Er det tegn til boble i boligmarkedet?

Boligprisene fortsetter å stige.
Boligprisene fortsetter å stige. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekspertene tviler på det, selv om enkelte er bekymret for at det investeres for mye i eiendom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den siste tiden har en rekke eksperter kommet med utspill i mediene om hvorvidt de ser tegn til en boligboble eller ikke. Professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU, Knut Anton Mork, er bekymret for en boligboble , mens Carl O. Geving i et innlegg i ABC Nyheter etterlyste realisme rundt boblesnakket i boligmarkedet.

I midten av august uttalte forsker i Norges Bank, André K. Anundsen, at Norges boligpriser er ingen boble, og at det trolig ikke kommer et brått prisfall.

ABC Nyheter har derfor foretatt en ringerunde til noen av Norges fremste økonomer og stilt spørsmålet:

Ser du antydninger til en boble i boligmarkedet?

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea:

– Egentlig ikke. Det lave rentenivået har tilsagt en høyere boligpris lenge, men folk har sittet på gjerdet grunnet usikkerhet rundt norsk økonomi. Nå har det kommet tegn til bedring, og da kommer effektene av rentefallet plutselig til syne. Det forklarer hvorfor boligprisene har steget så raskt. Når usikkerheten slipper, sier det pang, det har det gjort nå, sier Olsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er en viss fare for at bobler oppstår når ting skjer raskt. Vi kan komme i en situasjon hvor veksten er forventningsdrevet. Det er vanskelig å se om boligprisveksten vi ser nå er forventningsdrevet eller ikke. Jeg mener det at rentekostnadene er blitt betydelig redusert kan forsvare en boligprisoppgang, fortsetter han.

Kristina Picard: Boligprisene fortsetter å stige – har det noe å si for økonomien din?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix
Sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1:

– Det bekymrer meg at dagens skattesystem gir en vridning som gjør at i stedet for å oppmuntre til investeringer i bedrifter, oppfordres det til investeringer i eiendom. Vridningseffekten blir sterkere desto lavere renten er. Vi har en formueskatt på arbeidende kapital som å eie en bedrift, mens man får fratrekk for å investere i eiendom. Gjennom flere år har skattehensyn gjort at det har blitt kanalisert veldig mye penger i eiendom, sier Holvik og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har skutt ekstra fart når rentene er ekstraordinært lave. Det som har skjedd er at boligkjøp har blitt en investeringsmulighet for mange.

– Hvordan kan vi hindre dette?

– Vi må fjerne skatt på arbeidende kapital og gi skattelette for å investere i det grønne skiftet. Man må skape incentiver for å investere i noe som er bra for samfunnet.

Les også : – Det har ikke blitt slik Norges Bank trodde

Sjeføkonom i DNB Øystein Dørum. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Sjeføkonom i DNB Øystein Dørum. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB:

– Jeg nøler med å ta b-ordet i min munn, og det nøler jeg med fordi brorparten av de som skal kjøpe bolig, skal bo der selv og har råd til å gjøre det. Balansen i boligmarkedet er skjør, og jeg tror ikke det skal så mye til for at vi skal få en annen prisutvikling enn vi har sett den siste tiden, spesielt i Oslo, sier Dørum og legger til:
– En del boligkjøpere har tøyd strikken veldig langt. Det verste eksempelet på det er kjøpere som tar opp forbrukslån for å ha nok egenkapital.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dørum mener det ikke skal store endringer til i rammebetingelser for at prisveksten blir en helt annen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Litt høyere rente, litt strammere utlånspraksis, slik Finanstilsynet har bedt om, et gjeldsregister, som forbrukerministeren vil jobbe for, et litt svakere arbeidsmarked og litt flere boliger på markedet. Mange ting, ikke nødvendigvis store ting, kan skvise de marginale kjøperne og gi en helt annen prisutvikling som kan smitte over på resten av markedet.

LO-økonom Stein Reegård . Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
LO-økonom Stein Reegård . Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Les også: Hadde vi tålt en styringsrente på fem prosent i dag?

Stein Reegård, sjeføkonom i LO:

– Det kan jo dette sammen, men neppe isolert. Da skjer det i så fall sammen med andre hendelser. For eksempel hvis arbeidsløsheten øker eller at det skjer noe på de internasjonale finansmarkedene. Boligprisene er drevet av befolkning, høyt inntektsnivå og et skattesystem som stadig flere får øynene opp for, sier Reegård til ABC Nyheter.