Norsk LNG-gass til «Independence» i Litauen:Statoils gass skulle frigjøre fra Putins grep - gir Litauen økonomisk hodepine

«Snøhvit-gass skal bryte Putins gassmonopol», skrev finnmarksaviser begeistret i oktober 2014.

«Statoils baltiske skandale», skriver Oljekrisa.no nå.

Det dreier seg om prosjektet som for et drøyt år siden ga de baltiske statene et alternativ til det russiske statsselskapet Gazprom. De hadde til da monopol på gassleveranser til de tre statene, som ikke følte seg trygge med den avhengigheten.

Nå fikk Litauen en tiårsavtale om norsk Statoil-gass via et digert skip eid av rederiet Høegh, som ble tauet inn i havna til byen Klaipeda.

– Ingen vil noensinne kunne bruke gasspriser til å drive utpressing av oss, eller påvirke den politiske eller økonomiske situasjonen ved bruk av energi, sa Dalia Grybauskaite, president i Litauen, i en pressemelding den gang om den norske gassterminalen.

På NHOs Sola-møte i 2015 kunne statsråd Vidar Helgesen (H) begeistret fortelle om sin deltakelse på åpningsseremonien for Independence i Klaipeda, der han la til at Norge skiller mellom butikk og politikk.

Les også: Litauen: Russland har kjennetegn på terrorstat

Statoil bekrefter: Reforhandling på gang

Men bare ett drøyt år etter er saken et hett tema i det litauiske parlamentet. Prisen for uavhengigheten viser seg nå å være så skyhøy at Litauen er i trøbbel.

Bare for bruken av den flytende terminalen LNG-gassen lagres på, skipet med det talende navnet «Independence» - uavhengighet - må litauerne ut med 61 millioner euro (cirka 600 millioner kroner) året ifølge tiårsavtalen som er inngått.

I tillegg er Statoil-gassen mye dyrere enn Gazproms. For én virkning har avtalen om norsk gass hatt, russerne satte prisen ned, skriver det statlige kringkastingsbyrået LRT.

Kostnadene med avtalen gjør at Litauen har måttet be om reforhandlinger med Statoil.

Statoil bekrefter overfor ABC Nyheter at reforhandlinger er på gang, men ønsker ikke å gå ut med innholdet i forhandlingene.

– Vi har levert på den eksisterende kontrakten i ett år. Når vi reforhandler nå, skyldes det store endringer i den regulerte delen av gassmarkedet i Litauen, skriver kommunikasjonsrådgiver Elin A. Isaksen i Statoil ASA i en epost i svar på spørsmål fra ABC Nyheter.

– Sammen med Litgass forhandler vi derfor om justeringer i kontrakten som er gode for begge parter, og vi er nå i sluttfasen av disse forhandlingene.

Ifølge Oljekrisa.no ba Litauen om reforhandling på grunn av «manglende kommersielle resultater av et klart politisk prosjekt».

– Når det gjelder detaljer i kontrakten, er dette ikke noe vi kommenterer, skriver Elin A. Isaksen i Statoil.

Les også: Baltiske land ber om flere NATO-soldater

Hva har skjedd?

Et samarbeid mellom litauiske myndigheter, Sør-Korea, rederiet Høegh og Statoil skulle gjøre Litauen og de baltiske nabostatene Estland og Latvia uavhengige av Russlands jerngrep.

Ikke minst konflikten i Ukraina har gjort de baltiske statene lite motivert for å være 100 prosent avhengige av gass fra Gazprom.

Dermed ble det avtalt å etablere et flytende lager for LNG, det vil si gass som er gjort flytende, i Klaipeda. Gass som er nedkjølt til det blir flytende LNG, fraktes fra Norge til Klaipeda og lagres i Independence.

Skipet Independence fungerer som et flytende re-gassifiseringsanlegg, FSRU på fagspråket. Der blir LNG-en igjen omgort til gass som kan fraktes i rør til forbrukerne på land.

Independence har kapasitet til å forsyne hele Baltikum med gassen de trenger. Men forbruket av gass derfra har blitt langt lavere enn kapasiteten, siden litauerne får kjøpt mye billigere gass fra Russland.

Dermed har heller ikke rørledninger for videreeksport av Statoil-gassen blitt bygget.