Hellas-krisen blusser opp igjen:Tysk EU-topp vil snarest mulig lede Hellas ut av eurosonen

UT: EU-parlamentets visepresident Alexander Graf Lambsdorff vil nå ha Athen ut av euro-valutaen. Foto: Thomas Vermes/Lambsdorff / ABC Nyheter
UT: EU-parlamentets visepresident Alexander Graf Lambsdorff vil nå ha Athen ut av euro-valutaen. Foto: Thomas Vermes/Lambsdorff / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Plutselig er debatten om å få kriserammede Hellas ut av eurosamarbeidet brennaktuell igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må så snart som mulig vinne en måte vi kan beholde Hellas i EU og dens solidaritetsfellesskap på, men følge dem ut av eurosonen.

Det sa visepresident i EU-parlamentet, Alexander Graf Lambsdorff (det liberale partiet FDP) ifølge Der Spiegel og andre tyske medier tirsdag.

– Det må gi en skrittvis overgang til en nasjonal valuta, la han til.

Dagen før kom det internasjonale pengefondet IMF med en ny analyse av den økonomiske situasjonen i Hellas. IMF konkluderer med at landet ikke har noen sjanse i havet til å komme på økonomisk fote selv om de gjennomfører absolutt alle tiltakene EU og IMF anbefaler.

Det er bare én utvei: At EU-land ettergir deler av gjelden grekerne har.

Les også: IMF: Hellas’ gjeld er uholdbar

Vil heller ha Hellas ut

Det førte altså til at EU-parlamentets visepresident i går anviste et annet alternativ, nemlig å kaste Hellas ut av Den økonomiske og monetære unionen (ØMU) som ikke lenger har nasjonal valuta, men fellesvalutaen euro.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble (i Merkels kristeligdemokratiske union CDU) avviser alle tanker på gjeldsnedskrivning.

Lederen for eurogruppen, den nederlandske finansminister Jeroen Dijsselbloem, sier også at gjeldslette ikke kommer på tale.

IMF-rapporten roser grekerne for tiltakene de har klart å gjennomføre, men konstaterer at det har rammet samfunnet hardt. Underskuddene på statsbudsjettet er minsket fra helt opptil15 prosent av brutto nasjonalprodukt, til omtrent null på slutten av 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Dette er en imponerende justering for et land som er del av en valutaunion og ikke har tilgang til pengepolitikk og politiske verktøy for valutakursendringer.», skriver IMF.

Les også: Eurostat: Hver 6. arbeidstaker i EU er nå lavlønt

Eurolandene med svarteper?

IMF mener også at EU-landenes krav om at Hellas i tillegg til å oppfylle alle krav til nedskjæringer og privatisering, må få et overskudd på statsbudsjettet på 3,5 prosent i 2018.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også her er IMF på kollisjonskurs med eurolandene. Pengefondet mener 1,5 prosents overskudd får holde.

Uten at kreditorene i EU er villige til å skrive ned gjelden, blir ikke IMF med på pengebistand til Hellas. I 2015 gikk eurolandene alene inn med nye 86 milliarder euro i lånehjelp til det på forhånd sterkt forgjeldede landet.

I går sto hundrevis av fattigfolk i kø i regnværet i Athen for å søke om nødhjelp fra et statlig solidaritetsfond, melder Ekathimerini. Men kreditorene protesterer mot dette fordi det påvirker statsbudsjettet negativt.

Les også: IMF spår tosifret arbeidsløshet i Hellas i 30 år