Øystein Olsen: – Det vi trenger minst er negative overraskelser

Se intervju med Øystein Olsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både brexit og valgseier til Donald Trump tok sentralbanksjefen på senga i 2016.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sentralbanksjefen spådommer om 2017:

Hvordan tror dere renteutviklingen blir i 2017?

– Analysene vi presenterte i forbindelse med rentemøtet før jul innebærer en styringsrente som holder seg nær 0,5 prosent de neste årene. Samtidig innebærer renteprognosen at det er litt større sannsynlighet for at styringsrenten settes ned enn opp det nærmeste året.

Hvilke faktorer kan føre til at vi ser et høyere rentenivå i 2017?

– Vår vurdering er som sagt at styringsrenten mest sannsynlig blir liggende på dagens nivå den nærmeste tiden. Usikkerheten går begge veier, og knytter seg til forhold både hjemme og ute.

Hva blir de største utfordringene for norsk økonomi i 2017?

– Viktige deler av norsk næringsliv er inne en krevende omstilling. Vi har sett arbeidsledigheten øke i de mest berørte delene av landet. Nylig ble anslaget for oljeinvesteringene i 2017 ytterligere nedjustert. I det siste har oljeprisen tatt seg noe opp, men vi må likevel være forberedt på at også 2017 blir krevende for disse bransjene. Videre vil nok boligpriser og gjeldsoppbygging i husholdningene være et viktig tema også neste år.

Hvordan skal dere møte disse utfordringene?

– Norges Banks oppgave er å føre en pengepolitikk som er rettet inn mot lav og stabil inflasjon, men der variasjon i produksjon og sysselsetting også blir tillagt vekt. Pengepolitikken har bidratt til å lette omstillingene i økonomien de siste par årene, blant annet ved å understøtte en svakere krone.

Hva bør nordmenn gjøre for å forberede seg på disse utfordringene? Kan du anbefale noen privatøkonomiske tiltak?

– Som sentralbanksjef vil jeg være svært varsom med å gi privatøkonomiske råd. Vår rolle er å holde blikket festet på økonomien som helhet.

NORGES BANK, OSLO (ABC Nyheter):
– Det har vært et nytt og spennende år. Det er jo slik at man kan si at man er urolig og bekymret, men et annet ord for det samme er at det er spennende. Det er en spennende jobb i en spennende tid sammen med mange dyktige medarbeidere i Norges Bank, sier sentralbanksjef Øystein Olsen da han møter ABC Nyheter for å oppsummere året som har gått.

Da vi skålte og ønsket 2016 velkommen, var det få av oss som drømte om hvilke store begivenheter som ville komme til å ryste verdenssamfunnet. Verken oddsmakerne eller media forutså at Storbritannia skulle forlate EU eller at Donald Trump skulle bli valgt til USAs neste president.

Det gjorde heller ikke Olsen. Faktisk var det disse to begivenhetene som tok både ham og Norges Bank mest på senga i 2016.

– Det var overraskende. Nå har ikke disse to begivenhetene preget det økonomiske bildet enn så lenge, men finansmarkeder reagerer på den type nyheter og slike viktige politiske begivenheter kan få betydning for det økonomiske bildet når vi ser lengre frem, sier Olsen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Øystein Olsen holder renten uendret

Store land «seg selv nok»

Olsen er spesielt bekymret på vegne av de tradisjonelle industrilandene. Han forklarer at de fremdeles har utfordringer som er større enn våre egne i kjølvannet av finanskrisen. Europa sliter med å få fart på den økonomiske veksten, og selv om arbeidsledigheten tikker nedover, er den fortsatt høy.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vi trenger minst, er negative overraskelser som bremser veksten. Vi er bekymret for at store land skal bli mer «seg selv nok», og at de skal innføre handelshindringer eller andre former for proteksjonisme. I det lange løp er dette samlet sett en negativ nyhet for verdensøkonomien, sier Olsen.

Da Brexit og Trump var et faktum, spredte frykten for proteksjonisme seg i finansmarkedene.

– Disse begivenhetene kan tas som et tegn på at landene vil i noe større grad være «seg selv nok» og legge hindringer i veien for internasjonal handel. Det er en bekymring internasjonalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Eksperter forventer samme styringsrente om ett år

Omstilling i norsk økonomi

2016 var også et år preget av store utfordringer på hjemmebane, og det kraftige oljeprisfallet i 2014 merkes fremdeles godt, ifølge Olsen.

– Fallet i oljeprisen innebærer at norsk økonomi er inne i en fase der vi i noe grad må omstille oss, sier Olsen og fortsetter:

– Petroleumsnæringen vil forhåpentligvis være en viktig næring og bærebjelke for norsk økonomi fremover. Men norsk økonomi trenger flere ben å stå på. Det er den største utfordringen for norsk økonomi akkurat nå.

Olsen viser til at vi har andre næringer som turisme og fiskeeksport, og at disse næringene blir stimulert av en bedret konkurranseevne som i noe grad skyldes en svakere kronekurs.

– Konkurranseevnen styrkes også gjennom at lønnstagere bremser sine lønnstillegg. Dette har vi sett klare tegn til. Konkurranseevnen til tjenesteytende virksomhet er blitt styrket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Øystein Olsen sier ofte at han er bekymret for utviklingen i norsk økonomi. – Et annet ord er jo at det er spennende, sier han. Foto: Marte Pritzlaff
Øystein Olsen sier ofte at han er bekymret for utviklingen i norsk økonomi. – Et annet ord er jo at det er spennende, sier han. Foto: Marte Pritzlaff

Warren om brexit: Markedet fungerte som det skulle

Problemer når renten stiger

Styringsrenten er for tiden historisk lav og gjeldsgraden til norske husholdninger fortsetter å øke.

– Norske husholdninger øker stadig gjelden sin, og vi er nå på et historisk høyt nivå. Husholdningene i Norge har veldig høy gjeld i forhold til andre land, sier Olsen.

Han mener at dette kan forklares ved at det er få land som har hatt en like positiv inntektsutvikling og like langvarig vekstperiode som vi har hatt i Norge.

– Det forklarer noe av bildet – veksten er kommet opp på et veldig høyt nivå drevet at en sterk vekst blant annet i boligpriser. Dette er en bekymring på den måten at gjelden kan bli vanskelig å betjene for ganske store grupper når renten en gang kommer opp på et høyere nivå.

Boligprisene har steget i takt med gjeldsgraden til norske husholdninger. Boligprisene på landsbasis er nå 11,6 prosent høyere enn i november 2015. I hovedstaden er boligprisveksten 22 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Olsen går det an å forklare hvorfor boligprisene stiger.

– Boligprisveksten kan forklares med forhold på tilbuds- og etterspørselssiden, og en lav rente er en del av det siste. Men når boligprisene vokser så kraftig, vil det kunne komme en reaksjon tilbake. På ett eller annet tidspunkt vil dette bremse og boligprisene vil kunne falle. Og hvis de faller kraftig, vil det kunne sette enkelte husholdninger som har strukket gjelden sin langt for å ha råd til sin bolig i en vanskelig situasjon, sier Olsen som også åpner for at det finnes andre forklaringer på boligprisveksten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hadde vi tålt en styringsrente på fem prosent i dag?

– En litt advarende pekefinger

Den siste tiden har flere medier satt søkelyset på problemene rundt dyre forbrukslån. Per i dag har norske husholdninger til sammen nesten 100 milliarder kroner i forbruksgjeld. Gjeldsregisteret kommer trolig på plass neste år, men flere mener det ikke er nok og etterlyser blant annet strengere regler for markedsføring av kreditt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva tenker du om at såpass mange tar opp forbrukslån?

– Det skal jeg ikke uttale meg altfor mye om. Forbrukslån kan være begrunnet, altså kortsiktig kreditt ved enkelte typer varekjøp. Samtidig har vi i vår siste rapport om finansiell stabilitet reist en litt advarende pekefinger mot den sterke veksten i forbruksgjeld samlet sett, der den samlede rentesatsen er veldig høy, sier Olsen og legger til:

– Det er ingen tvil om at det er enkelte sårbare husholdninger og enkeltpersoner som tar seg vann over hodet i så måte. Dette er en del av et bilde som er litt bekymringsfullt.

(Saken fortsetter under bildet)

Øystein Olsen sier Norges Bank er ganske fremoverlente, som han selv er på dette bildet. Foto: marte pritzlaff
Øystein Olsen sier Norges Bank er ganske fremoverlente, som han selv er på dette bildet. Foto: marte pritzlaff

Tre forhold som gjør Norge sårbart

Sentralbanksjefen trekker fram tre forhold på spørsmål om hva som gjør det finansielle systemet i Norge sårbart:

  • Boligprisveksten
  • At norske banker har finansiert seg med kortsiktig gjeld i et ganske stort omfang. Det kan innebære sårbarhet i en situasjon hvor internasjonale finansmarkeder tørker opp
  • Det lave rentenivået skaper flere utfordringer, blant annet for pensjon og sparing

Når renten er lav, er også avkastningen på sparing lav.

– Pensjon i ulike former er en veldig viktig form for sparing. Om det lave rentenivået vedvarer over tid, vil det kunne innebære at de som sparer til pensjon, spesielt de som sparer i private pensjonsordninger som er avhengig av avkastning, vil kunne oppleve at denne avkastningen vil kunne bli ganske lav.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lenge til kontantene forsvinner

Norges Bank presenterte nettopp de nye sedlene, men flere eksperter tror vi er på vei mot et kontantløst samfunn. Olsen tror imidlertid det er lenge til de nye sedlene ikke lenger er i bruk.

– Jeg skal være varsom med å spå om hvilke betalingsformer vi vil anvende langt frem i tid. Men vi er ganske klare i vår tro på at kontanter vil være med oss lenge, sier Olsen.

Norges Bank har observert at beholdningen av sedler og mynt er ganske konstant til tross for en sterk økning i kortbruken.

– I forhold til kortbruken går bruken av kontanter ned, det er det ingen tvil om. Men av ulike gode grunner etterspør fremdeles publikum kontanter, og vi er veldig fornøyde med å kunne se frem til at den nye seddelrekken vil bli brukt i lang, lang tid.

Hvis du skulle spå, tenker du et tiårsperspektiv eller et femtiårsperspektiv?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg skal være dristig og spå at jeg er temmelig sikker på at sedler og mynt vil bli brukt i noen tiår fremover. Men når du nevner tallet femti år og lengre, skal jeg være litt varsom med noen spådom.

Les også: Frykter innstrammingene vil hindre sunn konkurranse

Slapper av i julen

Øystein Olsen har tatt noen dager fri og feirer julen i det han omtaler som ganske tradisjonelle former med familie og venner. På juleaften ble det servert ribbe.

Selv om jobben tar mye av tiden til Olsen i hverdagen og på fritiden, har han noen andre interesser utenom jobb og samfunnsfag:

– Jeg er ganske idrettsinteressert, spesielt i fotball og Stabæk. Jeg liker å følge med på sjakk, og i likhet med mange andre er jeg glad i å gå i skog og mark. Om sommeren liker jeg å bruke sjøen.