Grekerne frykter fremtiden

– Ingen penger. Intet håp.

Arbeidsledige Chris Bakas (28) står ved en minibank i sentrum av Aten og gir overfor AFP uttrykk for frykten mange grekere føler.

I supermarkedene har hyllene begynt å tømmes. Folk står i lange køer for å fylle bensin. Ingen får ut mer enn 60 euro i minibankene, og banker og børs holder stengt hele uka.

– Ingen vet hva som vil skje fremover. Dette er en genuint uklar og ekstremt usikker situasjon, sier Pål Foss, gjesteforsker i økonomi ved universitetet i Aten.

Bakgrunn: Hellas betaler ikke IMF-avdrag tirsdag

Kaos

Kaoset er et faktum etter at den venstreorienterte regjeringen trakk seg fra forhandlingene med kreditorene i EU og IMF.

I stedet for å fortsette diskusjonen om hvilke reformer og kutt landet skal gjennomføre i bytte mot en forlengelse av landets låneprogram, bestemte statsminister Alexis Tsipras seg for å legge kreditorenes vilkår frem i en folkeavstemning søndag.

Men allerede tirsdag utløper låneprogrammet, og europeiske børser faller i frykt for konsekvensene. Tirsdag forfaller dessuten over 1,5 milliarder euro i avdrag til Det internasjonale pengefondet IMF, penger grekerne ikke kommer til å betale innen fristen.

Les også: Eks­per­ter: Sjansen er 50-50 for «grexit»

Advarsel

EU ber grekerne stemme ja i folkeavstemningen, mens regjeringen ber dem stemme nei. Resultatet kan bli en uttreden av det europeiske valutasamarbeidet, i Brussel kalt grexit.

– Et nei vil bety at Hellas sier nei til Europa, advarer EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.

Men ekspertene strides. På sikt vil det være best for Hellas å forlate eurosonen, mener økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole.

– En eller annen gang må de ta tyren ved hornene. Eurosonen var aldri liv laga for Hellas, sier han til NTB.

Professoren tror en umiddelbar og dramatisk forverring vil bli fulgt av styrket konkurranseevne og handelsoverskudd etter gjeldssanering.

– Glem det

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets håper derimot grekerne vil si ja.

– En grexit vil føre til at oppryddingen i det greske systemet vil stoppe opp. Det trenger presset fra sterke institusjoner som IMF. At de skal greie oppryddingen selv – glem det, sier Juel, som frykter en dramatisk forverring av situasjonen for den jevne greker.

– Folk vil miste sparepengene sine, og lønningene vil falle kraftig. Det vi har sett av innstramminger til nå, er bare vorspielet, mener han.

Slåss

EU og Hellas slåss nå om ettermælet etter det overraskende bruddet.

Tsipras mener grekerne er utsatt for utpressing. Mens Juncker er bitter på Tsipras og mener tilbudet fra kreditorene var «balansert og rettferdig».

– Å spille ett demokrati ut mot 18 andre er ikke det greske demokratiet verdig, sier han om tautrekkingen innenfor eurogruppen.

– Oppriktighet er en avgjørende del av å vise god tro og troverdighet i forhandlinger, svarer den greske talspersonen Gabriel Sakellaridis.

Les også: Aten-børsen stenger i halvannen uke

Kompromiss

Den europeiske sentralbanken (ESB) har inntil videre besluttet å opprettholde nødfinansieringen av greske banker. Men nødfinansieringen kommer ikke til å øke i takt med uttakene, noe som er årsaken til at de greske bankene må stenge.

Noen bankfilialer åpner trolig torsdag, men bare for å betale ut pensjoner, sier en regjeringskilde til Reuters.

Nye forhandlinger kan kun skje etter folkeavstemningen, mener Tysklands statsminister Angela Merkel.

– Vi må finne et kompromiss, sier hun ifølge DPA, men hun mener Hellas ikke har ønsket å oppnå et slikt kompromiss.

– Døren er fortsatt åpen for forhandlinger, sier eurosjef Jeroen Dijsselbloem.