GRATULERER: Ukrainas president Petro Porosjenko (til høyre) gratulerte Vladimir Groysman da parlamentet i Kiev valgte ham til statsminister 14. april. De skal nå styre Europas fattigste land. Foto: Efrem Lukatsky / Ap/NTB scanpix
WTO-vurdering av Ukraina offentliggjort i dag:Katastrofalt fall i Ukrainas økonomi i 2015
Økonomien i Ukraina falt med hele 16 prosent i 2015, etter et fall på 7 prosent i 2014, og gjorde dermed landet til Europas fattigste målt i BNP per innbygger.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Ukraina:
Ukraina er er stort land med 45 millioner innbyggere ved EUs østlige grense. 70 prosent av innbyggerne har videregående skole eller høyere utdanning.
Landet har de siste årene vært rammet av stor uro og Russlands annektering av Krim-halvøya.
Ukraina er blant annet kjent for sine gode landbruksområder og stor landbrukseksport.
Ukraina ble medlem av Verdens handelsorganisasjon WTO fra 16. mai 2008.
Det går fram av vurderingen Verdens handelsorganisasjon, WTO, i dag la fram om Ukrainas handelspolitiske tilstand.
Ukraina ble først hardt rammet av den globale finanskrisen i 2008.
Så kom urolighetene som førte til at president Viktor Janukovitsj ble fordrevet og Ukraina vendte seg mot Vesten.
Les også: Ukraina undertegnet historisk avtale med EU
Nå har Ukraina blitt fattigst
Deretter kom borgerkrigen mot separatistene i øst, russernes innmarsj i og annektering av Krimhalvøya.
Brutto nasjonalprodukt (NTB) skrumpet dermed med 7 prosent i 2014 og hele 17 prosent i fjor, melder WTO.
ABC Nyheter har de siste dagene meldt at Moldova er Europas fattigste land med en BNP på 1740 dollar (ca. 14.000 kroner) per innbygger.
De nye tallene fra WTO viser at Ukraina nå slår Moldovas bunnrekord og har blitt Europas fattigste.
BNP i Ukraina lå i 2015 under 1000 dollar (8200 kroner) per innbygger, mot 68.400 i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLandets president Petro Porosjenko lider personlig ingen nød, som en av landets rikeste menn er han blant dem som omtales for bruk av skatteparadis i «Panama Papers».
Les også: Jagland: Ukraina avhengig av reform
Liberalistisk og åpent Ukraina
I 2008 sluttet Ukraina seg til WTO, og sluttet seg til uten særlig forbehold om å kunne verne seg mot import i en overgangsperiode.
Ifølge WTO-rapporten inngikk de «vidtrekkende forpliktelser» og få overgangsordninger for å åpne markedene sine for varer og tjenester.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI november 2015 sluttet Ukraina seg også til WTOs avtale om friere internasjonal konkurranse ved offentlige innkjøp, noe som skal tre i kraft innen 11. mai i år.
I mars 2009 innførte Ukraina en ekstratoll på 13 prosent på visse varer på grunn av kritisk dårlig handelsbalanse med utlandet. Men WTOs organer syns ikke handelsbalansen var dårlig nok til å opprettholde dette, så ekstratollen måtte avvikles allerede september samme år.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ukrainas politiske krise stadig dypere
Ekstratoll og skatter
I 2015 innførte Ukraina en ekstratoll på 10 prosent på landbruksimport og 5 prosent på import av industrivarer. Det innbrakte statskassa 25 milliarder hryvna (ca. 8 milliarder kroner), før ordningen ble avviklet til nyttår.
Ukraina er fortsatt en betydelig landbruksprodusent og staten gir støtte til bøndene. Samtidig blir det beskattet så hardt at nettoen blir negativ for produsentene.
Det fører ifølge WTO til at produksjonen kan bli hemmet.
Den fattige ukrainske staten bruker store summer til subsidier til industrien, aller mest til kullindustrien.
Også gass til forbrukerne er subsidiert, men stadig mindre.
Gassprisene økte 285 prosent i april 2015 og ytterligere 67 prosent i mai, men er ennå ikke tilstrekkelig til å dekke den reelle prisen.
Les også: Millioner fortsatt berørt av Ukraina-krisen
Fra stat til privat
Selv om landet har privatisert mye statlig virksomhet siden 1992, gjenstår 3500 selskaper med offentlige eiere. Av disse er 1400 økonomisk aktive.
Men de økonomiske resultatene til statselskapene er dårlige.
Så dårlige at statsselskapene på sikt kan bli en finansiell risiko for landets økonomi i sin helhet, mener WTO.