Stemmer/Penger:FED og finansmarkedene: En gjensidig gisselsituasjon

Den amerikanske sentralbanken (FED) har vært i det pengepolitiske førersetet etter finanskrisen. FED var tidlig ute med elektronisk pengetrykking , såkalte «kvantitative lettelser» og gjennomførte fra desember 2008 til oktober 2014 tre runder med omfattende kjøp av rentepapirer. I tillegg til å holde styringsrenten nær 0 prosent fra 2008 til desember i fjor, har formålet med pengetrykkingen vært å holde obligasjonsrentene lave, for derigjennom å stimulere økonomien. I samme periode, hvor FED til sammen brukte 4.500 mrd USD på kjøp av rentepapirer, ga den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 150 prosent avkastning (17 prosent gjennomsnittlig per år), og FEDs tiltak var utvilsomt en viktig bidragsyter til dette, blant annet gjennom å gjøre aksjer relativt sett mer attraktive for investorer enn renteplasseringer.

Les også: Kan kunnskap være fondsinvestorens største fiende?

Lave renter har gitt positive effekter

I tillegg til å bidra til høyere priser på amerikanske (og globale) aksjer har lave renter også gitt positive økonomiske effekter. Siden 2010 er det nå skapt 15 millioner nye arbeidsplasser i USA og ledighetsraten har falt fra 10 prosent til 4,9 prosent. Kombinasjonen av færre arbeidsledige og lavere boliglånsrenter har også gitt bedring i boligmarkedet, som er en viktig økonomisk drivkraft. Andelen omsatte bruktboliger på tvangssalg nådde 49 prosent i 2009, men har nå falt til rekordlave 5 prosent.

På bakgrunn av disse positive utviklingstrekkene hevet FED styringsrenten i desember i fjor, og det var da første renteheving siden 2006. Det ble samtidig signalisert at ytterligere fire rentehevinger var sannsynlig i løpet av 2016. Selv om styringsrenten tross disse indikasjonene er holdt uendret så langt i år, er FED nå eneste større sentralbank i verden som vurderer renteheving.

FED er også sentralbanken med desidert størst påvirkning på finansmarkedene.

Les også: Kronekurs, oljepris og renteutvikling - hvordan henger dette egentligsammen?

Sysselsetting og prisvekst

Den amerikanske sentralbankens oppgave er å styre pengepolitikken og rentesettingen mot full sysselsetting og stabil prisvekst. I dag uttrykkes denne målsetningen som en årlig prisvekst på to prosent og en ledighetsrate på ca. 4,8 prosent FED tar selvsagt hensyn også til andre forhold som kan påvirke arbeidsmarkedet og inflasjonen, eksempelvis utviklingen i finansmarkedene. Kursfall i finansmarkedene kan gi bedriftene høyere finansieringskostnader, som igjen kan dempe den økonomiske aktiviteten og behovet for arbeidskraft. Lavere kapasitetsutnyttelse i økonomien kan på sin side påvirke prisutviklingen.

Markedsturbulens etter årsskiftet, usikkerhet rundt Brexit-avstemningen og svak BNP-vekst i USA er faktorer som har bidratt til uendret FED-rente så langt i 2016. FED holder nok nå også et øye på Donald Trump. Vesentlige endringer i den økonomiske politikken kan tross alt påvirke både arbeidsmarkedet og inflasjonsutviklingen. Trump har dessuten, på tvers av historisk presedens, varslet å avsette nåværende sentralbanksjef Janet Yellen – fordi hun er demokrat.

Mens hensynet til finansmarkedene er en del av FEDs beslutningsgrunnlag, er FED samtidig en ikke ubetydelig faktor i investorenes beslutningsgrunnlag. Det har dermed oppstått en «relasjon» der begge parter observerer hverandre med en viss nervøsitet.

Les også: Brexit ikke til hinder for aksjeoppgang i juli

Negative markedsreaksjoner

Jo mer investorene avskriver muligheten for rentehevinger, desto større vil de potensielt negative markedsreaksjonene bli, noe som igjen kan gi handlingsvegring hos sentralbanken. Lederen for FED i Atlanta uttalte forrige uke; «we are in a minuet with markets and cannot ignore how markets are pricing». (Minuet er en dans) I øyeblikket antar investorene 20% sannsynlighet for renteheving denne uken, og 55% i desember. Etter 1994 har FED aldri hevet styringsrenten når beregnet sannsynlighet har vært lavere enn 60%.

FED sine hovedmål med henhold til arbeidsledighet og prisvekst forsvarer isolert sett en renteheving; de siste tallene viste en ledighetsrate på 4,9 prosent og prisvekst på 1,6 prosent. Andre nøkkeltall peker derimot i motsatt retning; markante aktivitetsfall i industrien og tjenesteytende sektor, tre strake kvartaler med fall i kapitalinvesteringer og økt usikkerhet rundt bærebjelken for amerikansk økonomi, privat forbruk.

BNP-veksten har samtidig vært svak på 1 prosent årlig rate i første halvår og ikke over 3 prosent i et kalenderår siden 2005. Obligasjonsmarkedet indikerer en årlig prisvekst på kun1,5 prosent de neste ti årene.

At FED har holdt renten uendret i år har vært en bidragsyter til at amerikanske, vekstmarkedsrelaterte og globale aksjer har steget hhv. 4,6 prosent, 11,5 prosent og 2 prosent fra årsskiftet. Får vi uendret rente og signal om lav rente lenger ved rentemøtet denne uken, vil det trolig støtte risikoviljen.

En uventet renteheving og signal om flere på gang, vil derimot skape negative markedsreaksjoner, særlig i lys av utfordringene som fortsatt preger amerikansk økonomi.