Norsk stiftelse bak Vietnams første helaftens opera

NORSK-VIETNAMESISK TRYLLEFLØYTE: Den kjente norske operasangeren Magnus Staveland i spissen for ensemblet som i november fremførte Vietnams første, helaftens operaforestilling - med bistand fra norske Hedda-stiftelsen. Foto: Ingvild F. Melien
NORSK-VIETNAMESISK TRYLLEFLØYTE: Den kjente norske operasangeren Magnus Staveland i spissen for ensemblet som i november fremførte Vietnams første, helaftens operaforestilling - med bistand fra norske Hedda-stiftelsen. Foto: Ingvild F. Melien
Artikkelen fortsetter under annonsen

Franskmennene bygde operahuset i Ho Chi Minh-byen i 1899. Den norske kulturstiftelsen Hedda sørget for Vietnams første helaftens operaforestillingen der i 2014. Nå brer Hedda seg ut til Myanmar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fulle hus, begeistring og gode kritikker.

I november ble ble en helaftens opera for første gang i Vietnams historie oppført i det praktfulle operahuset i Ho Chi Minh-byen, også kjent som Saigon.

Helt til Hollywood Times gjenlød viraken fra denne norsk-vietnamesiske versjonen av Mozarts «Tryllefløyten».

Det hele ble styrt fra et ettroms, snaut nok møblert, kontorlokale i Oslo sentrum.

Der treffer ABC Nyheter kulturstiftelsen Hedda, som trakk i trådene for å få til opera-løftet i Vietnam.

– Vi har holdt på i Vietnam siden 2007 og starter i Myanmar fra nyttår av, forteller primus motor Geir Johnson, fra før kjent som komponist, tidligere sjef for Ultima-festivalen og medeier i Parkteateret i Oslo.

Han har koblet 12 musikkinstitusjoner i Norge og Vietnam til å drive musikk-utviklingsprosjektet Transposition i syv år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vaudeville, marionetter - og opera

– Franskmenne brukte operahuset de bygget i Ho Chi Minh-byen til vaudevilleforestillinger. Amerikanerne brukte det til sin marionetteregjering, forteller Johnson.

Han produserte operaforestillingen ved å koble det lokale operaselskapet med norske partnere til å utvikle opera og ballett samme sted med nøkkelfolk fra Norge og andre land.

– Transposition kommer inn med dirigent, regissør, fire profesjonelle sangere og nøkkelpersoner i orkesteret, sier Johnson om de tre forestillingene i november.

– Så overtar de den og setter opp til sommeren igjen. Nå kan de gjøre det, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra før er stiftelsen fullt i gang med å lære opp vietnamesiske dirigenter. De blir også hentet til Norge og grilles av norske korps, som ett av mange musikkprosjekter i Heddas Transposition-program. Andre talenter får også sjansen i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det hele er gjort mulig ved finansiering fra Utenriksdepartementet.

LITEN STIFTELSE: Geir Johnson, Nina Hodneland og Jørgen Lorentzen ser kultursatsing som viktig for å bygge opp sivilsamfunn og demokrati. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)LITEN STIFTELSE: Geir Johnson, Nina Hodneland og Jørgen Lorentzen ser kultursatsing som viktig for å bygge opp sivilsamfunn og demokrati. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)

– Nei, det er ikke festtale

– Vår måte å tenke kulturutvikling på, er at vi kobler det direkte til mennskerettigheter, demokrati og likestilling, skyter en av de andre partnerne, Jørgen Lorentzen, inn.

Lorentzen har tidligere vært professor ved Universitetet i Oslo som kjønnsforsker, har vært leder i Faglitterær Forfatterforening og driver et lite filmselskap. Nå skal han fra nyttår gyve løs på kulturutvikling i Myanmar.

Han vil ikke være ved at Heddas filosofi lyder som festtale.

– Det høres sånn ut. Men å tenke kultur, er en viktig del av å styrke sivilsamfunnet i disse landene. Når du aktiverer mennesker fra barnsben av til å delta i organisering og kunstnerisk utvikling, så skjer det noe, insisterer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fint lite å bygge på

UKULTUR: – Kongen hadde ikke med én kulturpersonlighet i delegasjonen til Myanmar. Vi drar dit med kultur ved hjelp av svenske penger, sier Geir Johnson. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)UKULTUR: – Kongen hadde ikke med én kulturpersonlighet i delegasjonen til Myanmar. Vi drar dit med kultur ved hjelp av svenske penger, sier Geir Johnson. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spredningen av aktiviteten til Myanmar, eller Burma, som nå står for døren, skjedde etter at noen der hadde hørt om Geir Johnsons musikkprosjekt i Vietnam. Han fikk spørsmål om å komme.

– Det har også vært interesse i Laos og Kambodsja. Det ryktes at det foregår spennende ting. Men i Myanmar er situasjonen helt annerledes, sier Jørgen Lorentzen.

– Der finnes ingenting av kulturinstitusjoner. Hele støtteapparatet for kultur etter 60 års diktatur, er borte. Men vi fant noen frivillige som drev lokale aktiviteter på et enkelt nivå i 15 år, forteller han.

Disse grep Hedda fatt i og vil også samarbeide med en musikkskole. Det finnes ikke noe symfoniorkester eller opera i Myanmar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det finnes folkemusikk, men ingen institusjoner til å ta vare på den i Myanmar, sier Geir Johnson.

– Vi starter nesten på scratch gjennom musikkskolen, rettet spesielt mot barn og unge – for å kvalifisere i neste omgang til å bygge symforniorkester, men også støtte tradisjonsmusikk, sier Lorentzen.

Første litteraturfestival i januar

Hedda-stiftelsen skal også støtte litteraturprosjekter i Myanmar.

De jobber med den nystartede litteraturfestivalen Myanmar Nobel Litterature Festival. Den arrangeres første gang 16. til 19. januar i Yangoon.

– Vi sponser festivalen og jeg skal snakke der, i samarbeid med Burmakomiteen i Norge, forteller Jørgen Lorentzen.

– Så skal vi forsøke å etablere et litteraturhus sammen med forfatterorganisasjoner i Myanmar, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hedda-stiftelsens aktiviteter i Myanmar er blir finansiert av det svenske Postkodlotteriets Kulturstiftelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det svenske Postkodelotteriet var ett av eksemplene kulturminister Thorhild Widvey trakk fram som argument for å slippe utenlandske spillselskaper fri i Norge.

Norsk konge uten kultur

Johnson og Lorentzen er indignert over en utvikling de observerer nå som diktaturet i Myanmar er i ferd med å slippe taket:

– Det er veldig stor interesse nå internasjonalt for å komme inn i Myanmar for å tjene penger. Nesten ingen jobber med kultur, sier Lorentzen

– Da det norske kongeparet var der, hadde de ingen kulturpersoner med. Ikke én av 50-60 i følget var det. Kun næringslivfolk fikk være med, konstaterer Johnson.

– Vi kom inn med våre kulturprosjekter, ikke minst takket være norske Partnership for Change i Myanmar, som driver skolebygging – også de takket være svenske penger, sier han.

Trengs sårt for sivilsamfunnet

– Så ønsker vi at det etter hvert kommer til et teaterprosjekt i Myanmar. Det morsomme med kulturtradisjonene der, er at de ofte kombinerer musikk, poesi og små teaterstykker. Den multikulturelle måten å tenke på, har tradisjon i Myanmar, sier Geir Johnson og peker på norsk historie:.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er som å lese programmer fra Gamle Logen på 1800-tallet. Det var ikke mulig å gjøre store, enestående produksjoner, men tablåer.

– Det å utvikle et institusjonelt kulturliv er viktig i et samfunn hvor det er så stort behov for å bygge ut sivilsamfunnet og et aktivt demokrati, sier Jørgen Lorentzen kort før han skal til å ta fatt.