Juncker advarer grekerne
Det handler om et ja eller nei til Europa, advarer EU-toppen Jean-Claude Juncker før grekernes folkeavstemning.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Utviklingen av Hellas-krisen
* 2008: Hellas rammes hardt av den europeiske gjeldskrisen som følger etter finanskrakket på Wall Street i USA.
* 2009: Regjeringen kunngjør at Hellas i årevis har hatt langt høyere budsjettunderskudd enn oppgitt. Blir ekskludert fra internasjonale lånemarkeder.
* 2010: Hellas er på randen av økonomisk kollaps. Landet får de første kriselånene fra Det internasjonale pengefondet (IMF), Den europeiske sentralbanken (ESB) og EU-kommisjonen, den såkalte troikaen. Til gjengjeld må Hellas gjennomføre smertefulle kutt i offentlige utgifter. I alt har Hellas fått rundt 264 milliarder euro i kriselån etter dagens kurs.
* 2010-2014: Gresk økonomi krymper med nesten en firedel, mens arbeidsløsheten stiger til over 25 prosent.
* 2012: Frykt for at Hellas vil forlate eurosonen – en såkalt «grexit» – og dra med seg land som Spania og Italia i dragsuget. EU får på plass en mekanisme for håndtering av finanskriser i medlemslandene.
* Januar 2015: Parrtiet Syriza vinner valget i Hellas med løfter om å få på plass en avtale med EU om gjeldssletting.
* Februar 2015: Partene blir enige om forlenge låneavtalen med fire måneder.
* Juni 2015: Hellas og EU blir ikke enige om en avtale om å forlenge kriselånene.
(Kilder: New York Times, NTB) (©NTB)
– Et nei vil uansett hva spørsmålet er, bety at Hellas sier nei til Europa, sier Jean-Claude Juncker før grekerne skal til urnene søndag.
Slipset var blått og hvitt, men ellers var det lite sympati å spore med den greske regjeringen da EU-kommisjonens president møtte et tettpakket presserom i Brussel mandag.
Les også: Aten-børsen stenger halvannen uke
– Det vil være klokt av den greske regjeringen å si sannheten, sa en beinhard Juncker.
Han mener fortsatt tilbudet fra kreditorene i EU og IMF til Hellas om reformer og kutt mot et forlenget låneprogram var balansert og sjenerøst. Og stiller seg uforstående til at grekerne valgte å gå fra forhandlingsbordet fredag kveld.
Den greske regjeringen vil først legge fram vilkårene for grekerne i en folkeavstemning.
Kutt
– Det er ingen lønnskutt i denne pakken, det er ingen pensjonskutt i denne pakken. Den handler om å modernisere offentlig sektor og byråkrati i Hellas, mener Juncker.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan avfeier kritikken om at EU og de andre kreditorene er urimelige, har stilt ultimatumer og drevet utpressing av Hellas.
– Noe av dette vil gjøre vondt på kort sikt, men pakken baner en vei fremover, mener han.
– Det greske folk må vite hva sannheten er, hva som faktisk var på bordet, alle elementene vi har diskutert, sier Juncker.
Si ja
EU-toppen ber grekerne om å stemme ja i søndagens folkeavstemning om vilkårene kreditorene stiller til grekerne, selv om det ikke lenger ligger noe offisielt tilbud på bordet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan insisterer på at målet er å holde grekerne i eurosonen og «den europeiske familien», men han kom ikke med noe nytt forslag da han stilte på talerstolen mandag.
Les også: Greske banker holder stengt i seks dager
Forrådt
EU-kommisjonens sjef mener han personlig har gjort alt han kan for å få til en avtale. Og han legger ikke skjul på at han er skuffet over Hellas' statsminister Alexis Tsipras.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Etter alt jeg har gjort, og etter alt EU-kommisjonen har gjort, føler jeg meg litt forrådt, sier Juncker.
– Ledere i andre land har vist ansvar og gjennomført innstrammingstiltak. De har gått gjennom store vanskeligheter og gjort store ofre. Det eneste som gjenstår nå, er å få til en rettferdig og balansert avtale med Hellas.
