Eva Joly: Yara-dommen sender sterkt signal

Yara-dommen viser at det nytter å samarbeide over landegrensene for å bekjempe korrupsjon, mener Eva Joly.
Yara-dommen viser at det nytter å samarbeide over landegrensene for å bekjempe korrupsjon, mener Eva Joly. Foto: Anders Wiklund / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

idligere korrupsjonsjeger Eva Joly mener Yara-dommen blir avgjørende for det videre arbeidet mot korrupsjon. Flere eksperter tror dommen får internasjonale ringvirkninger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om Yara-saken

* Yara er verdens største leverandør av mineralgjødsel med over 7.600 ansatte og virksomhet i flere enn 50 land.

* I april 2011 varslet Yara Økokrim om mulig korrupsjon knyttet til et prosjekt i Libya.

* I januar 2014 vedtok Yara et forelegg på 295 millioner kroner fra Økokrim for grov korrupsjon i Libya, India og Russland. Yara har erkjent bestikkelser for over 70 millioner kroner.

* Blant annet ble 5 millioner dollar lovet den libyske oljeministerens sønn. 1,5 millioner dollar ble utbetalt til en konto som sønnen disponerte i Sveits.

* 3 millioner dollar ble lovet sønnen til en høytstående, indisk tjenestemann. Høsten 2007 ble 1 million dollar utbetalt via selskaper og kontoer i Liberia, Hongkong og Jomfruøyene.

* Økokrim mener bestikkelsene var forankret i konsernets tidligere ledelse. Den tidligere toppledelsen ble tirsdag dømt til fengselsstraffer i Oslo tingrett.

– Det er bemerkelsesverdig at lederne i et stort norsk selskap for første gang i Norge er dømt for korrupsjon. Dette er et veldig viktig signal for alle konsernledere og alle som jobber med multinasjonale selskaper, at det er nulltoleranse for korrupsjon, sier Joly til Aftenposten.

Tidligere konsernsjef Thorleif Enger er den som blir straffes hardest av Oslo tingrett, som viser spesifikt til at han som øverste leder også har det største ansvaret. Tillitsbruddet overfor Yara er størst for Engers del, fordi han var konsernsjefen, heter det i dommen.

Tre andre ledere direkte som sto direkte under Enger i lederstrukturen, ble dømt til mellom to og to og et halvt års fengsel for å ha betalt og avtalt bestikkelser på flere titalls millioner kroner da Yara skulle inn i India og Libya på 2000-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: Tidligere Yara-topper får opptil tre års fengsel

«Korrupsjon var akseptert»

«Han hadde muligheter til å stoppe korrupsjonen både i India og Libya. Det var Enger som skulle påse at selskapets etiske regler og retningslinjer ble fulgt. I stedet ga han sin godkjennelse til at personer i hans lederteam begikk korrupsjon og viste dermed at korrupsjon var akseptert i Yara», er den knusende konklusjonen.

Dagens konsernledelse i Yara vil ikke kommentere korrupsjonsdommen, men understreker overfor NTB at «Yara tolererer ikke korrupsjon». Selskapet fikk en foretaksbot på 295 millioner kroner i saken, en straff som ble vedtatt med en gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Retten sender et viktig signal om at det ikke er nok å ha fine anti-korrupsjonsprogrammer hvis selv ikke lederne følger disse reglene, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Berømmer

Joly berømmer Økokrims innsats, og er spesielt imponert over at etterforskerne har samarbeidet med land som blant annet Libya. Dette er positivt for den generelle bekjempelsen av korrupsjon, mener Joly.

– Det tok ti år fra Verdensbanken begynte å jobbe mot korrupsjon til det ble straffbart. Nå har Yara-saken også vist hvordan de juridiske instrumentene fungerer, at lovene er blitt strengere og at land er blitt bedre til å samarbeide i slike saker, sier Joly.

Hun legger til at dommen vil få konsekvenser internt i selskaper både i Norge og internasjonalt når det gjelder internt ettersyn med selskapenes etiske retningslinjer.

Amerikanske tilstander

Universitetslektor Birthe Eriksen ved Norges Handelshøyskole trekker linjer til amerikansk rettsvesen i måten tingretten har vurdert bevisene mot de fire tiltalte på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er stor oppmerksomhet rundt hvordan de har vært i posisjon til både det å motta informasjon og mulighet til å stoppe de straffbare forholdene. Dette er veldig interessant og i samsvar med internasjonal rettsutvikling når det gjelder hvilke forventninger man kan ha til toppledere, sier Eriksen til Dagens Næringsliv.

Professor Karl Ove Moene ved samfunnsvitenskapelig fakultet på Universitetet i Oslo tror dommen mot de fire topplederne vil bli lagt merke til.

– Denne dommen kan ha en slik effekt at internasjonale selskaper som skal gjøre forretninger i Norge, ser at her til lands blir folk dømt for korrupsjon, da vil de kunne tenke at i Norge skal de ikke forsøke på den slags, sier Moene til E24.