Falske ruiner

Nylig fikk «det mystiske Østersjøfunnet» mye oppmerksomhet. Et soppformet objekt med runde hull befinner seg nede på havbunnen. Ennå vet ingen helt sikkert hva det er, men mediene har allerede klistret ordet «UFO» på funnet.

Professor i geologi, Atle Nesje, mener imidlertid at formasjonen er naturlig skapt. Til TV 2 sier han at det kan være en slamvulkan. Eventuelt kan planterester som har sunket til bunns ha råtnet – og dannet gass som har presset seg opp, ifølge professoren.

Østersjøobjektet er ikke det eneste mystiske funnet vi mennesker liker å fabulere rundt. Over hele kloden, både over og under vannskorpen, finnes det geologiske formasjoner som ser ut som om noen – og ikke noe – har laget dem.

Les også: Reisetabbene som koster deg dyrt

Kjemper i arbeid

På kysten av Nord-Irland kan man måpe over Giant's Causeway. Rundt 40.000 sekskantede basaltsøyler står tett i tett, i ulike nivåer, og ser definitivt ut som om ruinene etter et forhistorisk byggeprosjekt.

Ifølge et irsk sagn var det kjempen Fionn mac Cumhaill (omgjort til Finn McCool på engelsk) som sto bak. Han skal ha bygget en bro over til Skottland, slik at han kunne gå over for å duellere med den skotske kjempen Benandonner.

Arkeolog Jarle Stavik minner om at det før i tiden var allment akseptert at kjemper hadde eksistert.

– Merkelige naturformasjoner har antakelig til alle tider vært sett på som skapt av guder, mystiske forfedre eller andre overnaturlige vesener, sier han.

Den geologiske forklaringen på Giant's Causeway er at søylene er rester etter et underjordisk vulkanutbrudd for om lag 60 millioner år siden.

Lignende søyleformasjoner finnes flere andre steder i verden: Fingal's Cave på den skotske øya Staffa, «steinsymfonien» i Garni i Armenia, samt Devils Postpile i California.

LES OGSÅ: I kjempenes land

Trapper i havet

Dagens mennesker tror ikke lenger på forhistoriske kjemper, men det betyr ikke at vi har sluttet å ty til fantasien når vi skal forklare fenomener vi synes virker unaturlige.

På havbunnen utenfor den japanske øya Yonaguni finnes det noen merkelige formasjoner. Det dreier seg om mer eller mindre rettvinklede «trappetrinn», eller terrasser, som kan minne om en slags rektangulær pyramide.

I tillegg finnes det flere mindre formasjoner med egne kallenavn, som «Skilpadden» og «Totempælen».

Mange er overbevist om at dette er ruiner etter en ukjent forhistorisk høykultur, som sank i havet på et eller annet tidspunkt. Noen nevner kontinentet Mu – Stillehavets svar på Atlantis – i forbindelse med Yonaguni-formasjonene.

Men geologer og oseanografer som har studert området mener at det mest sannsynlig er Moder Jord som står bak. Is eller vannmasser har skuret fjellet med grus og andre steinarter, som gradvis har gravd ut de fascinerende mønstrene.

LES OGSÅ: Bli en korrupsjons-turist

Drukner i mediebruset

Også i Yonagunis tilfelle kan man finne paralleller andre steder i verden. Blant annet har Old Rag Mountain i Virginia, USA, en naturlig «trappe-korridor» som minner veldig mye om «trappene» ved Yonaguni.

– Alle disse fenomenene har i dag gode vitenskapelige forklaringer, selv om tilhengere av mer fantastiske forklaringer påstår det motsatte. Det er imidlertid en fare for at de vitenskapelige teoriene drukner i mediebruset, siden forskere ofte er mer forsiktige med å kringkaste sine synspunkter enn pseudovitenskapsmenn, påpeker arkeologen Stavik.

– Dessverre er det ofte slik at folk tar de mest fantastiske forklaringene for god fisk, sukker han.

Dette kalles kultarkeologi, og eksisterer som en tendens utenfor de etablerte forskermiljøene, forklarer Erik Tunstad, forfatter av boken «Juks» og tidligere redaktør i Forskning.no.

– Kultarkeologien er nok aller mest et tegn på at det finnes en viss personlighetstype som ikke synes verden er spennende og interessant nok som den er, sier han.

LES OGSÅ: Festival for silkeormer

Ønsket om luftige teorier

Kultarkeologi, eller pseudoarkeologi, betegnes som falsk vitenskap med fantastiske forklaringer på for eksempel historiske hendelser og naturfenomener.

Tilhengerne av kultarkeologien hevder på sin side at de etablerte forskermiljøene tar feil. De hevder også å ha bevis for sine teorier, som ofte er dramatiserende og romantiserende tolkninger av forhistorien.

Forfatter Erik Tunstad mener utbredelsen av kultarkeologien ikke er et tegn på en krise i forskningsformidlingen.

– Kultarkeologien har eksistert siden 1800-tallet. Den er ikke ny. Og den kommer gjerne i tospann med ulike religiøse eller politiske interesser, sier han.

For eksempel kan behovet for nasjonal stolthet gi luftige teorier større spillerom. Rundt byen Visoko i Bosnia ligger det fem fjell. Eller – dersom man er blant disiplene til forretningsmannen og hobbyarkeologen Semir Osmanagic – tror man disse åssidene egentlig er overvokste pyramider.

– Kultarkeologien tar som regel ikke hensyn til grunnreglene for kritisk tenkning. Den introduserer fantastiske forklaringer selv om ting kan forklares på et mer jordnært vis, sier Tunstad.

Les også:

Disse kameraene gir deg fine sommerbilder

Finn ABC Nyheter på mobilen - vinn reise

Helikoptre ødelegger naturopplevelse

I kjempens land

Les flere reisesaker