Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hvis politikerne endrer de politiske rammene, risikerer de nemlig å forsterke finansielle problemer som alt er der, frykter KS' sjeføkonom Per Richard Johansen.
– Det var rett og slett det som skjedde på 1980-tallet, sier han til NTB.
Da falt oljeprisen med 70 prosent, samtidig som husholdningenes gjeld økte kraftig.
Norge hadde faste valutakurser og rentene ble holdt høye for å støtte kronen, selv om økonomien klappet sammen. På toppen av dette reduserte politikerne rentefradraget på gjeld fra opptil 70 prosent til 28 prosent.
Høy rente og mindre gjeldsfradrag førte til at mange nordmenn plutselig fikk dårlig råd og sluttet å bruke penger. Oljenedturen som alt var et faktum, ble forsterket, og økonomien gikk i revers.
Analyse: Noen jubler for oljeprisens stup
Som på 1980-tallet har oljeprisen også de siste par årene falt kraftig, fra 115 dollar fatet til rundt 35 dollar, målt i sammenlignbare 2014-dollar.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHusholdningenes gjeld har økt kraftig og ligger i snitt nå oppunder 230 prosent av disponibel inntekt.
Situasjonen kan dermed minne om opptakten til forrige krise, påpeker KS i en fersk rapport. I en usikker situasjon advares det mot effekten av å redusere eller fjerne skattefradraget for gjeldsrenter, noe som nå diskuteres.
– En slik skjerping av beskatningen kan bidra til å snu utviklingen i boligprisene nedover og forsterke en eventuell kommende nedgang, skriver KS i rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSamtidig er det noen viktige forskjeller på da og nå.
I motsetning til på 1980-tallet flyter nå den norske valutaen fritt. Kronen har svekket seg kraftig den siste tiden, i takt med flere rentekutt fra Norges Bank. Det øker norsk konkurranseevne og demper faren for en bratt nedtur.
Men selv om rentekutt bidrar til økt aktivitet, gir lav rente også høyere boligpriser og økt gjeldsvekst.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Færre med heltidsjobb: – Utviklingen er svært bekymringsfull
Stor finanspolitisk handlefrihet blir ofte brukt som et argument mot at dagens oljenedtur også skal føre til en bred økonomisk kollaps.
Men med dagens rentenivå er rommet for videre kutt tross alt begrenset, og Johansen advarer mot å stole for mye på at oljefondet kan dekke alle budsjetthull.
– Vi tror vi har en veldig stor handlefrihet i finanspolitikken, og det har vi når vi ser på tallene. Men tallene kan være påvirket av at vi lenge har hatt en veldig god økonomi, og at vi i dag regner med at økonomien skal utvikle seg veldig greit fremover. Det er godt mulig den gjør det, og da har vi ikke noe problem, sier KS-økonomen, før han trekker opp et dystrere scenario:
– Hvis økonomien skulle utvikle seg mye dårligere fremover, er ikke handlefriheten så stor som vi tror. For mye av handlefriheten skyldes høye skatteinntekter som følge av at vi har hatt høy aktivitet i norsk økonomi som vi ikke vil klare å opprettholde.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Solberg: – Solskinnsperioden er over
Johansen mener grepene som ble tatt på 1980-tallet, var riktige, men kom på helt feil tidspunkt: beskatningen ble økt på et tidspunkt da økonomien allerede sto i fare for å krympe.
– Politikerne utsatte grepene så lenge at endringene fikk store konsekvenser fordi det hadde fått oppstå store ubalanser, sier han.
Han maner til politisk langsiktighet: Politikerne bør varsle endringer i god tid og ikke gjennomføre dem med en gang.
– Hvis du tror at boliggjelden din blir mer tyngende om noen år, vil du tilpasse økonomien, men neppe like mye som om det skulle skje brått. Noe av endringene vil dermed få direkte økonomisk effekt først etter lengre tid.
