Samuel lager suvenirene du kjøper i Karibien

Samuel Jean sitter på et lite jordgulv i utkanten av Haitis hovedstad Port au Prince og lager en liten båt av smijern.

Han leker ikke, dette er jobben til Samuel. Pyntegjenstandene Samuel lager, selger foreldrene til turister for en mager sum.

Offisielt har ikke Samuel lov til å jobbe siden han er under 14 år, men mange familier på Haiti er rammet av ekstrem fattigdom og det finnes ikke noe annet alternativ.

Haiti, som ble rammet av et stort jordskjelv 12. januar i 2010, er fremdeles det fattigste landet på den vestlige halvkule.

Noailles, som ligger i utkanten av Port-au-Prince, har en halvt århundre lang tradisjon for barnearbeid.

– Mange folk har kommet for å se vårt arbeid; Bill Clinton, utenriksministere og ambassadører, roper Walner Joseph (46). Han forsøker å overdøve lyden av hammere i hans lille verksted.

Samuel er ikke det eneste barnet som jobber på fabrikken til Joseph, som peker bort på en gutt som ikke kan være mer enn åtte eller ni år:

– Han er stor boss, selv om han ikke er gamle karen. Dette er tradisjon og en uendelig livsstil her på Noailles, sier han bestemt.

Les også: Overgangsløsning på plass i Haiti

Samuel Jean jobber som suvenirmaker på Haiti. Familien hans har ikke råd til skolegang. Foto: Hector Retamal / Afp

Mer suvenirer enn turister

Til tross for at Haiti er en vakker øy midt i Karibien og at turistene flokker til Den dominikanske republikk som ligger på den andre delen av øya, har ikke turismen tatt av som forventet på Haiti.

I dag står ikke produksjonen av suvenirer i stil med antall turister som kommer til halvøya.

Derfor blir en stor andel av suvenirene som blir produsert på Haiti kjøpt opp av profesjonelle kjøpmenn og solgt andre steder i Karibien.

Bastien Jean Ricardo (36) har laget suvenirer siden før han lærte å lese. Han har vært heldig nok til å komme i kontakt med en profesjonell oppkjøper som ønsker å fremme produksjon av haitisk kunst.

– Det var vanskelig til å begynne med. Jeg slo fingrene noen ganger med hammeren, mimrer Ricardo.

Ornamentene Ricardo lager blir merket som fair trade. Likevel er det flere barn som «går i lære» hos ham, til tross for at dette er forbudt på Haiti.

– Jeg lærer bort håndverket mitt til unge mennesker, men det jeg lærer dem er lettere enn det jeg måtte gjøre da jeg var på deres alder, sier han og legger til:

– Noen barn på Haiti begynner å jobbe når de er fire år. Det er sant at det er farlig, men de har ikke noe annet valg, sier han.

Les også: Slik vil Haiti lokke turister

Mer enn 60 prosent av befolkningen på Haiti tjener mindre enn to dollar om dagen (16 norske kroner), og nesten halvpartene av familiene forsørges av enslige mødre - som er befolkningsgruppen som er hardest rammet av fattigdom.

Ina Kaloga, som jobber for UNICEF på Haiti, forklarer hvorfor barn ofte jobber på her:

– Å plassere et barn i et situasjon hvor han eller hun må jobbe er ikke nødvendigvis ansett som noe negativt, men en måte å bygge en bro slik at han kan få tilgang på tjenester han eller hun ellers ikke ville ha hatt tilgang til, sier hun.

Les også: Norge dobler nødhjelp til Haiti

(Saken fortsetter under bildet)

Samuel stopper for å se på at de andre barna spiller fotball. Han er på vei hjem fra jobb. Foto: Hector Retamal / Afp

Et levebrød

På Haiti er mer enn 80 prosent av alle skoler private, ifølge Kaloga. Han forklarer at skolepenger, uniformer og skolemateriell ofte er en stor økonomisk byrde for familiene.

– Familiene ser ikke på barnearbeid som en mulighet til å skaffe seg en ekstrainntekt, men en måte å finansiere skolegangen på, sier Kaloga.

Tyson Jean-Baptiste begynte å jobbe som suvenirmaker da han var ni år. Han forklarer at dette var den eneste måten familien hadde råd til å la han fortsette på skolen:

– Dette var den eneste måten jeg kunne fullføre videregående på, sier Jean-Baptiste.

I dag er Jean-Baptiste 18 år gammel.

Slik er det imidlertid ikke for alle barn som jobber som suvenirmakere på Haiti. For lille Samuel Jean dreier det seg ene og alene om å overleve.

Når det er gode tider, kan Samuel Jean tjene inntil ti dollar om dagen, noe som kommer godt med for familien. Pappaen til Samuel Jean jobber i maisåkerne.

Det er en slitsom eksistens.

Familien på fem bor i et bittelite skur, som ikke er mer enn noen få kvadratmeter og som dekkes av en plastpressening.

Samuel drømmer om å en dag kunne drive sitt eget verksted og selge varene til turister.

Les også: Fremgang i Haiti tre år etter katastrofeskjelvet

(Saken fortsetter under bildet)

Her bor Samuel sammen med faren Phileus, moren Silana, og to søsken. Foto: Hector Retamal / Afp

Overstatt og tilrettelagt av Kathleen Buer/AFP Relaxnews