Folk flest fikk svekket kjøpekraft i fjor
Tonen er mindre forsonlig og moderasjonsvennlig i fagbevegelsen etter at tall kom på bordet som viser at folk flest fikk mindre å rutte med i fjor.
Fagforbundets leder Mette Nord sier reallønnsnedgangen må stoppes. Den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg ble lagt fram mandag.
– Rapporten gir oss dokumentasjon som er viktig for lønnsforhandlingene vi snart skal inn i. Vi ser av tallene at oppgjøret blir utfordrende. Mange av våre medlemmer hadde ingen eller negativ reallønnsvekst i fjor. Dette må vi ta med oss til forhandlingsbordet, sier Nord.
Prisene steg mer enn lønningene, og folk flest fikk svekket kjøpekraft. Mens lønningene økte 1,7 prosent, steg prisene 3,6 prosent. Lavere skatt bidro til å dempe virkningen, men samlet sett falt reallønnen etter skatt med 1,2 prosent.
Les også: Store forskjeller i Sverige: – Meget bekymringsverdig
Én av tre ville ofret lønn for interessant jobb
LO: Unntaksår
LO-leder Gerd Kristiansen valgte å vektlegge at den viktigste årsaken var lavere kronekurs. Det ga økte importpriser og dermed prisstigning, men styrker også konkurranseevnen, påpekte hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– På lengre sikt, og som et unntaksår, vil det normalt styrke sysselsetting og gi økonomien mer solid lønnsevne, sier Kristiansen.
Hun mener imidlertid at tallene burde sette fart på politikernes forpliktelse til å føre en politikk som skaper flere jobber. LOs representantskap samles tirsdag for å gjennomgå kravene foran mellomoppgjøret som starter 6. mars.
Les også: Ansatte går opp 50.000 i lønn når Oslo kommune overtar privat sykehjem
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBommet på strømprisen
Analysen av lønnsutviklingen var krevende i år, kommenterte utvalgsleder Ådne Cappelen da han la fram rapporten. Det skyldes en kombinasjon av overgang til bedre statistikk og at oljenedturen har preget tallene sterkere enn vanlig.
Utslagene i lønnsveksten skyldes blant annet at mange høytlønnede i oljesektoren og tilstøtende industri har mistet jobben.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn bommert om strømprisene er også en brikke i puslespillet. Da partene satte seg ned for å forhandle om lønn i fjorårets oppgjør, tok de utgangspunkt i en prisvekst på rundt 2,5 prosent.
Men strømprisene økte langt mer enn ventet, og prisveksten endte i stedet på 3,6 prosent.
– Så stort avvik på inflasjonen har vi ikke gjort på mange år. Vi feilestimerte elektrisitetsprisen dramatisk, så tre fjerdedeler av avviket skyldes dette, sier Cappelen.
Han tilføyer at årets prisvekst ligger an til å bli klart lavere, trolig rundt 2 prosent. Men tar forbehold om utvikling i kronekurs og usikkerhet rundt strømpriser.
Inkassoeksplosjon siden finanskrisen: – Folk får kreditt når du burde fått kroken på døra
I disse yrkene taper kvinner mest lønnsmessig
Bedret konkurransekraft
Tross oljenedturen er konkurransekraften i norsk industri i bedring, og det er tegn på at vi nærmer oss en konjunkturbunn, ifølge Cappelen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet skyldes en kombinasjon av betydelig valutasvekkelse de siste fire årene og en lavere lønnsvekst.
Artikkelen fortsetter under annonsenVeksten i timelønnskostnadene var i fjor lavere her i landet enn i mange europeiske land. En gjennomsnittlig timelønn i norsk industri ligger nå rundt 32 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt hos våre handelspartnerne, noe som er 3 prosentpoeng mindre enn året før.
Cappelen bemerker at produktivitetsutviklingen i Norge er litt svakere enn i mange andre land, noe som gir noe grunn til bekymring.
Les innlegg: Høy lønn? Mindre lån!
Meningsmåling: Flere vil ha mer fritid enn økt lønn
Lønnsveksten falt
Av rapporten framgår det at lønnsveksten for industriarbeidere falt fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016. For statsansatte falt lønnsveksten fra 2,8 til 2,4 prosent og for kommuneansatte fra 3,3 til 2,5 prosent i samme periode.
Bonusutbetalinger som trakk lønnsveksten opp i 2015, gjør utslaget størst for ansatte i finansnæringen, som endte med en lønnsvekst på 2,5 prosent i fjor, mot 4,3 prosent i 2015.