Stortingsmeldingen om globalisering og handel:Onsdag globaliserte Stortinget vekk 700 norske melkebruk

En betydelig del av norsk melkeproduksjon ser ut til å bli utradert som følge av en flertallsinnstilling Stortingets utenriks- og forsvarskomité la fram i dag.

Regjeringen foreslo i sin Stortingsmelding om globalisering og handel å fase ut alle eksportsubsidier i landbruket senest innen utgangen av 2019.

Det fikk de i dag tilslutning til fra alle partier utenom Senterpartiet i innstillingen fra utenrikskomiteen.

«Dette flertallet viser til tiltaket om å fase ut alle eksportsubsidier innen 2019 og imøteser en konkretisering av hvordan utfasingen skal finne sted i statsbudsjettet, jordbruksoppgjøret og den løpende utformingen av landbrukspolitikken.», skriver partiene fra SV til Frp.

2000 små bruk blir overflødige

Det betyr at 130 millioner liter, 8-9 prosent av all melk som produseres her i landet, om få år kan bli overflødig.

Produksjonen fra de 2000 minste brukene i landet, eller sagt på en annen måte, like mye melk som produseres i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus til sammen, kan da bli overflødig, får vi opplyst i Norges Bondelag.

Bortfall av så mye osteeksport vil ramme 700 gjennomsnittsbruk med 25 melkekyr som hver yter 7500 liter året.

Det skjer samtidig med at innenlands behov for melk år for år møter konkurranse fra stadig større import.

Les også: Norges import av ost og andre landbruksvarer øker og øker

Skusler bort forhandlingskort?

– Senterpartiet er enig i at eksportstøtte bør avvikles, men ikke at vi skal gjøre det ensidig. Det må skje i en løsning der EU, USA og andre også kutter sin langt mer skadelige eksportstøtte, sier Senterpartiets utenrikspolitiker Liv Signe Navarsete til ABC Nyheter.

– De dumper jo subsidierte varer og ødelegger markeder i u-land, legger hun til.

Navarsete og Senterpartiet ønsker heller å ha avviklingen av eksportsubsidier som forhandlingskort når nye forhandlingsrunder om fjerning av støtte og toll kommer opp igjen, for eksempel i Verdens handelsorganisasjon WTO.

«Fortsatt bruk av eksportsubsidier vil ikke ha noen verdi som forhandlingskort i fremtidige forhandlinger.», skriver derimot regjeringen.

Den viser til et vedtak på WTOs ministerkonferanse i 2005 om at all eksportstøtte skulle være avviklet innen 2013.

I det ministervedtaket slås det imidlertid fast at fjerningen av eksportstøtte skal skje «paralellt», noe som hittil har vist seg å være langt fra tilfelle.

Det er bøndene selv som betaler kostnadene for å bli kvitt overskuddet av melk. I 2013 brukte de 132 millioner kroner på å subsidiere eksport av 12.962,5 tonn ost.

Les også: Solberg og Hjemdal: – Viktig at store bruk får mer støtte fra staten

– En betydelig del av norsk landbruk

– Jeg er veldig kritisk til at regjeringen vil gjennomføre en ensidig fjerning av eksportsubsidiene. Det er ingen nasjoner som synes det er en god strategi når det foregår internasjonale forhandlinger på det spørsmålet, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, i en kommentar til ABC Nyheter.

– Regjeringen mener Norge får goodwill av et ensidig grep?

– Det er tøffe tak i slike forhandlinger. Å gjøre ensidige innrømmelser for å oppnå goodwill, er slett forhandlingstaktikk, svarer Bartnes.

– Det handler om et betydelig melkevolum, en betydelig andel av norsk landbruk, sier Bondelags-lederen.

– Går det an å bruke den overflødige melka til noe annet?

– Norges Bondelag mener det er avgjørende å få på plass en konsekvensutredning for næringa før en fjerner eksportsubsidiene. Regjeringen må ta ansvar for å sikre avhjelpende tiltak, sier Bartnes.

Les også: Nytt norsk WTO-tilbud i håp om mini-avtale i WTO i desember

Norsk eksport rammer ikke u-land

«Bruk av eksportstøtte har vært særlig skadelig for utviklingslandenes evne til å bygge opp nasjonal landbruksproduksjon og konkurrere på verdensmarkedet. Det er derfor bred internasjonal enighet om at eksportsubsidier, og annen eksportstøtte med tilsvarende effekt, er svært handelsvridende og proteksjonistiske virkemiddel som skal fases ut.», heter det også i regjeringens stortingsmelding.

Men - føyes det til - Norges subsidierte eksport av ost og noe svinekjøtt samt bearbeidede landbruksvarer, «... kan i liten grad sies å skade utviklingslands produksjon eller handel direkte.»

Liv Signe Navarsete reagerer også på at de øvrige partiene legger opp til at man ønsker å inngå nye frihandelsavtaler selv om det vil være til ugunst for landbruket i Norge.

Alle utenom Sp mener ifølge innstillingen «...at landbruksinteresser vil bli tillagt nødvendig vekt i forhandlinger, men ikke i seg selv være grunn til å hindre innledning av forhandlinger hvor landbruksinteresser kan forventes å bli berørt.»