SSB advarer mot skattekutt for å motvirke nedgang

Forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB) Torbjørn Eika la torsdag fram byråets oppdaterte prognoser for norsk økonomi.
Forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB) Torbjørn Eika la torsdag fram byråets oppdaterte prognoser for norsk økonomi. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen dobler årets skattekutt i 2016 for å bekjempe laber vekst, tror SSB. Men skattelette er normalt ikke et effektivt virkemiddel på kort sikt, advarer byrået.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens årets skattekutt beløper seg til 5 milliarder kroner, vil regjeringen gi 10 milliarder i skattelette neste år og ytterligere 5 milliarder i 2017, anslår Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Dette vil bidra til å øke aktivitetsnivået. Men effektene avhenger av om skattelettene rettes inn mot grupper som har høy, kortsiktig utgiftstilbøyelighet eller ikke, sier SSBs forskningsdirektør Torbjørn Hægeland.

– Forskning peker ganske entydig i retning av at skattelette normalt ikke er et effektivt virkemiddel med sikte på kortsiktig konjunkturstabilisering. Derimot kan det ha betydning for investeringer og omstilling lenger fram i tid, sier han.

Les også: Ny rapport: Lavere skatt gir økte investeringer

Mer oljepenger

Hægeland trekker opp et lignende resonnement når det gjelder å øke offentlige investeringer i for eksempel vei, bane og bygg for å motvirke oljenedturen i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis økte bevilgninger ikke fører til økt etterspørsel på kort sikt, er de lite effektive i konjunkturpolitikken, selv om tiltakene kan være fornuftige i et lengre perspektiv, forklarer han.

Skattelettelser får følger for budsjett og oljepengebruk, forklarer SSB-forsker Torbjørn Eika: For å korrigere for budsjettunderskuddet må oljepengebruken økes fra 2,6 prosent i år til 3,2 prosent i 2018.

– Men hele perioden vil man ligge godt under handlingsregelens 4-prosentbane, sier han.

Handlingsregelen setter en øvre grense for hvor mye penger som årlig kan tas ut av oljefondet over statsbudsjettet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dystre oljetall

Oljenedturen rammer norsk økonomi hardt. Samtidig med av oljeprisen er mer enn halvert siden i fjor sommer, tror SSB at oljeinvesteringene i Norge vil gå ned med 11,6 prosent i år. Svikten vil fortsette med en nedgang på 8,5 prosent i 2016 og 5,5 prosent året etter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr at investeringsnivået i 2018 vil ligge 33 prosent lavere enn i 2013, ifølge SSB-prognosene.

Oljeinvesteringene påvirker en rekke leverandørselskaper og er derfor svært viktige for utviklingen også utenfor selve oljesektoren.

Også SSB nedjusterer nå sine oljeprisanslag og tror oljeprisen vil få en gradvis oppgang til 60 dollar fatet i 2018. Onsdag nedjusterte Nordea sine anslag, men banken tror på en oljepris på 70 dollar fatet i løpet av 2017.

Lysning mot 2018

SSB venter å se en svært moderat oppgang for norsk økonomi i andre halvår av 2016, men tror ikke denne oppgangen skyter fart før treårsperioden for de oppdaterte prognosene er over. Det vil si at veksten i økonomien neppe tar seg skikkelig opp før ved utgangen av 2018.

«I 2017 og 2018 regner vi med at de negative impulsene fra petroleumsnæringen reduseres, at veksten i norske eksportmarkeder tar seg videre opp og at veksten i husholdningenes konsum tiltar», konkluderer byrået.

Ett lyspunkt på kort sikt er at den svake kronekursen stimulerer eksportnæringen og til en viss grad veier opp for de negative virkningene av oljefallet. Kronesvekkelsen har med andre ord bedret norske eksportbedrifters konkurranseevne kraftig.

SSB tror arbeidsledigheten i Norge vil nå en topp på 4,6 prosent neste år.