AMAZONAS: Langs den mektige floden lå folkerike, avanserte og velstående bosetninger fram til rundt 1600. Her hadde man noe som var viktigere enn gull – nemlig godt planlagt matforsyning. Foto: Corbis/Scanpix
Det virkelige El Dorado
De spanske conquistadorene lette etter en fabelaktig rik by i Amazonas: El Dorado. Forskernes funn tyder på at det var en kjerne av sannhet i myten. Conquistadorene lette bare etter feil type rikdom.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Monumentale tegninger
Avskogingen av Amazonas har hatt en positiv bieffekt for arkeologien. Den har hjulpet arkeologene med å avdekke gigantiske «tegninger» i landskapet. Det dreier seg om enorme geometriske figurer, som kan være flere hundre meter i diameter.
Linjene er gravd ut i landskapet, og er bare synlige fra luften. De er allerede blitt sammenlignet med de langt mer berømte «Nazca-linjene» i det sørlige Peru.
Slike tegninger er oppdaget over store deler av Sør-Amerika. Så langt er det funnet 290 av dem i Peru. I tillegg er det oppdaget 70 i Bolivia og 30 i Brasil. følge arkeologen Denise Schaan ble de laget for mellom 1000 og 2000 år siden.
AMAZONAS, SØR-AMERIKA: På midten av 1500-tallet hadde de spanske conquistadorene festet grepet om Sør-Amerika. Inkariket ble erobret på 1530-tallet.
De innfødte kunne imidlertid fortelle om andre kongedømmer – langs Amazonas. Rike kongedømmer, forklarte de. For spanjolene kunne dette bare bety én ting: gull.
Ryktet om rike samfunn ute i regnskogen ble blandet sammen med historier om en høvding som var dekket av gullstøv. Han ble kalt El Dorado, «den forgylte». I jakten på kongedømmene langs Amazonas fikk El Dorado snart en ny betydning, nemlig «byen av gull».
Et imponert øyenvitne
Ekspedisjoner la ut. Én av deltakerne, dominikanermunken Gaspar de Carvajal, leverte en detaljert skildring av en oppdagelsesferd nedover Amazonas i 1541– 42.
De Carvajal rapporterte om tett befolkede områder som strakte seg hundrevis av kilometer langs bredden av elva. Han beskrev hvordan «... vi passerte tallrike og svært store landsbyer». Han skildret også hvordan spanjolene ble angrepet av store indianerstyrker.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEkspedisjonen gikk i land flere steder og kom inn i noen av landsbyene. Der fant de bugnende matforråd, og store innhegninger hvor tusenvis av skilpadder ble holdt fanget. Landsbyene hadde gater, store torg og palisader. Spanjolene beundret også keramikken og dekoren. De Carvajal sammenlignet indianernes husgeråd med antikkens romerske vaser.
Bare en myte
Men øyenvitneskildringene til de Carvajal og hans samtidige skulle snart avskrives som løgner og feberfantasier. Historiene om folkerike, avanserte indianersamfunn i Amazonas lot seg ikke bekrefte av senere ekspedisjoner. De lærde konkluderte med at El Dorado var en myte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
EKSPEDISJON: Illustrasjonen fra 1500-tallet er fra en ekspedisjon på leting etter El Dorado, byen av gull. Av Theoodor de Bry, 1528-1598. (FOTO: akg-images / Scanpix)
I moderne tid har Amazonas i stedet blitt beskrevet som et urørt, tynt befolket og primitivt område. Omkvedet har vært at jordsmonnet er for dårlig til å brødfø store sivilisasjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen Amazonas fortsatte likevel å tiltrekke seg eventyrere og oppdagere. En av dem var briten Percy H. Fawcett. Han var overbevist om at det et eller annet sted ute i jungelen lå rester etter en eldgammel, tapt sivilisasjon. Han kalte ikke denne for El Dorado, men «Byen Z».
Fawcett dro på sju ekspedisjoner. På den siste, i 1925, tok han blant annet med seg sønnen Jack. De forsvant sporløst. Fawcetts kritikere mente det var tragisk å ofre livet for en mytes skyld.
Nye funn
Det siste tiåret har imidlertid forskerne gjort funn og oppdagelser i Amazonas som snur gamle sannheter fullstendig på hodet.
I Xingu-regionen i Brasil har antropologen og arkeologen Michael Heckenberger, i samarbeid med de lokale kuikuro-indianerne, avdekket mer enn 20 bosetninger som var befolket fram til rundt 1600. Hver bosetting var avgrenset med diker og vollgraver. Dikene har spor etter palisader.
Artikkelen fortsetter under annonsen
EL DORADO PÅ KARTET: På dette kartet fra 1625 er El Dorado (også kalt Manoa) plassert i øvre venstre hjørne av den store innsjøen Parime Lacus. (FOTO: Wikipedia)
Bosetningene lå tre-fire kilometer fra hverandre og var bundet sammen av et snorrett veisystem. Veiene kunne være opptil 40 meter brede. Det er også funnet spor av kanaler og bruer. Bosetningene fulgte geometriske planer som strakte seg fra landsby til landsby. Området kalles Kuhikugu, etter den viktigste bosetningen.
Det er naturlige årsaker til at ruiner av store monumentalbygg ikke finnes, forklarer Heckenberger til forfatteren David Grann:
«Det er lite stein i jungelen. Derfor ble mesteparten av bosetningene bygd med organisk materiale, som brytes ned. Men når du begynner å kartlegge området og grave, blir du helt satt ut av funnene du gjør.»
Artikkelen fortsetter under annonsenHeckenberger anslår at dette landsbykonglomeratet kan ha hatt opp til 50.000 innbyggere.
Terra preta
FORSVANT: Den oppdagelsesreisende briten Percy Fawcett forsvant sammen med sin sønn John mens de lette etter «Byen Z» i 1925. (FOTO: Corbis/Scanpix)
Indianerne «omarbeidet» jungelen, slik at den ga dem de matkildene de trengte. Arkeologiske utgravinger har vist at de gjennomførte gigantiske prosjekter. Blant annet flyttet de tonnevis med matjord og forandret elveleier.
Charles R. Clement er botaniker ved det nasjonale brasilianske instituttet for Amazonas-research, INPA. Han sier følgende i et intervju med forfatteren Charles C. Mann:
«Besøkende er alltid fascinert av at man kan plukke frukt av trærne her. Det er mulig fordi noen plantet dem. Folk spaserer i eldgamle frukthager.»
Artikkelen fortsetter under annonsenInnbyggerne i Amazonas formet landskapet rundt seg ved å plante frukttrær i et svært næringsrikt jordsmonn kalt «terra preta». Denne matjorden er delvis menneskeskapt. Indianerne tilførte det skrinne jordsmonnet en blanding av trekull, knust bein og gjødsel.
Artikkelen fortsetter under annonsenI nærheten av Santarém i Brasil har man funnet et terra preta-felt som er nesten 5 kilometer langt og rundt 800 meter bredt. Ifølge arkeologen William I. Woods kan det ha bodd 400.000 mennesker i dette distriktet for tusen år siden. I så fall var Santarém et av de tettest befolkede områdene i verden på denne tiden.
Epidemier
Sivilisasjonen i Amazonas gikk under. Sannsynligvis fordi den ble rammet av ukjente sykdommer spanjolene brakte med seg fra Europa. På grunn av helt spesielle epidemiologiske forutsetninger manglet indianerne motstandskraft mot kopper, meslinger, difteri, pest, gulfeber og malaria. Befolkningstallet kollapset. De store landsbysamfunnene i Amazonas forsvant.
Det fantes selvfølgelig aldri noen by av edelt metall ute i jungelen, men derimot en stor og velfødd sivilisasjon. Virkelighetens El Dorado var tuftet på en langt viktigere ressurs enn gull – nemlig mat.
Artikkelen fortsetter under annonsenKilder:
KUIKURO: Sammen med arkeologen Michael Heckenberger har de lokale kuikuro-indianerne i Brasil avdekket bosetninger som var befolket fram til rundt 1600. (FOTO: Paulo Santos / Scanpix)
Charles C. Mann: «Ancient Americans», Granta Books, 2005
Artikkelen fortsetter under annonsenDavid Grann: «The Lost City of Z», Doubleday, 2009
Michael Heckenberger: «Amazonia 1492: Pristine Forest or Cultural Parkland?», Science 301, 2003
Michael Heckenberger: «Lost Garden Cities: Pre-Columbian Life in the Amazon», Scientific American, 7. oktober 2009
David Biello: «Ancient Amazon Actually Highly Urbanized», Scientific American, 28. august 2008
Martti Parssinen, Denise Schaan og Alceu Ranzi: «Pre-Columbian geometric earthworks in the upper Purús: A complex society in western Amazonia», Antiquity 83, 2009
Les mer:
Se video: Sett for første gang på 26 år
Fikk 18 cm lang ål inn i penis
