Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Slik er EUs finanstilsyn:
Den internasjonale finanskrisen i 2008 ledet til mer omfattende regulering av og tilsyn med finanssektoren i Europa og USA.
For å styrke arbeidet i EU med makrotilsyn, finansiell stabilitet og et velfungerende finansmarked, vedtok Rådet og Europaparlamentet i november 2010 fire forordninger som etablerte et nytt europeisk finanstilsynssystem.
Det nye europeiske finanstilsynssystemet består av de nasjonale finanstilsynene og
Stortingsflertallet går inn for å legge Norge under disses regime.
For ikke å bryte Grunnlovens forbud mot å avgi suverenitet til organer Norge ikke er medlem av, er det avtalt med EU å gi EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen den myndigheten over EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, som EUs organer har over EU-landenes finansmarkeder.
Det er forutsatt at ESA skal kopiere alle beslutninger fra EU. Formelt beholdes en mulighet til å avvike, slik EØS-avtalen formelt har en bestemmelse om mulig veto.
Les regjeringens proposisjon om deltakelse i EUs finanstilsynssystem.
– Stortinget har blitt orientert om norske forhandlinger med EU om å få Finanstilsynet inn i EUs finanstilsynsordninger i mange år.
Slik har protestene fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Hans Olav Syversen (KrF) og andre mot hastebehandling av denne omstridte avståelsen av suverenitet, blitt møtt.
13. juni vedtok stortingsflertallet etter svært kort behandlingstid å overlate suverenitet over Finanstilsynet til overvåkingsorganet ESA, som skal kopiere EU-organenes vedtak.
Slagsvold & co. ville ha grundigere utredninger og vurderinger av å legge myndigheten over det norske Finanstilsynet under Brussel, men ble avvist av flertallet bestående av H, Ap, Frp og V.
Flertallet viser blant annet til at Siv Jensen kom frem til prinsippene for løsningen som ble valgt i 2014, og orienterte om det i Stortinget da og andre ganger. Dermed skulle Stortinget ha mer enn nok tid til å diskutere saken.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNå viser det seg at Stortingets ansvarlige komité for spørsmålet, Finanskomiteen, likevel ikke hadde en eneste behandling av spørsmålet før 26. april i år.
Det viser en gjennomgang av Finanskomiteens protokoller ABC Nyheter har bedt om.
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre forholdt seg taus i striden om suverenitetsavståelsen de få ukene debatten fikk gå, inntil han på sin facebookside 13. juni støttet vedtaket og forsikret at Ap tar på alvor at flere er bekymret.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSelv er Støre ikke bekymret over at finanskomiteen har unnlatt å behandle saken i de årene den har versert.
– Underveis har det vært kontakt mellom ulike regjeringer og Stortinget, orienteringer i Stortingets europautvalg og oppfølging, ikke bare fra 2014, men 2010, sier Ap-lederen til ABC Nyheters opplysning om finanskomiteens behandling.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Stortinget vedtar å legge Finanstilsynet under Brussel
Heller ikke den 26. april ble det noen realitetsbehandling av spørsmålet. Komiteen nøyde seg ifølge protokollen med å oppnevne Irene Johansen (Ap) til saksordfører.
Da hadde regjeringen 15. april oversendt sitt forslag, proposisjon, om deltakelse i EUs finanstilsynssystem, og sin omstridte løsning med å la overvåkingsorganet ESA ha den overordnede myndigheten over det nasjonale finanstilsynet.
Så skulle man tro finanskomiteen på sitt neste møte, 3. mai, startet sin gjennomgang av de hele 649 sidene i proposisjonen.
Men nei.
3. mai protokollerte finanskomiteen i stedet sitt ønske om å få mer tid til å behandle saken.
«Vurderes utsatt til høsten med ev. åpen høring i juni. Saksordfører avklarer videre prosess per e-post i samråd med komiteleder.»
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: LO ber Stortinget utsette omstridt EU-sak
Regjeringen, som i prinsippet er underlagt Stortinget, bifalt ikke den utsettelsen, og fikk tilslutning av flertallet. Bare Senterparitets Vedum leverte protokollmerknad mot hastebehandlingen på finanskomiteens neste møte, 10. mai.
Artikkelen fortsetter under annonsenDer ble den nye fremdriftsplanen godkjent av flertallet.
I stedet for en offentlig høring i juni som komiteen enstemmig ønsket en uke tidligere, besluttet flertallet å avholde høring på to dagers varsel, nemlig 12. mai.
Senterpartiet fikk oppgaven med å invitere instanser til den høringen de færreste i offentligheten kjente til, og der bare ABC Nyheter var til stede fra media.
Les også: Stortinget skjøt ned forslag om grunnlovsutredning før Norge avgir suverenitet
Dermed hadde finanskomiteen klar sin foreløpige innstilling på et møte 27. mai, ifølge protokollen.
Artikkelen fortsetter under annonsenI den hektiske innspurten av stortingssesjonen der de også hadde 12 andre saker å ta stilling til, hadde finanspolitikerne lagt frem sine syn på
6. juni, én måned etter at komiteen hadde ønske om å utsette saken, var det hele altså avklart.
Les også: Vil gi opp norsk suverenitet over Finanstilsynet av hensyn til 1,6 prosent av norsk bankkapital
– I store saker tar vanligvis Stortinget seg god tid. Man inviterer til høring, man får frem motforestillingene, og man er trygg på den beslutningen man tar. Men i den største saken har vi valgt å haste det igjennom, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i Stortingets sluttbehandling av saken 13. juni.
– Vi inviterte til høring på en tirsdag, og avholdt den på en torsdag. Det var ikke mulig for folk å melde seg på. Det var personer som ble oppringt og oppfordret der og da. Det gikk så fort at det var ikke mulig å få frem ordentlig motforestillingene, sa han.
Artikkelen fortsetter under annonsenSp foreslo å utsette saken, KrFs Hans Olav Syversen ba om at Høyesterett skulle få vurdere om vedtaket ville være innenfor Grunnlovens forbud mot å avgi suverenitet, KrF og SV foreslå nye forhandlinger med henblikk på å få stemmerett i EUs finanstilsynsorganer. De ble ikke hørt.
Arbeiderpartiets saksordfører Irene Johansen, som også er nestleder i Europabevegelsen, understreket at spørsmålet ikke var noen ny og ukjent sak.
– Den har vært kjent og diskutert siden EUs finanstilsynssystem ble opprettet i 2010, da den ble ansett EØS-relevant. Forhandlinger mellom EØS-landene og EU har pågått like lenge, og fremdriften har det jevnlig vært informert om til Stortinget gjennom disse årene, gjennom finansmarkedsmeldinger, statsbudsjett, utenriksministerens redegjørelser om EU/EØS og i Europautvalgets møter av både den forrige og den nåværende regjering, sa hun.
Dermed vedtok Stortinget suverenitetsavståelsen for å få bli med i det europeiske samarbeidet om tilsyn med finansmarkedene.
Sp, SV, KrF, MDG og avhopperen André N. Skjelstad fra Venstre stemte mot, men deres 29 stemmer var ikke nok til å forhindre tre fjerdedels flertall for forslaget.
Les også: Nei til EU i harnisk: Regjeringen vil oppgi norsk suverenitet over finanstilsynet
– Ser du overhodet noe dilemma i å avgi suverenitet av hensyn til norsk eksport av banktjenester, og at EU oppretter mer overnasjonale organer som kan føre til liknende problemstillinger for norsk energi- og andre sektorer, Jonas Gahr Støre?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Enten det er tjeneste- eller vareeksport, er finansektoren i Norge tjent med felles regler. Skal reglene virke, må de overvåkes og håndheves, svarer han.
– Det er feil at vi overlater myndighet til EU. Det norske Finanstilsynet fortsetter som i dag. Det er for tidlig å si hva som vil skje i andre sektorer, legger Ap-lederen til.
Finanstilsynet blir formelt ikke underlagt EU. Derimot skal EFTAs overvåkingsorgan få forslag til vedtak fra EU.
– Blir det ikke overføring av suverenitet til ESA heller?
– På noen veldig begrensede områder kan ESA få myndighet, sier Støre.
Les mer om Finanstilsyns-debatten
