Kvoteekspert: – NHO tar feil om flykvoter

Direktør i NHO Luftfart, Torbjørn Lothe.
Direktør i NHO Luftfart, Torbjørn Lothe. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

NHOs påstand om at flyseteavgiften ikke vil ha noen miljøeffekt, er helt feil, mener ekspert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til NRK tirsdag omtalte direktør for NHO Luftfart, Torbjørn Lothe, innføringen av flyseteavgiften som «ren molbopolitikk» uten miljøeffekt.

– I den grad vi gjennomfører særtiltak i Norge, så flytter vi bare kvotene over til våre konkurrenter i Europa, som da kan slippe ut mer, til en billigere pris, sa Lothe.

Han hevder at mindre flytrafikk i Norge vil føre til mer flytrafikk i Europa på grunn av kvoteordningen. Dermed blir miljøeffekten mikroskopisk, mener han.

Les også: Frp-politikere stemte imot flyseteavgiften

– Holder ikke vann

Men påstanden holder ikke vann, mener senioranalytiker Stig Schjølseth i analysebyrået Point Carbon.

– Argumentet er helt feil. Det hadde holdt vann dersom det var knapphet på kvoter. Men det er det ikke. EU svømmer i kvoter, sier Schjølseth til NTB.

Han sammenligner kvotesystemet i EU med et julebord fullt av drikkebonger. Siden veldig mange ikke brukte bongene sine på julebordet i fjor, ligger det et berg av bonger midt på bordet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da kan jo alle drikke så mye de vil uansett om jeg bruker mine bonger eller ikke, påpeker Schjølseth.

Det samme gjelder kvotesystemet, som blant annet omfatter flytrafikken. Etter at det ble etablert i 2008, førte finanskrisen til at det i flere år var lavere utslipp enn beregnet. Dermed ble det akkumulert et overskudd av kvoter. Dermed er det ikke slik at noen kan fly mer dersom andre flyr mindre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I dag kan alle fly så mye de vil, sier kvoteeksperten.

Les også: NHO-sjef: – Dropp kutt i personskatten

Reell reduksjon

En nedgang i flytrafikken i Norge vil derfor innebære en reell reduksjon av utslippene, mener Schjølseth.

– Fra et klimaperspektiv er det uansett alltid bedre å kutte utslippene i dag, og heller ha muligheten til å slippe ut mer i framtida, framholder han.

Kvotesystemet bestemmer hvor mye som maksimalt kan slippes ut. Men siden utslippstaket skal ned, og antallet nye kvoter gradvis skal reduseres til null i 2060, vil kvotesystemet en eller annen gang bli veldig stramt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norske flyselskaper vil bli tildelt like mange kvoter uansett hvor mye de flyr. Kvoter som ikke blir brukt, kan selges eller spares. En eller annen gang i framtida kan de sannsynligvis komme til nytte, sier Schjølseth.

Konkurransevridning

Lothe innrømmer at flyselskapene har mulighet til å spare kvoter, men påpeker samtidig at det europeiske kvotetaket skal reduseres med 43 prosent innen 2030. Norske myndigheter har bestemt at klimagassutslippene til norsk luftfart skal reguleres av EUs kvotehandel.

– I tillegg vil flyseteavgiften ha en konkurransevridende effekt og kan føre til at folk for eksempel tar hurtigbåter i stedet for fly. Dette ligger utenfor kvoteområdet, påpeker han overfor NTB.

Ifølge NHO Luftfart vil flyseteavgiften kunne føre til at utslippene isolert sett reduseres med 5 prosent fra fly i Norge, noe som vil utgjøre 65.000 tonn CO2.

– Det er bare 1,2 promille av de totale utslippene i Norge, hevder han.

Siden avgiften vil koste de reisende totalt 1,2 milliarder kroner, blir kostnaden for de reduserte flyutslippene dermed 18.500 kroner per tonn, ifølge Lothe.

Til sammenligning koster en klimakvote i EU om lag 8 euro eller nesten 75 kroner per tonn.