Lavere inflasjon enn ventet kan øke muligheten for nytt rentekutt

Setter Norges Bank ned renta 16. mars? Sentralbanksjef Øystein Olsen i Norges Bank under offentliggjøringen av hovedstyrets rentebeslutning og pengepolitisk rapport for 4. kvartal 15. desember i fjor.
Setter Norges Bank ned renta 16. mars? Sentralbanksjef Øystein Olsen i Norges Bank under offentliggjøringen av hovedstyrets rentebeslutning og pengepolitisk rapport for 4. kvartal 15. desember i fjor. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Analytikerne er uenige om nedgangen i kjerneinflasjonen fører til at Norges Bank setter ned styringsrenta i mars. DNB mener muligheten for rentekutt har økt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Høy boligprisvekst og gjeldsoppbygging i husholdningene er fortsatt argumenter mot videre rentekutt, men sannsynligheten for at Norges Bank setter renten ned i mars har definitivt økt etter dagens tall, sier makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets.

Nordea-analytiker Joachim Bernhardsen er imidlertid ikke like sikker i sin vurdering av de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) :

– Kjerneinflasjonen var langt under Norges Banks anslag i januar. Likevel tror vi ikke dette fører til at Norges Bank igjen setter ned rentenivået. Hovedoppmerksomheten er på boligmarkedet og den underliggende makroøkonomiske utviklingen i landet, sier Bernhardsen.

Les også: Sentralbanksjefen får strategikritikk

Ventet 2,9 prosent

Konsumprisindeksen falt med 0,1 prosent fra desember til januar, hovedsakelig som følge av tilbud på klær og møbler. Samtidig falt altså kjerneinflasjonen – konsumprisindeksen uten avgiftsendringer og energivarer (den såkalte KPI-JAE), med 0,3 prosent fra desember til januar. Avgiftsøkningen sørget dermed for å trekke opp konsumprisindeksen med 0,2 prosentpoeng.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tolvmånedersveksten i kjerneinflasjonen er også negativ, med et fall på 0,4 prosentpoeng til 2,1 prosent fra desember til januar. Prisfall på klær og møbler er den viktigste årsaken også her.

Les også: Derfor er det så viktig at prisene på varer og tjenester øker fra år til år

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges Bank bruker kjerneinflasjonen som hovedrettesnor for sin rentesetting, og har som mål for sin rentepolitikk at inflasjonen på to års sikt skal ligge på 2,5 prosent. Både DNB, Nordea og gjennomsnittet av analytikernes forventninger tydet på at kjerneinflasjonen faktisk ville ende på 2,6 prosent i januar. Norges Bank anslo på sin side 2,9 prosent i sin rapport i desember.

Bekymringen vedvarer

– Dette var mye lavere enn ventet og gjør det vanskeligere for Norges Bank – med lav lønns- og prisvekst, men fortsatt sterk boligprisvekst som øker faren for finansielle ubalanser. Nå er inflasjonen hele 0,8 prosentenheter lavere enn Norges Bank anslo i desember. Februartallet som publiseres rett før neste rentemøte vil bli svært viktig for Norges Banks rentebeslutning i mars, sier Jeanette Strøm Fjære.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bernhardsen tror gapet opp til Norges Banks anslag på 2,5 prosent vil minske i februar. Norges Banks neste rentebeslutning og pengepolitiske rapport legges fram 16. mars.

– Den løpende inflasjonen er imidlertid ikke Norges Banks hovedfokus. De siste to månedene har den registrerte ledigheten falt betydelig mer enn Norges Banks anslag, noe som kan gjøre Norges Bank enda mer trygg på at den økonomiske utviklingen er på rett vei, sier Joachim Bernhardsen.

– Samtidig fortsetter boligprisene å stige kraftig, og Norges Banks bekymringer for den finansielle stabiliteten vil derfor vedvare, sier Nordea-analytikeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klær og møbler

Januar er tradisjonelt preget av tilbudsaktivitet innen kles- og møbelbransjene. Mens klesprisene falt 9,6 prosent fra desember til januar, hadde møbler og innrednings- og dekorasjonsartikler et prisfall på 9,7 prosent. Prisene på sko falt 6,3 prosent i samme periode, viser SSB-statistikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tolvmånedersendringen i konsumprisindeksen (KPI) var på 2,8 prosent i januar, hovedsakelig på grunn av økte energipriser. Mens prisene på drivstoff og smøremidler økte med 11 prosent det siste året, steg prisene på elektrisitet, inkludert nettleie, med 7,8 prosent. SSB-tallene viser dessuten at prisene på drivstoff falt jevnt fra 2014 og fram til og med oktober i fjor.

Til tross for økningen i KPI på 2,8 prosent i januar, falt tolvmånedersveksten 0,7 prosentpoeng fra desember i fjor, hovedsakelig på grunn av økte energipriser. Fra desember 2015 til januar 2016 økte prisene på elektrisitet inkludert nettleie med hele 19,9 prosent. Fra desember 2016 til januar i år var økningen kun på 0,4 prosent. Prisutviklingen på klær bidro også til å dempe veksttakten.