Stemmer/Penger:Et historisk veivalg med globale ringvirkninger

I øyeblikket viser et gjennomsnitt av meningsmålinger Clinton har 44,9 prosent av stemmene, mens Trump har 39,9 prosent. Basert på prognosemakere antas 86,3 prosent sannsynlighet for Clinton-seier, men kun 13,7 prosent for at Trump blir president.

Prognosemakerne tok grundig feil i forhold til Brexit. Vi bør heller ikke ta utfallet av det amerikanske presidentvalget for gitt enda.

Når amerikanerne skal stemme 8. november er det ikke bare den nye statslederen som skal velges, men også statsoverhodet og øverste leder for verdens største militære styrker. Skal de velge demokraten Hillary Clinton, en ekstremt rutinert levebrødspolitiker, eller den omstridte forretningsmannen Donald Trump som representerer det republikanske partiet?

Motsetningene i årets valgkamp er av historiske proporsjoner og utfallet kan dermed påvirke ikke bare økonomien, men også utviklingen i finansmarkedene.

Globale ringvirkninger

Ifølge avisen Financial Times har to amerikanske professorer nylig beregnet at en seier for Trump ville gi et globalt børsfall på 10-15 prosent, senke oljeprisen med 4 amerikanske dollar fatet og bidra til et verdifall for meksikanske peso på 25 prosent.

Danske Bank mener følgende scenario er sannsynlig i dagene og ukene etter valgnatten:

• Minst ringvirkninger: Clinton beholder ledelsen i meningsmålingene og velges til president
  
• Negative ringvirkninger: Trump kommer kraftig tilbake på meningsmålingene og velges til president (finansmarkedene får mulighet til å prise inn usikkerheten før valget)
  
• Større negative ringvirkninger: Dødt løp på meningsmålingene og svært jevnt valgresultat (vil bl.a skape større usikkerhet rundt sammensetningen av Kongressen)
  
• Størst negative ringvirkninger: Clinton leder med god margin i meningsmålingene, men taper valget.

Les også: Trumps kampanjesjef innrømmer at de henger etter

Kandidater med stort nettverk og formue

Selv om den amerikanske presidenten har mye makt og innflytelse, er det politiske systemet satt sammen slik at presidenten ikke skal være enerådende.

De formelle kravene for å kunne velges til president i verdens største økonomi er at kandidaten må være minst 35 år gammel, født som amerikansk statsborger og bodd i USA i minst 14 år. Det er selvsagt ikke så enkelt, da det kreves enorme ressurser bare for å komme i posisjon som kandidat. Det anslås at Hillary Clinton så langt har brukt svimlende 773 millioner amerikanske dollar på sin valgkamp. Derfor kommer det ikke som noen overraskelse av tidligere presidentkandidater og presidenter enten vært tidligere guvernører, senatorer eller militære ledere, med stort nettverk og tilgang til finansiering.

En spesiell karakteristikk ved den amerikanske presidentvalget er at befolkningen ikke stemmer på presidentkandidatene direkte, men på valgmenn som i år støtter enten Hillary Clinton eller Donald Trump. Til sammen er det 538 valgmenn, fordelt på 50 stater og antallet står i forhold til hvor mange mennesker det bor i de respektive statene. Den av kandidatene som til sammen får et flertall, det vil si minst 270 valgmannsstemmer, velges til president.

Mange av tiltakene som den sittende presidenten ønsker å gjennomføre, må først godkjennes av Kongressen, som består av to «kammere», Representantenes Hus og Senatet. Valget 8. november vil i stor grad påvirke fordelingen mellom republikanere og demokrater i Kongressen, og dermed hvor enkelt eller vrient det blir for den sittende presidenten å få stemt igjennom ønskede politiske og lovmessige endringer.

Den største valgkampsinnsatsen legger derfor kandidatene gjerne ned i de såkalte vippestatene. Dette er stater uten et tydelig demokratisk eller republikansk flertall, og hvor utfallet kan få stor betydning for valgresultatet.

Les også: Amerikanske medier: Krise for Trump

Påvirkning på økonomien

De nåværende presidentkandidatenes potensielle påvirkning på økonomien og finansmarkedene er ganske så ulik. Mens Clintons varslede politiske retning i stor grad representerer en videreføring av dagens politikk under Obama, og ikke minst er relativt sett forutsigbar, er det langt større usikkerhet rundt hva Trumps politikk går ut på, og ikke minst hvordan den vil formes og utøves i praksis.

Begge kandidater er opptatt av å beskytte amerikanske interesser og arbeidsplasser, og har snakket om å reforhandle handelsavtaler med andre land. Trump er dog langt mer ekstrem i sin proteksjonisme, og har omtalt viktige handelspartnere som Kina og Mexico på en nedsettende måte. Skulle Trump bli president kan det ikke utelukkes at handelsavtaler vil bli brutt, og at en omfattende handelskrig kan utløses, med negative konsekvenser for økonomisk vekst og avkastning i finansmarkedene.

Mens Trump ikke tror på teorien om global oppvarming, og sier dette er et hysteri skapt av kineserne, lover Clinton at USA skal bli verdens supermakt innen fornybare energikilder. Begge kandidater ønsker å øke investeringene i infrastruktur, som i nye veier, broer og bredbåndskapasitet. Mens Clinton har signalisert infrastrukturinvesteringer på 275 milliarder dollar over 5 år, lover Trump «minst dobbelt så mye». Trump har sagt at hans politikk vil bidra til at BNP-veksten i amerikansk økonomi stiger til 4-5 prosent (fra om lag 1,5-2 prosent i dag). For å kunne finansiere økte investeringer vil Clintons politikk medføre skatteøkninger tilsvarende 0,6 prosent av BNP årlig over 10 år. Trump derimot, vil ikke bare øke investeringene, men samtidig senke skattene med et beløp tilsvarende 1,6 prosent av BNP over 10 år.

Fordi mange investorer har utfordringer med å se hvordan Trump kan holde sine valgløfter uten å samtidig bidra til en gjeldsøkning som ikke er bærekraftig, har Clintons periodevis solide ledelse i meningsmålingene bidratt til lite valgrelatert frykt i finansmarkedene. Ikke alle er enige i Clintons politikk heller, men fordi Trump utgjør et større usikkerhetsmoment, virker investorene samlet sett å foretrekke en demokratisk seier 8. november.

Innlegg: Mens vi venter på Donald