Cahuilla-indianerne jobber for å holde liv i tradisjonene

Blader fra den lysegrønne planten agave har blitt kuttet opp, stekt over kull og bringes rundt av en ruvende, ung mann med en lang, svart flette nedover ryggen.

– Vær forsiktig, de er fibrøse, advarer han folkemengden som er samlet ved Morongo, nær byen Banning, for den årlige stekingen av agave.

Festivalen er en av Cahuilla-indianernes måter å holde kulturen deres i live på, fra språk og kulinariske tradisjoner til sang og dans, selv med sterkt påvirkning fra det amerikanske samfunnet.

Agave-planten sendes rundt på festivalen, mens deltakerne suger til seg kjøttet fra de litt bitre bladene.

– Det er en ervervet smak, sier Sharon Mattern, som besøker Malki-museet for Cahuilla-kultur, som ligger i reservatet 160 kilometer øst for Los Angeles.

Rundt 200 mennesker har møtt opp for den siste agave-stekingen, som i april hvert år avholdes på museet for å hedre agave-planten, som er elsket av cahuillaene for sin fuktighet og sine næringsrike egenskaper.

Tidligere ble den malt til et pulver og lagret i perioder med mat- og vannmangel.

– Det er en liten feiring, men den er svært meningsfylt for oss, sier Cahuilla-indianeren Ernest Siva (76).

– Det er bare en del av livet vårt. Det er viktig for oss ikke å glemme. Dette er en måte å vise at ja, vi er her og vi har ikke glemt tradisjonene våre, sier han.

– Hold tradisjonene ved like

Stammen består av flere tusen medlemmer, og rundt 1000 av dem bor i Morongo-reservatet.

Tallet har sunket siden europeiske nybyggere kom i 1776, da det var cirka 10.000 cahuillaer i regionen.

Siva er ikke fornøyd med utviklingen som går i retning av det mer moderne, spesielt når det kommer til agave.

– I dag kan du gå til supermarkedet, og alt er der. Det er ikke noe jobb; noen andre tar seg av det, sier han.

Før i tiden måtte alt fra dyrkingen til den skulle konsumeres gjøres for hånd.

– Det krevde mye arbeid å samle. Først måtte du vite hvor disse plantene var, så steke dem og så kutte dem, forteller Siva.

I dag er de fleste kjent med agave i sin kommersielle form. Blå agave brukes til å lage tequila, mens andre former brukes til å lage et naturlig søtningsmiddel, som er vanlig i helsekostbutikker.

Les også: 11 europeiske gater som er verdt å besøke – og en norsk elv

Fuglesang og kaningryte

Noen få meter fra Siva, holder Blossom – en kvinne med langt, svart hår og et bredt smil – på med å lære besøkende og barn å veve kurver.

I en hage like ved, synger 48-åringen Aaron Saubel en fuglesang. En repeterende, trance-lignende rytme om naturens sykluser.

Like ved museumsinngangen danser en gruppe tenåringer til trommerytmer mens de rister på tamburiner.

Etter dansen deltar festivaldeltakerne i et tradisjonelt måltid. På menyen står grillede agaveblader, moste eikenøtter, kaningryte, stekt brød, bønnesuppe, hjort og vill kalkun, servert med agave-limonade og chia-frø.

Malki-museet, som har vært i drift i mer enn 50 år, var det første til å åpne i et indianerreservat i California, og tiltrekker seg mange turister hvert år, både innfødte og ikke-innfødte.

Det er i dag bare 20 personer som snakker stammens språk flytende, inkludert Sivas, som sier han har få folk å snakke sitt gamle morsmål med.

– Du snakker til deg selv, for det er ingen å snakke med, sier han.

Raymond Hauate er lærer i Cahuilla-kultur. Han sier behovet for å bevare språket er stort, ettersom det er i ferd med å dø helt ut.

– Før bodde folk sammen tre generasjoner. Nå har man mistet denne strukturen, og da er det vanskeligere å lære barna. Samtidig som det engelske språket er dominerende. Du har tv, Internet og så mye teknologi, sier Huaute.

– Det er en oppblomstring i læring blant unge mennesker nå, men vi trenger mer, sier han.

Les også: Italia sakter på «sakte turisme»