset. Og det tok tid før hun ”landet”. Først da det andre barnet var på vei innså hun at hun måtte omfavne muligheten, ikke jobbe mot.

– Jeg visste jo at vi begge en dag skulle gjøre dette, men ikke at det skulle skje så raskt, har hun blant annet kommentert om skiftet av livsstil.

Sammen bygde ekteparet opp dagens virksomhet med utleiehytter og fritidsaktiviteter, og Cawdor drives nå som et lite konsern, med flere titalls ansatte som blant annet driver utleie av hus og hytter, jakt og fiske, for å nevne noe.

Les mer: Haggis kan være norsk

(Saken fortsetter under)

Når mørket senker seg over den lille stua vi har leid er stillheten på høydedragene rundt oss bare avbrutt av en og annen rovfugl i flukt.

Fotostjerner

Før du kommer opp på heiene stykker de mange steingjerdene opp landskapet på typisk skotsk vis. Flere farmere forpakter deler av Cawdor-familiens enorme landområde, men når du stiger litt opp i høyden vider landskapet seg ut i vakre heier, og det er her mye av godsets sjel ligger.

Min guide Hilly er ikke stor av vekst, men håndterer Land Roveren som om den har fulgt henne hele livet. Den digre, firehjulsdrevne bilen er i sitt rette element i dette området. Veiene ender ofte i små, hullete krøtterstier som etter mange dagers regn nå er omdannet til brede gjørmerenner.

– Du ser flere slike biler her enn noe annet sted på De britiske øyer, mener Hilly idet vi krysser elven Findhorn. Før vi gjør det har vi passert jakt- og fiskeslottet Drynachan Lodge, som kryper noe anonymt ned ved elvebredden.

Drynachan er en vakker elvedal omkranset av heier der lyngen er i full flor denne vårdagen, og rapphøns skvetter opp over alt.

For et av godsets viktigste fritidssysler er jakt, enten det er på fasan, hare eller de nevnte rapphønsene. Spesielt ettertraktet er jakten på sistnevnte, og utføres på typisk engelsk vis med innleid hjelp som jager fuglene mot skytterne. Ingen utpreget vanskelig affære, men typisk for den engelske overklassen.

Rapphønsen fores opp i egne områder, og for godset er det om å gjøre at dyrene holder seg innenfor eiendomsgrensene.

Les også: Verdensarvperlen du ikke visste at du måtte få med deg

(Saken fortsetter under)

Strendene i Nairn er velkjente, og lady Cawdor, som er en ivrig rytterske, er blant dem som besøker dem regelmessig. Foto: Bjørn Moholdt

– Vi forer dem ikke opp for at de skal skifte beitemark når de er store nok til å jaktes på, understreker Hilly idet vi nærmer oss en av fjelltoppene og har Drynachan-dalen under oss.

Simens (17) dronevideo fra Kjerag sett av over 60 millioner

LES SAKEN

Selve jakthytten har, sitt noe beskjedne ytre til tross, 20 sengeplasser, og det umiskjennelige engelske interiøret med de skotskrutete teppene henleder tankene til engelske kostymedramaer. De mange jakttrofeene på veggene understreker hyttens opprinnelige formål, men den benyttes ofte til helt andre ting. Ikke minst er den et yndet reisemål for motefotografer (stjernefotografene Annie Leibowitz og Mario Testino har vært der), som bruker området som location.

(Saken fortsetter under)

Etterlatenskaper fra fordums kulturer er det flere av i det skotske høylandet. Kjører du noen mil lengre sør kommer du til øya Arran, der du finner disse mystiske søylene.

Les også: Viser frem Svalbard for verden

Ørreten biter

Som stadig flere godseiere i Norge også gjør er det nå vanlig (og som regel økonomisk nødvendig) å omdanne de skotske praktslottene og de tilhørende landområdene til eksklusive reisemål. Cawdor er et av de bedre og mer veldrevne, og Larnachan Lodge er det i dag mulig å leie komplett, med kokker, husholdersker samt jakt- og fiskerettigheter. Prisen er selvsagt drøy, men det mangler ikke på leietakere.

Gode tips til miniferien

LES SAKEN

– Etterspørselen er stor, i sesongen er det mer eller mindre fullbooket, understreker Hilly, som har ansvaret for denne delen av virksomheten.

Drynachan er som nevnt bare for en jakthytte å regne. Selve juvelen i godskronen er Cawdor slott, som ligger like ved den vernede landsbyen Cawdor. Deler av slottet er i dag åpnet for besøkende, som ikke minst kommer hit fordi familien er direkte etterkommere etter mannen Shakespeare baserte sitt teaterstykke Macbeth på.

Det er i tillegg overdådig utstyrt, med detaljer helt ned til de mest fascinerende små hjelpemidlene på det enorme kjøkkenet i kjelleren.

For egen del fant jeg meg bedre til rette senere på ettermiddagen, i en båt midt ute på en av godsets små innsjøer. Loch of Boath er kanskje ikke av de største vannene jeg har fisket i, men den er full av stor og fet ørret, som biter villig. Når jeg skubber den lille robåten ut på vannet har det sluttet å regne, solen bryter skrått igjennom og insektene suser yre over vannoverflaten.

Fisken begynner å sprette, jeg knytter en mer fargesprakende flue på snøret for å få større oppmerksomhet fra fisken – og vips – så sitter det en halvkilos ørret på kroken. Det har knapt gått et kvarter.

Samtidig hyler musvåken igjen, muligens av glede fordi den også har vært heldig med jakten. Ingenting smaker nemlig bedre enn selvfanget mat.

* Baron i det føydale Skottland, eller forpakter for den skotske kronen, et verv som går i arv