Kommentar:Gjeldsregister - et viktig tiltak mot økonomisk selvskading

Forbrukerminister Solveig Horne (Frp) vil redde nordmenn fra luksusfellen med ny lov.
Forbrukerminister Solveig Horne (Frp) vil redde nordmenn fra luksusfellen med ny lov. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har gått så langt at storebror må få kikke oss i kortene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Per i dag har bankene utrolig nok ikke oversikt over hva kundene har i forbruksgjeld. Det er i grunn ganske urovekkende. Et gjeldsregister som gir bankene slik innsikt er et godt tiltak mot økonomisk selvskading. Uansett om registeret blir drevet av offentlige eller private aktører.

Økonomisk selvskading er nemlig et stort problem blant nordmenn.

Til tross for at boliglånet er historisk billig, klarer mange ikke å sette tæring etter næring. Løsningen blir ofte kredittkort og forbrukslån.

Å trekke kredittkortet er uproblematisk så lenge du betaler tilbake før rentene begynner å løpe. Men for mange galopperer de så fort avgårde at det ikke er mulig å betale ned hele gjelden på én månedslønn.

Et forbrukslån kan sikkert virke som en lettvint løsning, men det er nesten alltid en svært dårlig idé – uansett hva de flåsete reklamene skal ha deg til å tro.

Innlegg: Raske penger og enkle løsninger

100 milliarder kroner

Nordmenn har mer enn 100 milliarder kroner i forbrukslån. Plusser vi på nordmenns boliggjeld har norske husholdninger en samlet gjeld på over 3000 milliarder kroner, viser tall fra Finanstilsynet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ekstremt bekymringsverdig. Det er de fleste enige om.

Bankene stiller strenge krav til potensielle lånetagere, og strengere kommer det til å bli. Får Finanstilsynet det som de vil, kan ikke den totale gjeldsbelastningen overstige fem ganger årlig bruttoinntekt.

Bankene kan sjekke om du har betalingsanmerkninger, men de har ikke anledning til å se om du har flere hundre tusen kroner i forbruksgjeld. Dermed kan mange ende opp med et lån de ikke har sjans i havet til å betjene. Samtidig stiller bankene strenge krav til egenkapital, noe som gjør at mange kan bli fristet til å ta opp et forbrukslån for å ha nok egenkapital til å få boliglån.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For mange kan dette være starten på en ond sirkel som kan få enorme ringvirkninger.

Les også: Bank-topp ber om innstramming av forbrukslån

Privat eller offentlig?

Vi må ha et gjeldsregister. Det er egentlig litt hårreisende at det har tatt regjeringen såpass lang tid å sende et forslag om dette ut på høring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det Solveig Horne foreslår er et privat gjeldsregister. Hun trosser dermed både finansbransjens og Forbrukerrådets ønske om å lage et offentlig drevet register. Hun vil la private aktører få drive det.

To ganger tidligere har regjeringen stemt ned forslag om å opprette et offentlig register. Nå vil de i stedet la private aktører søke om konsesjon til å drive det. Storebror er dessverre nødt til å kikke oss i kortene, vi fortjener ikke annet når vi har prestert å ta opp til sammen 100 milliarder kroner i forbruksgjeld.

Men er dette noe vi ønsker at staten eller private aktører skal drive med?

Forbrukerrådet ønsket et offentlig gjeldsregister for å sikre nøytralitet, sørge for at alle har tilgang og styre unna kommersielle hindre.

Frp skjønner ikke hvorfor det skal være en offentlig oppgave å drifte et slikt register. Det mener partiet en privat aktør kan klare helt utmerket. Private selskaper driver allerede med kredittsjekk og inkasso – det er i grunn ganske så uproblematisk.

Et privat gjeldsregister er uansett mye bedre enn ikke noe register i det hele tatt.

Det er også Forbrukerrådet enig i.

Les også:

Banker tjener milliarder på forbrukslån

Nordmenns forbrukslån uroer Finanstilsynet