Slutt på moroa
Karneval
Karnevalet er ulike fester av europeisk opprinnelse, som regel i perioden fra jul
eller helligtrekongers dag til askeonsdag, da fastetiden begynner.
I katolske land brukes ordet særlig om festen i den siste uken før fasten.
Denne festen ytrer seg ofte som en løssluppen folkefest med svære opptog og
dans i gatene.
Karneval står religionshistorisk i forbindelse med de romerske saturnalier og
senere tiders fastelavnsfest. I Nord-Europa er karneval blitt betegnelse for
maskeball, ofte uten noen bevissthet om sammenheng med at en fastetid er
forestående.
Kostymer og fargerike smykker må vike for asken når den
tradisjonelle Mardi Gras-feiringen i New Orleans nå er over, melder AP.
Hestepoliti ryddet vei på Bourbon Street natt til onsdag, og erklærte slutt på karnevalet for I år.
De feirende begynte forberedelsen til fastetiden før påske.
Hundrevis av mennesker strømmet til det franske kvartalet da solen gikk ned
tirsdag, for å fortsette feiringen som begynte tidligere i byens Garden
District, der opptogene er mer familievennlige.
Les også: Den ekte blåmandagen
Det fløt av drikke kort tid etter daggry, og folk i ville kostymer,
eller med særdeles få klær, trakk ut på gatene i det franske kvarteret.
Politiet etterforsket tirsdag en knivstikkingsepisode. Et annet offer
ble skutt i beinet og ble innbrakt, opplyser lokalt politi overfor AP.
Jorda rundt har folk tatt på seg festlige kostymer og festet dagen lang. I Rio
de Janeiro slo anslagsvis 850.000 turister følge med lokalbefolkningens fem
dager lange feiring. I Portugal trosset folk myndighetenes pålegg om å
fortsette arbeidet.
Les også: Ristet løs i Rio
Feiringen slo rot i den amerikanske delstaten Louisiana i 1682 da den
oppdagelsesreisende LaSalle og hans følgesvenner slo seg til for å feire i Bayou
Mardi Gras sør for New Orleans.
Les mer reisestoff
Må sende 4.000 cruisepassasjerer med buss
Derfor bør du besøke Drøbak i sommer
- Oslo bør bli vinterhovedstad året rundt