Stortinget vedtar å legge Finanstilsynet under Brussel

EU KAN SVEKKE: Heidi Nordby Lunde (H) talte varmt for internasjonalt samarbeid om tilsyn med finansaktørene, men bekreftet at dagens vedtak kan svekke strengere norske regler.
EU KAN SVEKKE: Heidi Nordby Lunde (H) talte varmt for internasjonalt samarbeid om tilsyn med finansaktørene, men bekreftet at dagens vedtak kan svekke strengere norske regler. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Hans Kristian Thorbjørnsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter mange timers debatt i Stortinget mandag, blir det vedtatt å slutte Norge til et finanstilsynssystem som skal opptre «utelukkende i Unionens interesse.» Nå blir bankgarantien svekket.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik er EUs finanstilsyn:

Den internasjonale finanskrisen i 2008 ledet til mer omfattende regulering av og tilsyn med finanssektoren i Europa og USA.

For å styrke arbeidet i EU med makrotilsyn, finansiell stabilitet og et velfungerende finansmarked, vedtok Rådet og Europaparlamentet i november 2010 fire for­ordninger som etablerte et nytt europeisk finanstilsynssystem.

Det nye europeiske finanstilsynssystemet består av de nasjonale finanstilsynene og

  • Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA)
  • Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA),
  • Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA)
  • Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB).

Stortingsflertallet går inn for å legge Norge under disses regime.

For ikke å bryte Grunnlovens forbud mot å avgi suverenitet til organer Norge ikke er medlem av, er det avtalt med EU å gi EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen den myndigheten over EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, som EUs organer har over EU-landenes finansmarkeder.

Det er forutsatt at ESA skal kopiere alle beslutninger fra EU. Formelt beholdes en mulighet til å avvike, slik EØS-avtalen formelt har en bestemmelse om mulig veto.

Les regjeringens proposisjon om deltakelse i EUs finanstilsynssystem.

Stortingsflertallets beslutning kan blant annet føre til at regler som er strengere for bank- og finansvesen i Norge enn det EU vedtar, kan bli forbudt.

Det var ett av temaene i Stortingets debatt mandag som avslutter en opphetet debatt om å avstå suverenitet over Finanstilsynet.

Regjeringen får over tre fjerdedels flertall for å legge Finansstilsynet under EUs finanstilsorganer, uten stemmerett i EU-byråene som vedtar, men med anledning til å få EFTAs overvåkingsorgan ESA til å kopiere vedtakene.

Les også: Stortinget skjøt ned forslag om grunnlovsutredning før Norge avgir suverenitet

Får lov når vi får lov

– Det hevdes at norske banker og finansinstitusjoner ikke kan ha strengere regler enn EU. Jeg skal ikke uttale meg generelt. Men til nå har det gått an, sa Arbeiderpartiets saksordfører Irene Johansen om den saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun omtalte situasjonen nå, mens flere av talerne ville vite om Norge kan vedta strengere regler enn EU også etter at stortingsflertallet, bestående av H, Ap, Frp og mesteparten av Venstre, har vedtatt å slutte det norske Finanstilsynet til EUs overnasjonale system - via ESA.

– Jeg har ingen grunn til at det skal bli annerledes framover forutsatt at det dreier seg om minimumsregler i EU, var det selvsagte svaret fra Johansen.

Selvsagt fordi EU i noen tilfeller opererer med minimumsregler der medlemslandene står fritt til å vedta strengere lover. Spørsmålet gjelder de tilfellene hvor det ikke er tilfelle.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Samfunnsøkonomer advarer stortingspolitikerne

KrF: – Gir dette frihet?

Kristelig Folkepartis finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen viste til påstander om at Norge må underlegge seg likelydende eller omtrent likelydende vedtak som det som blir vedtatt i EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gir dette Norge frihet? spurte Syversen i debatten.

– Norge har inngått EØS-avtalen som gir norsk næringsliv inkludert finansnæring tilgang til det europeiske markedet. Da gjelder felles regler for konkurranse. Da tenker jeg det skulle bare mangle at det ikke også er felles tilsyn med at de reglene blir fulgt, svarte Johansen.

Når finanstilsynssaken føres inn i EØS, vil også 180 direktiver om finansmarkedene som var avhengig av en løsning på den saken, bli del av EØS-avtalen. Dessuten må Norge - som i EØS for øvrig - tilpasse seg alle nye lover EU vedtar også på finansområdet.

SVs Snorre Serigstad Valen siterte Finansdepartementets statssekretær Tore Vamraak (H). :

– Han sa til NRK at baksiden av medaljen er at vi selvfølgelig ikke står så fritt som vi skulle ønsker å gjøre til å ha strengere regler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har i hvert fall hittil kunnet ha strengere regler enn EU. Det vil også kunne fungere slik etter det vedtaket vi gjør i dag, dersom EU åpner for å ha strengere vedtak, svarte Ap-representanten Irene Johansen.

Les også: Vil gi opp norsk suverenitet over Finanstilsynet av hensyn til 1,6 prosent av norsk bankkapital

Artikkelen fortsetter under annonsen

Strengere garanti skal bort

Også Senterpartiets Liv Signe Navarsete reiste spørsmål om Norge står fritt for å innføre strengere krav, ved å vise til statssekretær Vamraaks uttalelse i NRKs Politisk kvarter 29. mai, og utfordret Høyres finanspolitiker Heidi Nordby Lunde.

– Norge har i dag noe av de strengeste kravene i Europa, men det vil bli endringer som for eksempel innskuddsgarantien, ja det vil være noen endringer, men alt i alt vil det gi så store verdier til Norge at det er det verdt, svarte Nordby Lunde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun bekrefter dermed det saksordfører Irene Johansen ikke vil si, at det blir opp til EU å avgjøre om land kan ha strengere regler enn EUs felles norm, eller ikke. Garantien innskytere i norske banker i dag har, dekker inntil 2 millioner kroner ved en konkurs, mot halvparten, 100.000 euro, i EU.

Norske regjeringer har i mange år forhandlet om å få beholde Norges grense, men det blir nå gitt opp - som et første eksempel på at Norge ikke kan ha strengere regler mot EUs vilje.

– Realiteten er at vedtak i EU kan være minimumsvedtak eller absolutte vedtak. Jeg har ikke noe annet å legge til enn at det er utgangspunktet, sa europaminister Elisabeth Aspaker (H) da Navarsete utfordret også henne.

Les også: Nei til EU i harnisk: Regjeringen vil oppgi norsk suverenitet over finanstilsynet

Utelukkende Unionens interesse

Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi, som sa til ABC Nyheter at samme modell med hell kan brukes også når Norge skal tilslutte seg andre av EUs beslutningsorganer, konstaterte at motstanderne av EØS-avtalen trykker mange jurister og eksperter til sitt bryst.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Professor Eivind Smith uttaler at finanstilsynsordningen er en omgåelse av Grunnloven. Han har også karakterisert inngåelsen av EØS-avtalen som en konstitusjonell katastrofe, til tross for at den er vedtatt av Stortinget med over ¾ flertall, sa Limi.

Han ble fulgt opp av Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum, som slo fast at Frp med dette underskriver på at tilsynsorganene skal arbeide utelukkende med EUs interesser for øye:

– I regjeringens forslag går det fram at partene underskriver på at den europeiske banktilsynsmyndigheten skal opptre utelukkende i unionens interesse. Norge er ikke med i Unionen takket være at det norske folk to ganger har stemt mot det. Er Frp enig i dette? spurte Vedum.

– Det vil til tider være forskjellige oppfatninger av hva som er i Unionens interesse, kontra i Norges. Derfor er det viktig at vi etablerer nettopp denne løsningen via EFTAs organ, svarte Limi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Imidlertid fortsetter felleserklæringen med å slå fast at i saker som angår EØS-avtalen, skal EUs finansmyndighet opptre «i den felles interessen til alle avtalepartene til EØS-avtalen.».

– Er det ikke fullt så galt som du sier, Trygve Slagsvold Vedum?

– De må prøve å ramme det inn på ett eller annet vis. Det førende er at dette skal være i Unionens interesse. Jeg gjentok det om igjen og om igjen i debatten, men Siv Jensen tok ikke til motmæle mot det. Jeg tror de definerer EUs interesser som Norges interesser, svarer Sp-lederen på ABC Nyheters spørsmål.

Finansminister Siv Jensen gjentok i Stortinget mandag at EU utgjør «det suverent viktigste markedet» for norske finansaktører, selv om hun og departementet ikke har belegg for det.

Hun var mer vag da Trygve Slagsvold Vedum ba henne korrigere det hun feilaktig sa til Stortinget, at norsk finansnæring ville bli utestengt fra EU dersom Stortinget ikke vedtar en løsning på finanstilsynssaken.

Les: Finansminister Siv Jensen feilinformerte Stortinget i EØS-strid

Les alt om Finanstilsyns-striden