Tidsreise i TallinnTilbake til gamle Øst-Europa

ESTLAND, TALLINN (ABC Nyheter): − Drook!

Mannen som kaller meg venn og vinker meg til seg har en ubestemmelig alder. Han kan være 70, eller 50 for den del. Dressjakken i blått, steinvasket denimstoff over en pent strøket tømmerhoggerskjorte har det ubestemmelige, «østeuropeiske» snittet over seg. Fedoraen i ullstoff sitter løst, litt for stor for det magre ansiktet.

Blikket er mildt nysgjerrig når han påkaller min oppmerksomhet. Foran ham står et dusin honningkrukker i ulik størrelser og fasonger, som han håper å selge unna før dagen er over. Solen skinner fra en skyfri sensommerhimmel, men selv står han i skyggen under en baldakin i bølgeblikk sammen med et knippe andre torvselgere.

− Drook, prøver han igjen, og jeg peker på kameraet i håp om å få et bilde av ham.

Han smiler nesten litt beskjemmet, strammer seg opp og holder frem en honningkrukke. «Quid quo pro» tenker jeg i mitt stille sinn, men mannen insisterer ikke på at jeg må kjøpe noe. I stedet smiler han enda bredere, legger hodet litt på skakke og sender meg av gårde med det ene ordet han håper jeg nå har forstått:

− Drook!

Les også: Makeløs herregård – et innblikk i overklassens liv

Det andre Estland

Markedsplassen Jaama Turg er knapt ti minutter til fots nordvest for gamlebyen, ved inngangen til bydelen Kalamaja, vis a vis sentralbanestasjonen Balti Jaam. Hele det inngjerdete torget ligner en skranglete sigøynerleir, men det det mangler i moderne salgsboder og glattskurte butikkgulv tar Jaama Turg igjen i en vindskjev, russisk sjarm.

Over natten ble Estlands over 300 000 russerne (i et land på vel 1,3 millioner innbyggere), som i mange av de andre satelittstatene i det veldige sovjetimperiet, redusert til annenrangs innbyggere. De var statsløse, uten de rettigheter statsborgere normalt tar for gitt. Veien inn i det nye, moderne estiske samfunnet var og er fortsatt krevende. Det har vært en viss oppmykning i løpet av de 20 årene som er gått siden «Den syngende revolusjonen» i 1991 (korsang har siden 1869 vært en måte å uttrykke nasjonalisme på), men fortsatt er det en rift mellom de to folkeslagene som kommer til uttrykk på forskjellig vis på overflaten.

Russere har et visst talent for forretninger, noe som har gitt mange av dem en plass i estisk samfunnsliv. Om Jaama Turg er et noe forkommet eksempel på akkurat det, har markedet mer sjel enn mange av de hypermoderne kjøpesentrene inne i sentrum. I de enkle, ofte provisoriske salgsbodene omsettes alt fra gamle nazi- og kommunistemblemer til marmelade, kjøttvarer, lampeskjermer og babyklær. For den som liker den slags kan det være mye å finne, for andre som meg er det opplevelsen av «det andre» Estland som fascinerer.

Les også: Estland - en eksotisk overraskelse i Nord-Europa

Ut av mylderet

Tallinn er en by i rivende utvikling. Etter en periode med tøffe tak har samfunnshjulene begynt å gå raskere igjen. Innføringen av Euroen, og med det en sterkere tilknytning til det vesteuropeiske fellesskapet har vært en viktig driver.

Tidligere nedslitte bydeler som Kalamaja har begynt å blomstre opp, og sentrum sørvest for gamlebyen er en stadig voksende jungel i glass og betong. Ikke alt er like vakkert, eller virker like planlagt. Den usedvanlige vakre middelalderbyen innenfor festningsmurene står i sterk kontrast til byfornyingen like utenfor, men i noen områder er det utvist en mer nennsom hånd. I Rotermanni-kvartalet har man for eksempel med hell dristet seg til å krysse moderne arkitektur med de gamle lagerbygninger i murstein. Foreløpig virker området litt uferdig og folketomt, men håpet er at det tidligere industriområdet skal bli et nytt og viktig tyngdepunkt i Tallinns forretnings- og uteliv.

Les også: Lett som en fjær i vindtunnel

Det ville vært en fordel om gamlebyen fikk en viss avlastning. Dit strømmer de aller fleste besøkende i en jevn strøm, opp Virugaten fra Narvabulevarden, forbi den kjente Olde Hansa-restauranten til Rekojaplats – bytorvet der alle på et eller annet tidspunkt ender opp. Ikke så rart, egentlig, for gamlebyen er et usedvanlig trivelig sted å oppholde seg i.

Tallinn sett fra bytårnet. Foto: COLOURBOX

Lange kvelder

Bortgjemt i Uus-gaten rett utenfor bymuren ligger Leib, en nystartet restaurant med en liten hage i forkant hvor det er satt ut bord og stoler. I skumringstimen denne kvelden kaster stearinlysene på bordene et flakkende, melodramatisk lys av gull opp på festningsmuren som Leib ligger inntil. Rammen av gammel stein peker kanskje bakover i tid, men maten og opplevelsen ellers sier noe helt annet..

− Vi hadde ikke råd til å markedsføre oss på tradisjonelt vis, men håpet at folk begynte å snakke om oss, sier vinkelner og medeier Kristjan Peäske (30).

Det har de tydeligvis gjort, for på kveldene er det fullt opp med gjester. Leib (som betyr brød – den viktigste ingrediensen i esternes kosthold) er et kompis- og familieprosjekt. Kristjans far har snekret mye av interiøret, bestevenn og medeier Janus Lepitz står bak grytene, og kona er med i kulissene. Som nybakt far til lille Täht (estisk for stjerne) på fem måneder er det hektiske dager, men alt det nye har gitt Kristjan ekstra energi.

− Det er jo en drøm som har gått i oppfyllelse, og etter bare to måneders drift renner lovordene – og kundene − inn, sier Kristjan entusiastisk så det runde, barnlige ansiktet lyser opp.

Den store pågangen skyldes nok både den høye kvaliteten på vin, mat og service, men like mye det faktum at opplevelsen er tilgjengelig for den jevne ester.

− Det er jo våre egne vi skal leve av mesteparten av året, og da må vi tilrettelegge for det, uten at det går ut over kvaliteten, konkluderer Kristjan.

For en nordmann på feriebudsjett er risikoen for at en kveld på Leib blir lang og fuktig overhengende. Opplevelsen er herved anbefalt.