Christian Anton Smedshaug om velferdssamfunnet:– Verken regjeringens statsbudsjett eller sosialdemokratene har skjønt det

– Vi skal bygge verdens mest kompetente og konkurransedyktige samfunn. Spørsmålet er om vi nå får muligheten til det hvis vi ikke holder eiendomssektoren, gjelden og tilgangen på arbeidskraft under kontroll, sier Smedshaug til ABC Nyheter.

Han minner om at husholdningene har 220 prosent gjeld i forhold til disponibel inntekt, at kommunene har doblet sin gjeldsbyrde på fem år og at andelen sysselsatte i Norge ifølge SSB har sunket fra 71,8 prosent i 2008 til 68,1 prosent i juli i år.

Nå advarer Smedshaug om at velferdsstaten kan smuldre opp om Norge ikke legger om til mer avansert produksjon.

– Råvareoppturen og -nedturen har gitt oss opplæring i betydningen av industri. Å satse på at råvarer skal være en varig kilde til velstand, er en alvorlig feilkilde, sier Smedshaug og viser til fallet i oljeprisene.

Det har i sin tur ført til fall i andre av verdens råvarepriser også.

Les også: Denne gjengen har blitt dypt forgjeldet

Så hva nå?

– Vi har hatt Europas høyeste innvandring fra 2010 til 2013. Det har svekket sysselsettingsandelen. Det er skjult ved hjelp av førtidspensjonering og høyt kommunalt og privat forbruk. Dermed har gjelden økt, mens brutto nasjonalprodukt per person har nær stått stille siden 2008, sier Smedshaug, som til daglig leder AgriAnalyse.

Han mener det som trengs, men som regjeringens forslag til statsbudsjett ikke stimulerer til, er redusert privat forbruk, økt sparing i husholdningene, reduserte investeringer i kommunene for å begrense ikke bærekraftig gjeldsvekst og et skatteopplegg og industripolitikk som stimulerer til innovasjon og investeringer.

– Dette vil gi et kortsiktig etterspørselsfall, men vil være en nødvendig kur, framholder Smedshaug.

– Det er ingenting i statsbudsjettet som håndterer den manglende sparingen i norske husholdninger, samt små og mellomstore bedrifters muligheter til å skape arbeidsplasser. De hadde trengt mer statlige investeringsmidler, sier Smedshaug.

– Næringslivet får jo lavere skatt?

– Men det er på allerede generert overskudd og betyr lite for små og mellomstore bedrifter som har Norge som område, eller bedrifter som nå får konjunkturen imot seg. Skattelettelsen betyr noe for store selskaper som alternativt kan etablere seg i andre land, svarer han.

Les også: Vrir på skatt for å omstille Norge

Gjeldsbombe gir lav rente og enda mer gjeld

Smedshaug ønsker seg heller redusert skatt på arbeidende kapital.

– Det er skatt uavhengig av inntekt, påpeker han og tar som eksempler en laftehall eller mekanisk bedrift.

– De har behov for mange kvadratmetre, og får dermed stor eiendomsskatt. Mens et advokatkontor med mye større omsetning har små arealer og mye mindre eiendomsskatt.

– For vanlige folk burde man signalisere nedtrapping av skattefradraget på renter og oppmuntre til sparing gjennom sparebaserte skattefradrag. Dette blir særlig viktig når pensjonene nå etter hvert blir sterkt svekket.

– Usikkerheten rundt pensjon blir mye større. Når rentene nå er satt ned i overskuelig framtid, blir pensjonene dårligere og sparestimuliene svakere. Rentene settes ned kun på grunn av den store opphopingen av gjeld. Likevel er det sterke stimuli i skattesystemet for gjeld, og knapt noe for sparing, sier Christian Anton Smedshaug.

Les også: – Nordmenns gjeld er blant den høyeste i verden

– Ikke asfalt, ikke velferdsproduksjon

– Framtiden bygges ikke av asfalt, framholder Smedshaug, som tidligere har skrevet at asfaltleggingen bare er en forlengelse av fossilalderen.

– Det er for mye sutring over veier i samfunnet vårt, mens situasjonen er at veier over et visst nivå ikke skaper ny vekst og industri i seg selv. Var det sånn, ville eksempelvis industrien nå reise seg fra rundt Minnesund til Hamar der firefelts motorvei og jernbane nå er bygd ut. I stedet ser vi at det knapt er lagt ned mer
industri i regionen, enn i den perioden veien og jernbanen er bygd ut der!

– Bruker du kapitalen feil på boliger, asfalt og forgjelding av kommunene, får vi aldri det konkurransedyktige fornybarsamfunnet som skal videreføre velferdssamfunnet i neste generasjon, sier Smedshaug.

Han mener den store flyktningestrømmen som nå kommer til Norge, vil skjerpe utfordringene.

– Faren er at når vi står i en situasjon der vi skal omstille oss fundamentalt, blir vi presset til produksjon av velferdstjenester for en folkeforflytning som vi p.t. ikke har arbeid til, sier han.

Les også: EU-innvandrere fra Øst-Europa betaler halv skatt

– Arbeiderbevegelsen og markedslovene

Smedshaug skriver nå en ny bok for utgivelse hos ResPublica før jul, «Vekst uten velferdsstat?». Han varsler at den blant annet problematiserer fri flyt av arbeidskraft og hvordan det kan vanskeliggjøre arbeid mot dagens økonomiske nedtur.

– Det økonomiske hovedproblemet i Europa kan oppsummeres i én setning: Fri flyt av arbeidskraft, mener Smedshaug.

– Arbeiderbevegelsen må ikke glemme markedslovene for arbeidskraft. Et godt samfunn har mangel på arbeidskraft. Overskudd av arbeidskraft presser derimot vilkår og lønninger for alle. Og den viktigste utjevningen i samfunnet skjer gjennom arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen der.

Les også: – All sysselsettingsvekst i Norge har gått til utlendinger

Les også: Erna Solberg: Alle kan ikke komme til Norge

Flyktningene øker boligbobla

Ifølge Smedshaug endrer flyktningestrømmen ikke bare arbeidsmarkedet i Norge. – Den gir ny energi til å blåse opp boligbobla slik vi nå ser tydelig i Sverige. Det er fare for at investeringer i nye boliger vil gi bedre avkastning enn investeringer i produksjon. Vi må ikke glemme disse dilemmaene, sier han.

– Jan Andreassen i Eika-gruppen skrev for eksempel at 10.000 flyktninger krever minst 2000 nye boliger. Igjen blir kan det bli slik at kapitalen ikke fokuserer på verdiskaping og industri, men at den går dit hvor avkastningen er sikker, bolig, sier han.

– Samtidig vil det gi sysselsetting å bygge boligene?

– Ja, men det gir ingen ikke verdiskaping for salg og eksport. Vi dekker en innenlands etterspørsel mens inntektene må skaffes andre steder i økonomien, svarer Smedshaug.

Smedshaug understreker at vi må ta vare påog utvikle vår fastlandsindustri systematisk og avslutter med kjerneområdet for AgriAnalyse:
– Hadde vi ikke hatt landbruket, måtte vi hatt en import på 130-140 milliarder på nødvendige produkter som nå dekkes av jordbruksbasert næringsmiddelindustri. Nå trenger vi en fokusert satsing på skog, jord, fiskeri, fornybar energi og industri, samt avanserte tjenester, samtidig som gjelda skal ned. Norge skal gjennom en krevende omstilling og det må speiles i hele politikken.

Les også: – Regningen for 100.000 syriske flyktninger blir 430 milliarder kroner på 86 år

Les også: SSB-tall: 20.000 syriske flyktninger vil koste hver av oss 53 øre dagen