Stemmer:Høy lønn? Mindre lån!

Den viktigste innstrammingen i den såkalte boliglånsforskriften er at kundens samlede lån ikke skal overstige fem ganger brutto årsinntekt. Kundene må også betale avdrag dersom lånet overstiger 60 prosent av boligens verdi. Tidligere var grensen 70 prosent. Kravet om at kunden må ha minst 15 prosent egenkapital, og må tåle en renteøkning på inntil fem prosentpoeng, gjelder fortsatt.

Årsaken til at myndighetene tråkker litt på bremsene, er å dempe den sterke veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld, siden dette utgjør en risiko for norsk økonomi.

Jeg har tatt en prat med kredittsjefen i Storebrand Bank, og han forteller følgende:

• Det er først og fremst personer med middels og høye inntekter som vil merke denne innstrammingen. Mange i denne gruppen har tidligere fått låne seks til syv ganger inntekten, spesielt dersom de har lave faste utgifter. Disse kan bruke en stor andel av inntekten sin på å betjene lånet, og da kan de naturlig nok låne mer.
• Personer med lav inntekt har verken nå eller tidligere fått låne så mye som fem ganger inntekten, siden de har lav betjeningsevne. Derfor blir ikke de rammet av denne innstrammingen spesielt.

Her er et konkret eksempel: En alenemor som tjener 350 000 kroner i året, som i tillegg har fullt forsørgeransvar for tre små barn og eier bil med tilhørende utgifter, vil ha problemer med å få lån i det hele tatt. Hun bruker nesten hele inntekten sin på faste utgifter, og vil neppe klare likviditetskravet til banken når den må ta høyde for fem prosentpoeng renteøkning. Egenkapitalkravet på minst 15 prosent vil også kunne bli en utfordring. Til sammenligning kan en person som tjener 700 000 kroner i året og som ikke har bil eller barn, fint betjene et lån som er mer enn fem ganger sin egen inntekt. Sistnevnte vil nå kunne oppleve å få lavere lån i banken enn i fjor, selv om egenkapitalen er på plass.

Les Dyre Haugs forrige innlegg: Ingen skam å dø med gjeld

Kan slippe unna kravene

Bankene kan fremdeles avvike fra disse kravene i inntil ti prosent av samlede utlån. Fra nyttår er dette avviket redusert til åtte prosent for Oslomarkedet, for å dempe prispresset her.

Hvem vil typisk nyte godt av denne unntaksbestemmelsen?

Bankene vil nok spare disse unntakene til gode kunder som vist at de har orden på økonomien. Som kjent koster det mindre å beholde en god kunde enn å skaffe en ny. Det kan også være unge akademikere med utsikter til høy lønnsvekst og som derfor kan betjene et større lån enn fem ganger inntekten, selv om rentene skulle stige noe fremover.

Les flere kommentarer, tips og analyser her

Dempe prispresset i boligmarkedet?

Tusenkronersspørsmålet er om disse innstrammingen vil ha noen effekt på boligprisene. Ut fra det jeg kan forstå vil det ha en viss prisdempende effekt, spesielt i hovedstaden. Men hvor stor effekten blir er det for tidlig å si noe om. Folk er flinke til å tilpasse seg nytt regelverk, og vår bank ser for eksempel stadig oftere at unge boligkjøpere får økonomisk hjelp fra "familiebanken" for å få råd til egen bolig.

Jeg tror som de fleste at boligprisveksten vil bli lavere fremover enn den har vært, men jeg ser ikke for meg noe kraftig prisfall. Med fortsatt utsikter til lave renter og en stabil arbeidsledighet ser jeg ikke de helt store farene.

PS: Tåler du ikke en renteoppgang på 2-3 prosentpoeng, bør du binde renten så fort som bare det! Rentene er på vei opp. Nå kan du binde i ti år til rundt tre prosent, det er en historisk lav fastrente.

Flere innlegg:

Offentlig tjenestepensjon er slett ikke så god som mange tror

Mange bør vurdere høyere aksjeandel på innskuddsordningen sin