Investorer tester greske verdier

Statsminister Alexis Tsipras godtok kravene fra Hellas' kreditorer, noe som banet vei for en viss normalisering av landets økonomi. Foto: Yiannis Kourtoglou (Reuters / NTB scanpix)
Statsminister Alexis Tsipras godtok kravene fra Hellas' kreditorer, noe som banet vei for en viss normalisering av landets økonomi. Foto: Yiannis Kourtoglou (Reuters / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Børsen i Aten stupte med nesten 23 prosent da den åpnet mandag etter fem uker med stengte dører. Fallet kan være en forsmak på hva Hellas har i vente, frykter eksperter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et eller annet sted finnes det en bunn, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen til NTB. Men hvor den er, er ikke godt å si, påpeker hun.

Mandagens børsfall var ventet, etter at børsen har holdt stengt siden 26. juni.

– Det var ventet en korreksjon ved åpning som følge av alt som har skjedd. Investorene revurderer nå hvor mye greske verdier er verdt, sier Due-Andresen.

– Naturligvis forventet vi press, markedene vil ikke unngå å reagere på en så omfattende handelsstopp, kommenterer Konstantine Botopoulos, sjef for kommisjonen for kapitalmarkedene, til Skai radio.

Den økonomiske krisen i Hellas:

  • Hellas har siden 2010 fått kriselån fra EU, Det internationale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken for å unngå konkurs. Lånene ble fulgt av krav om nedskjæringer og reformer.
  • I alt har Hellas fått rundt 264 milliarder euro i kriselån etter dagens kurs.
  • I januar vant venstrepartiet Syriza valget i Hellas med løfter om å reforhandle disse kravene og få på plass en avtale med EU om gjeldssletting.
  • Hellas og EU ble ikke enige om en avtale om å forlenge låneprogrammet før det utløp 1. juli.
  • Samtidig misligholdt Hellas et låneavdrag til IMF. Bankene ble holdt stengt frem til 20. juli, og børsen frem til mandag 3. august.
  • Statsminister Aleksis Tsipras tok initiativ til en folkeavstemning der han ba folket forkaste kreditorenes seneste utkast til låneavtale. Avstemningen ble holdt søndag 5. juli og drøyt 61 prosent stemte nei til avtalen.
  • Etter nye forhandlinger gikk regjeringen likevel med på kravene, som ble vedtatt av den greske nasjonalforsamlingen 15. juli til tross for at en rekke medlemmer av hans eget parti stemte mot.
  • Hellas forhandler nå med EU og IMF om en ny lånepakke på inntil 86 milliarder euro.

Bankene rammet

En oversikt fra DNB Markets viser at børsverdien til greske banker ligger på omtrent 0,7 prosent av verdiene før finanskrisen, noe sjeføkonom Øystein Dørum mener er ekstremt.

– Børsen har blitt en skygge av seg selv, og greske banker har i praksis ikke vært verdt noen ting, sier han til DN.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Særlig banksektoren ble rammet av børsfallet, og National Bank of Greece, landets største kommersielle bank, falt hele 30 prosent etter handelsstart.

Børsene i resten av Europa lot seg derimot ikke merke stort av det kraftige fallet i Aten.

– Investorene var først og fremst redde for at Hellas skulle gå ut av eurosamarbeidet. Nå som man får en ny avtale på plass, er man ikke så interessert i hva som skjer i Hellas, sier Due-Andresen.

Normalisering

Mandagens åpning anses for å være et nytt skritt i retning normalisering av den greske økonomien, etter at Hellas startet forhandlinger med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) om et nytt låneprogram på inntil 86 milliarder euro. Forhandlingene skal gjenopptas tirsdag, ifølge nyhetstjenesten Bloomberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tida fremover vil børsen fungere som en slags temperaturmåler for gresk økonomi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den viser jo hvilken tillit greske investorer har til de økonomiske mulighetene fremover, sier Due-Andresen.

Hvilken økonomisk fremtid grekerne har i vente, avhenger imidlertid helt av Hellas' evne til å oppfylle kravene i den nye avtalen.

– Det har jeg mine tvil om de klarer, sier Handelsbank-økonomen.

– Urealistisk

Hun mener at avtalen ikke er bærekraftig og bygger på urealistiske forutsetninger.

– Frykten er at den nye avtalen er såpass streng at den økonomiske veksten uteblir. Det skal gjøres store kutt i en økonomi der det ikke er mer å kutte, fastslår hun.

Dermed kan Hellas raskt komme til en ny korsvei der det bli klart at avtalen ikke er bærekraftig.

Men foreløpig går grekerne med små skritt i retning av å normalisere økonomien. Børsen fungerer nå som normalt for utenlandske investorer.

Samtidig er det fortsatt restriksjoner på hvor mye penger grekerne kan ta ut av greske banker og føre ut av landet. Om lag 40 milliarder euro, som tilsvarer 359 milliarder kroner, har blitt tatt ut av greske banker siden desember, ifølge landets bankforening.