Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Stortinget, Grunnloven og EØS
Stortinget har innført en praksis med å overføre suverenitet gjennom EØS-avtalen, uten å følge Grunnlovens ordlyd. Det slo forsker Eirik Holmøyvik alarm om i mai 2013.
Her er de aktuelle paragrafene:
§115 (tidligere § 93)
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.
(endret ved grunnlovsendringen i mai 2014).
§ 26.
Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn.
Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.
(språklig endret mai 2014).
– At Stortinget hastebehandler en så stor sak, så stor at man for første gang siden 1992 må bruke Grunnlovens §115 som krever tre fjerdedels flertall, er helt useriøst. Og den kommer til å få presedens for energi, telekom og data. Dette kommer til å få store ringvirkninger.
Det sier europarettsjurist, professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen, etter en høring Stortingets finanskomité torsdag avholdt på halvannet døgns varsel.
Høringen dreide seg om et forslag fra regjeringen om i hurtigtogsfart å få vedtatt tillatelse til å overføre myndigheten over det norske Finanstilsynet til Brussel.
Stortingets finanskomité startet behandlingen av det 648 sider store dokumentet tirsdag.
Samme dag innkalte komiteen de få som måtte ha blitt oppmerksomme på det, til høring to dager etter; i dag torsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg innen 13. juni - med pinse og 17. mai og annet arbeid innimellom, har flertallet i komiteen satt seg fore at den største beslutningen om overføring av suverenitet siden EØS-avtalen ble inngått, skal være avgjort av Stortinget.
Les også: Nei til EU i harnisk: Regjeringen vil oppgi norsk suverenitet over finanstilsynet
Senterpartileder og finanspolitiker Trygve Slagsvold Vedum er opprørt over hastebehandlingen av en slik sak.
– Det har blitt lagt veldig sterkt press fra regjeringen. Vi fikk saken tirsdag og avholder høring i dag. Vi bruker mindre tid enn vanlig, enda finansministeren understreker at dette er en usedvanlig vanskelig sak som det har blitt forhandlet om siden 2009, sier Slagsvold Vedum.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– EUs finanstilsynsorganer har fungert siden 2011. Så skal Stortinget fatte vedtak om å tilslutte seg EUs finanstilsynssystem på et par uker, ti dager før EU-avstemningen i Storbritannia. Blir det da Brexit, britisk utmelding, vil EUs største finanssentrum London City gå ut av systemet. Hadde det ikke vært viktig for Stortinget å vente til høsten så vi kan se utfallet og hva som da skjer med ordningene i EU? spurte han.
Artikkelen fortsetter under annonsenFinansminister Siv Jensen (Frp) argumenterte for at EFTA-statenes finanstilsyn bør ha en formell tilknytning til EUs finanstilsynssystem. Siden 2009 har det blitt forhandlet om norsk deltakelse i de europeiske finanstilsynsorganene. Det har EU avvist.
Regjeringen legger i stedet opp til å overføre makten over norsk Finanstilsyn til EFTAs overvåkingsorgan ESA.
ESA og EFTA-domstolen, skal så gjette seg til hva EU-kommisjonen og EU-domstolen ville ha gjort i sakene som kommer opp.
– Men dette har visse elementer av overnasjonalitet. Det har derfor vært krevende å finne en løsning. Samtidig har det blitt et stort etterslep av rettsakter i EU som er avhengig av at vi får en slik ordning, sa finansminister Jensen i høringen.
Les også: Siv Jensen lovet å beholde kontrollen over Finanstilsynet
Men nå: Frp åpner for å oppgi suverenitet på mange nye områder
– Det er enighet om at kompetansen i EU-myndigheten må utnyttes også av oss. ESA kan derfor be EU utarbeide utkast til vedtak, og EUs tilsynsorgan kan på eget initiativ fremme forslag til ESA om vedtak, forklarer finansministeren.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– På grunn av det store etterslepet i innføring av nye EU-lover på finanssektoren, er det nå sprik mellom rettigheter og plikter for norske aktører og EU-landenes. Det skaper usikkerhet som organisasjonen Finans Norge og Oslo Børs har uttrykt bekymring for, sa Siv Jensen til finanskomiteen.
Trygve Slagsvold Vedum ville vite om dagens situasjon har forårsaket konkrete problemer for noen norske bankaktører i EU-land.
– Den beste til å svare på det, er direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, svarte Siv Jensen, som ikke hadde eksempler på problemer med manglende norsk tilslutning så langt.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen heller ikke Kreutzer hadde eksempler å by på. Han understreker tvert i mot at norsk finansnæring så langt ikke har hatt problemer og har blitt tatt imot på pragmatisk vis i EU-markeder. Det vil imidlertid endre seg hvis Stortinget koster på seg mer enn noen få uker på å banke gjennom saken, skal vi tro finans-direktøren.
– Det har ikke vært vesentlige problemer fordi alle har skjønt at dette er vanskelig og viktig, blant annet på grunn av Grunnloven, sa Kreutzer og la til:
– Men nå som det er funnet løsninger, vil det skapes usikkerhet hvis dette skyves over sommeren. Skapes det nå problemer med gjennomføringen, vil det ha nedsider, hevder Kreutzer.
Les også: Anbefaler Stortinget å følge Grunnloven i EØS-saker
Europabevegelsen ønsker regjeringens forslag velkommen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi ser etableringen av EUs nye finanstilsynsordninger som prisverdige tiltak etter finanskrisen. Resultatet er mer stabilt og transparent finansmarked i Europa. Det er helt nødvendig at vi kommer innunder dette regimet, sa leder Jan Erik Grindheim i stortingshøringen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Europabevegelsen er klar over det konstitusjonelle dilemmaet. Men etter vårt syn er saken nå løst på en mest mulig tilfredstillende måte, sa han.
Professor Halvard Haukeland Fredriksen ser mindre entusiastisk på det.
– Løsningen har rettslige problemer Stortinget må være klar over. Hovedproblemet er at EFTA-landene ikke har nok forhandlingsstyrke til å få på plass medbestemmelsesrett. Det er ikke et juridisk, men et politisk problem, sa han.
– Når vi ikke har fått på plass plan A, kommer man med denne formalpolitiske konstruksjonen for at man på papiret skal oppfylle kriteriet i Grunnlovens paragraf §115. Den sier at Norge må være tilsluttet det internasjonale organet man overfører makt til, sa Haukeland Fredriksen.
– Stortinget bør tenke gjennom om man vil knesette en så formalistisk tolkning av Grunnloven. Det er lite realiteter i at ESA skal gjøre annet enn å strø sand, la han til.
Han påpeker også at rettsbeskyttelsen for norske aktører vil bli svakere enn EU-landenes, fordi norske aktører ikke kan reise saker for EU-domstolen.
– EFTA-domstolen skal gjette på hva EU-domstolen ville ha gjort. Vi mener rettsvernet for norske aktører er svakere enn aktører i Sverige eller Danmark i dette systemet, sier Haukeland Fredriksen, som sammen med kollega Eirik Holmøyvik omtalte saken i Dagens Næringsliv torsdag.
– Det samme gjelder Finanstilsynets situasjon. Hvis det svenske Finanstilsynet er rykende uenige i en avgjørelse i EU-systemet, kan de bringe den inn for EU-domstolen. Det kan ikke det norske.
– Regjeringens proposisjon gir heller ingen løsning på hvordan konflikter mellom det norske Finanstilsynet og andre lands finanstilsyn skal løses, forteller professor Haukeland Fredriksen.
Les regjeringens proposisjon og saksgangen hos Finanskomiteen
