Sykdom og skader på jobb koster Norge 30 milliarder årlig

På oppdrag fra Arbeidstilsynet har SINTEF utarbeidet en rapport som viser beregninger på hva dødsfall, skader, behandlinger ved legevakter og i spesialisthelsetjenesten, sykefravær, uførepensjon og tapt livskvalitet koster samfunnet hvert år. Alt relatert til jobb. 30 milliarder er den stipulerte summen.

– 63 prosent av de totale kostnadene utgjøres av tapte leveår og tapt livskvalitet som følge av sykdom og skader. De direkte kostnadene til behandling, uførepensjon og tapt produksjon utgjør 37 prosent, opplyser Tarald Rohde og Karl-Gerhard Hem ved SINTEF.

Les også: Skader som kommer over tid dekkes ikke av forsikringen

Ønske om en samfunnsøkonomisk vurdering

Siden Arbeidstilsynet har ansvar for arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, ønsker de også basiskunnskap om hvor de store samfunnskostnadene ligger for å kunne planlegge og prioritere forebyggende arbeid fremover.

Tilsynet ønsket også en inndeling av samfunnskostnader etter risikofaktorer i arbeidsmiljø. Er det organisatoriske, kjemiske, biologiske, ergonomiske eller tekniske faktorer som spiller inn?

SINTEF fikk oppdraget sommeren 2015 – og leverte rapporten 1. mars 2016.

Les også: Én gal bokstav kan gjøre stor skade

Data fra enkeltundersøkelser

– Vi har valgt å legge hovedvekten på de direkte kostnadene og kostnadene ved tapt liv og sykdom/skade, sier Karl-Gerhard Hem.

– I arbeidet har vi først og fremst brukt registerdata og dokumentanalyse.

– I tillegg har vi gjort intervjuer med personer og institusjoner som arbeider med helsestatistikk og arbeidsmiljø, sier Tarald Rohde.

Forskerne har møtt flere utfordringer under arbeidet. Siden det ikke finnes noen sammenhengende registrering over sykdom/skader ervervet på jobb, har de måttet ty til enkeltundersøkelser og vurderinger.

Arbeidstilsynet selv har for eksempel oversikt over dødsfall på arbeid. Nav over antall sykefravær. Norsk pasientregister over behandlingskostnader. Der det har vært mangelfulle registerdata, har forskerne vært nødt til å foreta sannsynlighetsberegninger, samtidig som de har støttet seg på annen forskning.

Noe av det viktigste de fant, var et internasjonalt arbeid som pågår for å bøte på mangelen av data. WHOs «Global burden of disease» (GBD) gir en god beskrivelse av tapte leveår og tapt livskvalitet. Her sender åtti land inn statistikk.

Les også: Stor pågang for forsikring mot ledighet

(Saken fortsetter under)

Byggenæringen er på topp med 9,75 dødsfall per år. Så følger Jord- og skogbruk med 7, transport og lagring med 5,75 og industri med 4,75. Foto: Colourbox

Nøktern beregning

Forskerne kom frem til et mengdetall over hvor mange personer som rammes årlig, hvor mange år man har levd med skader, og antall behandlinger- og satte prislappen 30 milliarder på dødsfall, sykdom og skader.

– Arbeidstilsynet ønsket et nøkternt estimat , og vi føler vi har vært nøkterne. Beregningen vår ligger lavere enn tilsvarende studier fra andre land vi har studert. Finland kommer for eksempel frem til en kostnad som er ti ganger større enn vår, men da må det opplyses at de har tatt med kostnader ved tapt produksjon og alt av sykemeldinger – ikke bare sykemeldte i arbeid, sier Tarald Rohde.

– Vi tror derfor vi er nærmere og har en riktigere metode for at Arbeidstilsynet kan sette inn krefter på å jobbe videre.

Les også: UDI dropper krav til brannsikring i akutte asylmottak

Dødsfall etter arbeidsskade

Tabeller fra Arbeidstilsynet viser at det skjedde 182 dødsfall knyttet til arbeid i landbasert arbeidsliv mellom 2011-2014. Det betyr 45,5 tilfeller per år.

Byggenæringen er på topp med 9,75 dødsfall per år. Så følger Jord- og skogbruk med 7, transport og lagring med 5,75 og industri med 4,75. Men regnes dødsfall i forhold til hvor mange som jobber innen sektoren, kommer landbruket verst ut,

Selv om 30 milliarder er et stort tall - er det spredt over flere enkelthendelser. Vanskelig å si noe om «her må man gå inn og foreta vurderinger».

Registrene har også informasjon om alderen til de omkomne – og dermed tapte leveår. Innenfor bygg- og anlegg arbeider det gjennomgående yngre mennesker, og næringen ligger på topp med 401,9 tapte leveår som følge av dødsfall i perioden 2011-2014.

Arbeidsskader som ikke er dødelige, antas å utgjøre cirka 12 prosent av alle skadetilfellene, men her er usikkerheten stor siden det ikke eksisterer noen fullstendig nasjonal statistikk på området.

– Tabellene viser oss at de alvorligste skadene finnes i bygg- og anleggsbransjen, i industri og i jordbruk, skogbruk og fiske. Det handler om slag og støt på grunn av fall, eller slag og støt på grunn av sammenstøt med en eller annen gjenstand, sier Hem.

Les også: Ikke glem å sjekke leiebilen for skader

(Saken fortsetter under)

Arbeidsskader som ikke er dødelige, antas å utgjøre cirka 12 prosent av alle skadetilfellene, men her er usikkerheten stor siden det ikke eksisterer noen fullstendig nasjonal statistikk på området. Foto: Colourbox

Indikasjoner

Forskerne presiserer at funnene som blir presentert i rapporten er beheftet med en viss usikkerhet – rett og slett fordi en del områder mangler god primærstatistikk. Usikkerheten i estimatene skyldes også at det ikke finnes noen eksakt definisjon på hva «arbeidsrelatert» er. Når det gjelder sykefravær, spiller for eksempel psykososiale forhold på jobb inn, men dette forholdet mangler pålitelige data.
– Vi har i stor grad støttet oss på data hentet fra den internasjonale databasen GBD som henter sykdomstall, yrkesaktivitet og skader som er tilgjengelig nasjonalt. Data for Norge er blant annet levert og kvalitetssikret av Folkehelseinstituttet, opplyser Hem.

Trass i all usikkerhet gir analysene en indikasjon på hvilke forhold som bidrar til de høyeste kostnadene innenfor hver enkelt kostnadskategori. For eksempel er korsryggsmerter den største bidragsyteren til tapt livskvalitet som følge av arbeidsskader/sykdom, og klemulykker den største risikofaktoren knyttet til dødsfall på jobb som har de største samfunnsøkonomiske kostnadene. Slike og lignende opplysninger som kommer frem i rapporten, kan legges til grunn for arbeidstilsynets risikobaserte virksomhet.

Direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet sier at det gjennomføres nærmere 18.000 tilsyn hvert år og at det er et stort potensial for å jobbe bedre med forebygging på norske arbeidsplasser.

– Mange bedrifter jobber godt og seriøst med å ivareta helsa og sikkerheten til sine ansatte, mens andre dessverre ikke har det mest elementære på plass. Det er viktig både å forebygge akutte ulykker, og belastninger og eksponering som over tid kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse, sier hun.

Les også:

Legens funn etter voldtekt betyr lite

Smarte stolper

Saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no