Topptur i Svoveldamp

SICILIA, ITALIA (ABC Nyheter) Plutselig hører vi den. Fjellets stemme. En mektig, skrapende rumling som får oss til å fryse i våre egne fotspor. Instinktet sier at vi bør snu. I stedet fortsetter vi å sette den ene foten foran den andre i den rødbrune vulkansanden oppover stien på Stromboli.

Det er først ved mørkets frembrudd man får se vulkanen gløde. Om dagen er det for lyst, alt man ser er røyken som velter opp som fra en skorstein på toppen av vulkankjeglen.

Ved solnedgang er vi nådd frem til utkikkspunktet. Vi har vennet oss til fjellets buldring nå, den kommer taktfast omtrent hvert 10. minutt.

Les også: Nicaraguas høyeste vulkan topper listen over de heteste reisemålene i 2016

Fra toppen av kjeglen står en geysir av gnister, etterfulgt av smatringen fra en skur av steiner. En ildfontene flammer opp, vokser og vokser for så langsomt å synke sammen igjen. Fjellet har roet seg igjen, men ennå lenge hopper og spretter kampesteiner nedover rassiden så støvskyen står, før de går i sjøen med et solid plask og forsvinner i dypet.

I havet under rasskrenten har det samlet seg en håndfull båter. Tilskuerne ombord har utsikt fra parkett til kveldens forestilling. Båtene driver omkring uten anker, for havbunnen forsvinner hundrevis av meter nedover. Selve øya er bare toppen av "isfjellet".

Oppe i fjellsiden noen hundre meter over oss kryper en rad "sankthansormer". Der går de mest ihuga vulkanvandrerne helt opp på kraterkanten, iført hodelykt og med fører.

Saken fortsetter under bildet

Vulkantur til Stromboli, Eoli, Italia

Spaøya Vulcano

Vulkanen på naboøya Vulcano er langt mer tilgjengelig. På en kveldstur opp 386 høydemeter får man overblikk både over krateret og De eoliske øyene, og kan la svoveldampen rive i nesa uten frykt for å få hull i hodet av en flyvende stein.

Har du reumatisme eller eksem anbefales et gytjebad i vulkansk leire etterfulgt av sjøbad i det naturlige spaet ved havna. Det dunster svovel, men skal gjøre underverker mot lidelsene.

Les også: Åtte av ti mener mat er viktig for valg av reisemål

Saken fortsetter under bildeserien

Naturlig boblebad ved Panarea

Utenom vulkantur er det snorkling som er det store på De eoliske øyene. Øya Panarea er lekeplass for de styrtrike som ankrer opp megayachtene sine utenfor havna. De ikke fullt så rike kan leie en liten båt og dra ut til klippen Lisca Bianca. Det bobler lystig fra sprekker i den svovelgule havbunnen, det ryker som fra et undersjøisk bål og føles som å svømme i et boblebad. Her og der er det varme strømmer med badekartemperatur.

Rundt klippen Dattilo åpner et undervannslandskap seg med stup og hyller, sjøpinnsvin og fiskestimer. Vaiende enger med sjøgresset posidonia vitner om et friskt økosystem: det oksygenproduserende sjøgresset fungerer som havets lunge.

Les også: Flyselskap med rekordinnkjøp av vin

Saken fortsetter etter bildeserien

Etna

Med sine 3300 m.o.h. og relativt hyppige utbrudd (det siste i februar i år) er Etna den mest imponerende av Italias vulkaner. Etna er et ruvende fjell som om vinteren er dekket av en solid snøkappe.

Terrengbussen har fraktet oss på provisoriske veier mellom lavahaugene opp til 3000 m.o.h. De siste 300 høydemeterne må vi forsere til fots med vulkanfører. Hjertet mitt banker unaturlig hardt. Føreren bekrefter at det er en vanlig reaksjon på høyden. Noen får hodepine. Det er ikke fysisk form eller alder som avgjør hvor godt du takler høyden.

Les også: Alternativ ferie for katteelskere

Saken fortsetter under bildeserien

Svoveldamp kommer veltende i skybanker. Bakken er gulflekket av svovel, hist og her tyter varm damp opp av sprekker. Det svir i luftveiene. Hei, mesteparten av følget fra bussen er borte. Hvor ble egentlig kraterkanten av?

Skyene glir vekk et øyeblikk - gudskjelov, der er de andre. Og der åpenbarer krateret seg, bare meter unna føttene våre. Det er mektig. Vi holder avstand, av frykt for at en bit av kanten skal brekke av og falle ned i svovelgryta. Med oss på respektfull avstand fra kanten står også Jo Hansæl og Randi Øgrey med barna Storm (8) og Villvin (6). Ungene har taklet høyden uten problemer og smiler tappert bak skjerfene de har tullet rundt munn og nese mot svoveldampen.

– Heftig! En helt spesiell opplevelse. Du skal ikke gå langt vekk fra stien før du kjenner varmen fra vulkanen. Og så sterkt svovel det lukter! er Randis kommentarer.

– Det gjorde inntrykk da svoveltåka plutselig lettet og du så ned i krateret, sier Jo.

Familien er erfarne vulkanturister og har vårt både på Teide på Tenerife og Vesuv ved Napoli.

De synes det er vanskelig å rangere vulkanene de har besøkt.

– Etna og Vesuv er to helt forskjellige opplevelser, som å sammenligne Jotunheimen og Frognerparken. På Vesuv er det tilrettelagt for turister helt frem, med rekkverk langs kraterkanten. Opp på Teide gikk det kabelbane.

– Etna er et must på en Siciliatur. Og veldig overkommelig med barn, konkluderer paret. Neste gang står Stromboli og Vulcano for tur.